Klar for bærekraftig insekt snacks? ;-)
Kan også brukes i kjøttindustrien! Insektburgere, stekte gresshopper osv.: Studenter ved Universitetet i Hohenheim undersøker unges holdninger. Sammenlignet med kjøtt eller meieriprodukter er den økologiske og klimabalansen utmerket. Artspassende holdning? Ikke noe problem! Insekter kan også overbevise når det gjelder ernæringsfysiologi takket være deres høye proteininnhold og verdifulle mikronæringsstoffer. Likevel er det fortsatt mange forbehold her i landet mot inntak av melorm, gresshopper o.l Grunn nok til at studenter ved Universitetet i Hohenheim i Stuttgart ser nærmere på temaet i «Vitenskapsåret 2020 – Bioøkonomi». Som alternative proteinkilder kan insekter gi et viktig bidrag til morgendagens bærekraftige økonomi. Som en del av et Humboldt reloaded prosjekt undersøkte de nærmere hvor åpne medstudenter fra ulike kurs er for dette.
Hvorfor spiser så mange mennesker reker, men ikke gresshopper? Jessica Bartholomä, som studerer ernæringsvitenskap ved Universitetet i Hohenheim, har jobbet med dette spørsmålet helt siden hun så en rapport om de økologiske fordelene med spiselige insekter.
— Det ser ikke ut til å være smaken i seg selv, mener bachelorstudenten. Hun har allerede gjort selvtesten: «Hvordan insekter smaker avhenger først og fremst av måten de tilberedes på. Sprøstekte og krydrede, de kan for eksempel være en velsmakende snack. Nudler laget med insektmel har derimot knapt noen egen smak.»
Fornøyelse er et spørsmål om sinnet
Mens forbruket av insekter her i landet ikke minst er forbundet med avskytester på TV, er insekter en tradisjonell del av menyen i mange regioner i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Rik på protein, men også på for eksempel jern og vitamin A, kan de gi et viktig bidrag til et balansert kosthold.
«Jeg tror at med tanke på klimakrisen og den økende verdensbefolkningen, kan insekter også spille en viktig rolle i bærekraftig og sunn ernæring for oss i fremtiden. Enkeltprodukter som burgerkaker eller pasta har allerede kommet inn i butikkhyllene. Jeg er interessert i om og hvordan holdningen til slike nisjeprodukter endrer seg, sier Jessica Bartholomä.
Et nåværende Humboldt-reloaded prosjekt ved Institutt for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Hohenheim handler om akkurat dette spørsmålet. Først fikk studentene en oversikt over forskningssituasjonen i et omfattende litteratursøk. Studentene utviklet deretter sin egen nettbaserte undersøkelse sammen med prosjektveileder Sandra Flory.
Skepsisen råder fortsatt
Totalt deltok 140 personer mellom 19 og 35 år i den anonyme undersøkelsen: 35 studenter hver fra ernærings-, samfunnsvitenskapelige, tekniske og naturvitenskapelige kurs (inkludert landbruksvitenskap og medisin).
«Vi hadde faktisk antatt at studenter ved ernæringsvitenskap ville være spesielt åpne for temaet. Faktisk dukket imidlertid det motsatte bildet opp: bare 3,6 % oppga at de hadde spist insekter før. Innen samfunnsvitenskap er andelen derimot 40 %, melder prosjektleder Sandra Flory.
Når det gjelder spørsmålet om å integrere insekter i hverdagsernæringen, er poenget at viljen til studentene i alle kurs er like behersket: på en skala fra 1 (= slett ikke klar) til 5 (= definitivt). Gjennomsnittlig aksept verdier for alle fire gruppene mellom 2,0 og 2,25.
Øyet spiser
Ulike typer insekter har ulik appetittvekkende effekt på de spurte elevene: for eksempel avviste 99 % av forsøkspersonene kakerlakker, mens 50 % kunne tenke seg å spise gresshopper og gresshopper. På den annen side avviser 35 % å spise alle slags insekter.
Administrasjonsformen spiller også en avgjørende rolle for mange elever: 33,6 % oppga at de kun ønsket å konsumere insekter i bearbeidet form. Burgerpatties oppnådde de høyeste akseptverdiene, etterfulgt av insektmel og nudler. På den annen side var undersøkelsesdeltakerne litt mindre mottakelige for brød, kjeks eller kapsler med insekter.
«36 % av de spurte er villige til å spise hele insekter stekt. Men bare 6,5 % av de spurte insisterte på at de bare ønsket å spise insekter i synlig form, legger Jessica Bartholomä til.
Motiv Nysgjerrighet råder
Deltakerne i Humboldt reloaded-prosjektet ønsket også fra fagene sine å vite hvorfor de ville bestemme seg for å spise insekter. Med en godkjenningsvurdering på 64 % veier nysgjerrigheten klart opp dette. Miljøvern og dyrevern kommer derimot på andreplass med 46 % og kun 17 % av de spurte elevene ga helse som det avgjørende motivet.
– Resultatene av prosjektet er ikke representative. For i sammenheng med Humboldt reloaded-prosjektet var fokuset i utgangspunktet på å filtrere ut egnede metoder og fokuspunkter. Studentene ble kjent med en komplett forskningsprosess, forklarer prosjektleder Sandra Flory. «Allikevel gir de innhentede dataene et førsteinntrykk. Det ville vært interessant i fremtiden å forstørre utvalgsstørrelsen eller for eksempel å sammenligne den med andre aldersgrupper eller sosiale miljøer.»
Temaet skal utdypes blant annet som en del av Humboldt reloaded Summer School «FUTURE LABS – Redesigning Life» i september. Deretter får studentene mulighet til å diskutere spiselige insekters potensial for ernæring for mennesker og dyr med internasjonale eksperter, med hensyn til bærekraft og ernæringsaspekter.
Bakgrunn: Humboldt lastet inn på nytt
Humboldt reloaded reform-prosjektet har som mål å få studenter begeistret for realfag helt fra starten. Studentene arbeider i små forskningsgrupper med optimal veiledning. Prosjektene gjennomføres i blokker eller i løpet av semesteret over ett til to semestre. Humboldt reloaded ble lansert i 2011. I 2014 tildelte Donors' Association for German Science og University Rectors' Conference Prof. Martin Blum, som initiativtaker til Humboldt reloaded, ble tildelt Ars legendi-prisen for fremragende undervisning. Det føderale departementet for utdanning og forskning (BMBF) finansierer Humboldt reloaded i den andre finansieringsperioden fra 2016 til 2020 med rundt 7,5 millioner euro gjennom Teaching Quality Pact.
BAKGRUNN: Vitenskapsåret 2020|21 – Bioøkonomi
I 2020 og 2021 vil Vitenskapens år sette fokus på bioøkonomien – og dermed på en bærekraftig, biobasert økonomi. Det handler om å produsere og bruke naturlige materialer og ressurser på en bærekraftig og innovativ måte, og dermed erstatte fossile og mineralske råvarer, gjøre produktene mer miljøvennlige og ta vare på biologiske ressurser. Dette er mer nødvendig enn noen gang i tider med klimaendringer, en voksende verdensbefolkning og en drastisk nedgang i arter. Science Year Bioeconomy organisert av Federal Ministry of Education and Research (BMBF) setter temaet i søkelyset.
Bioøkonomien er hovedtemaet ved University of Hohenheim i forskning og undervisning. Det knytter sammen landbruks-, natur- og økonomivitenskapelige fakulteter. I Bioeconomy Science Year informerer University of Hohenheim eksperter og allmennheten om emnet i en rekke arrangementer.
