Forstoppelse er ikke en stemningslidelse
Ny retningslinje "Kronisk forstoppelse"
Omtrent 10 til 15 prosent av tyske voksne lider av kronisk forstoppelse. Særlig kvinner sliter med oppblåsthet, metthetsfølelse og en forstyrret tømming av avføringen. German Society for Digestive and Metabolic Diseases (DGVS), sammen med German Society for Neurogastroenterology and Motility (DGNM), har nå publisert retningslinjer om kronisk forstoppelse. For en effektiv terapi anbefaler ekspertene bruk av et trinn-for-trinn-skjema: starter med en fiberrik diett, spenner behandlingsplanen fra å ta ulike medisiner til kirurgi."Anbefalingen for kirurgi er selvfølgelig det absolutte unntaket," forklarer retningslinjekoordinator Dr. medisinsk Viola Andresen, overlege ved Medisinsk klinikk ved Israelitic Hospital, Hamburg. Fjerning av tykktarmen eller bruk av tarmpacemaker vil bare være et alternativ – om i det hele tatt – for noen få pasienter som lider av den alvorligste formen for forstoppelse, en såkalt intestinal lammelse, og som ingen annen behandling kan hjelpe for. .
I følge den nye retningslinjen er kronisk forstoppelse tilstede når pasienter har lidd av «utilfredsstillende avføring» i minst tre måneder og to andre nøkkelsymptomer oppstår. Disse kan for eksempel være «sterk belastning», «klumpete hard avføring» eller «subjektivt ufullstendig evakuering».
Ved valg av terapi er det viktig å skille mellom en mekanisk eller funksjonelt forårsaket avføringsforstyrrelse og en transportforstyrrelse i tarmen; hvor begge også kan eksistere sammen. Som en grunnleggende terapi anbefaler trinn-for-trinn-planen først å sjekke livsstilen din: pasienten bør spise en fiberrik diett, drikke nok og trene regelmessig. – Å supplere kostholdet med psylliumskall og hvetekli er absolutt verdt et forsøk, forklarer Andresen. Anbefalingene for drikke- og treningsvaner har imidlertid sine begrensninger: «Å drikke mer enn halvannen til to liter om dagen eller trene for mye har vist seg å ikke ha noen terapeutisk effekt», sier forskeren.
Hvis endringen i livsstil og kosthold ikke fører til ønsket suksess, har legene nå en rekke medisiner til rådighet. Ved tarmtransportforstyrrelser anbefaler forfatterne av retningslinjen ulike medikamenter fra feltet klassiske avføringsmidler (makrogol, bisacodyl, natriumpicosulfat) som førstevalg, som blant annet sørger for at avføringen blir mer flytende og fyldigere. og tarmen stimuleres som et resultat. Disse preparatene kan også brukes på lang sikt.
Alternativt kan sukker eller "antrakinoner" vurderes, mens saltbaserte midler og oljer er mindre anbefalt på grunn av mulige bivirkninger. – Ved behov må pasienten endre preparatet eller prøve en kombinasjonsbehandling, forklarer Andresen. Hvis disse tiltakene ikke er tilstrekkelige, er bruk av prokinetikk fornuftig. Dette er legemidler som stimulerer tarmens bevegelse direkte i tarmens nervesystem. Ved avføringsforstyrrelser brukes i tillegg til målrettet terapi for avføringsforstyrrelsene avføringsstikkpiller eller klyster for å støtte dem.
Med retningslinjen gjør DGVS det mulig for leger og pasienter å motta behandling basert på de siste vitenskapelige funnene. – Det er vår bekymring at kronisk forstoppelse blir tatt på alvor som en sykdom, fordi det ofte er forbundet med svært høye nivåer av lidelse, forklarer Andresen. «Det utbredte synet om at det er en banal – muligens selvpåført – psykisk lidelse er nå blitt vitenskapelig tilbakevist.»
litteratur:
S2k-retningslinje for kronisk forstoppelse: definisjon, patofysiologi, diagnostikk og terapi, felles retningslinje for German Society for Neurogastroenterology and Motility (DGNM) og German Society for Digestive and Metabolic Diseases (DGVS)
Z Gastroenterol 2013; 51(7): 651-672, Georg Thieme Verlag, Stuttgart.
Retningslinjene på Internett: http://www.dgvs.de/2659.php
Kilde: Berlin [ DGVS / DGMN ]
