GS1 Tyskland lanserer en ny tjeneste som tester driftssystemer for sporbarhet. Dagligvaregrossist er det første selskapet i Tyskland som har bestått tilsynet.

1.   0 kommentar
2.   2444 ganger vist

QmVyaWNodCBiZXN0w6R0aWd0OiBaYWhsIGRlciBTYWxtb25lbGxlbi1Gw6RsbGUgYmVpbSBNZW5zY2hlbiBrb25udGUgZHVyY2ggRVUmIzgyMDk7TWHDn25haG1lbiBpbm5lcmhhbGIgdm9uIGbDvG5mIEphaHJlbiBiZWluYWhlIGhhbGJpZXJ0IHdlcmRlbg==

Ifølge en rapport halverte EU-tiltak nesten antallet salmonellatilfeller hos mennesker på fem år, fra 196 000 i 2004 til 108 000 i 2009. Sammendragsrapporten om zoonoser i EU 2009 ble publisert av European Food Safety Authority (EFSA) og European Centre for Disease Prevention and Control (ECDC). Prestasjonene som er skissert i denne rapporten går tilbake til 2003, da Europaparlamentet og rådet vedtok en forordning som startet implementeringen av forbedrede Salmonellakontrollprogrammer i alle medlemslandene. Det ble satt mål for reduksjon av salmonella i fjørfeflokker (f.eks. verpehøner, slaktekyllinger og kalkuner) og medlemsstatene innførte kontrollprogrammer og handelsrestriksjoner på produkter fra infiserte flokker.

1.   0 kommentar
2.   2288 ganger vist

Kjønnet til den fremtidige kyllingen kan ennå ikke sees i et høneegg. Leipzig-forskere og tverrfaglige partnere utvikler for tiden metoden deres, som nettopp har blitt patentert to ganger, for tidligst mulig kjønnsbestemmelse. "Med endokrinologiske metoder kan vi gjøre dette fra den åttende inkubasjonsdagen. Men vi ønsker å gå enda lenger og oppnå en kjønnsdiagnose på det ikke-inkuberte egget som fortsatt kan brukes," sier Maria-Elisabeth Krautwald-Junghanns, professor ved instituttet. Fakultet for veterinærmedisin ved Universitetet i Leipzig og koordinator for forskningsprosjektet.

Ifølge veterinæren ved Klinikk for fugler og reptiler er det ikke noe annet husdyr hvor spesialiseringen bruksmessig har nådd et nivå som kan sammenlignes med kyllinger. Haner fra raser som er avlet for å legge egg finner ingen kjøpere og er derfor rett og slett overflødige. Det er grunnen til at mer enn 40 millioner nyklekkede hannunger blir drept hvert år bare i Tyskland. Den rutinemessige avlivingen påvirker alle områder av verpehøneoppdrett, inkludert den økologiske sektoren. – Dette er et problem med sosiopolitiske implikasjoner, både fra et dyrevelferdssynspunkt og for næringen, sier Krautwald-Junghanns.

1.   0 kommentar
2.   2726 ganger vist

Bakterier som Salmonella infiserer vertscellene deres via nållignende forlengelser, som de bygger opp i stort antall under et angrep. Med nyutviklede metoder for kryo-elektronmikroskopi, var wienerforskere ledet av Thomas Marlovits i stand til å løse strukturen til dette infeksjonsapparatet på et nesten atomnivå. Kunnskapen om den nøyaktige planen bør hjelpe til med utviklingen av legemidler som forhindrer infeksjonen.

1.   0 kommentar
2.   2500 ganger vist

Sporbarhet av kjølt og frossen mat for større sikkerhet

Uansett hvor fjærfe eller fisk kommer fra, bidrar friskhet og matkvalitet direkte til kundetilfredshet. For å sikre dette må alle i forsyningskjeden samarbeide. Det EU-finansierte forskningsprosjektet CHILL-ON tilbyr ny teknologi for en mest mulig sporbarhet langs forsyningskjeden.

1.   0 kommentar
2.   2582 ganger vist

DIL-serien med seminarer om kjøtt- og pølseprodukter har etablert seg

Med den andre utgaven av seminaret organisert av det tyske instituttet for matteknologi (DIL), ble suksessen med den første utgaven året før gjentatt. 60 deltakere fra inn- og utland kom til Quakenbrück for å finne ut om den aktuelle utviklingen i produksjonen av kjøtt- og pølseprodukter. Den påfølgende produktsmakingen viste at den kunnskapen som ble gitt, kan omsettes umiddelbart og fører til smakfulle kjøtt- og pølseprodukter.

Ny teknologi for nye markeder

Arrangementet ble åpnet i oktober i fjor med bidrag fra DIL instituttdirektør Dr. Volker Heinz om emnet "New Technologies for New Markets". Produktvennlige og energieffektive prosesser ble presentert, hvis mekanismer har vært kjent og testet i lang tid, og som i økende grad er rettet mot en applikasjon i industrien. Et eksempel er høytrykks teknologi. Målet med å behandle mat med hydrostatisk trykk er ofte bevaring samtidig som de verdifulle ingrediensene bevares. Denne teknologien brukes også i strukturering av produkter, i sammenheng med bioteknologiske anvendelser og i funksjonalisering av mat. Støtbølgeteknologi er derimot en prosess der hydrodynamiske trykkbølger brukes målrettet for å utøve mekanisk påvirkning på biologisk vev og andre faste stoffer. På denne måten kan for eksempel modning og mørning av biff akselereres slik at produktkvaliteten økes og distribusjons- og lagringskostnadene reduseres. Teknologien som bruker pulserende elektriske felt kan for eksempel brukes til å inaktivere mikroorganismer og dermed som en prosess for konservering. Sauser, krydder, marinader og blod er eksempler på bruksområder. Fordelene med denne prosessen er redusert energiforbruk og beskyttelse av produktet.

1.   0 kommentar
2.   3168 ganger vist

«Noen tiltak bør revurderes»

Når dyr slaktes er det mange biprodukter som ikke lenger brukes av mennesker som mat eller er uegnet til konsum. Opptil 50 prosent av dyret brukes ikke som mat, og trenden er stigende. Når det gjelder sau, går for eksempel 52 prosent av det slaktede dyret inn i næringskjeden og 48 prosent til deponering. Veterinær folkehelseseminar om «(gjen)bruk av biprodukter fra slakteri» fant sted ved University of Veterinary Medicine Hannover Foundation. Representanter fra vitenskap, politikk og industri diskuterte mulighetene en opphevelse av det totale fôringsforbudet ville gi. 260 deltakere deltok på arrangementet, så det var fullbooket.

Frem til BSE-krisen i 2000 var animalske biprodukter brukt som dyrefôr et positivt eksempel på fornuftig videreforedling i flere tiår. Det absolutte fôrforbudet var en del av BSE-kontrollstrategien. "De delene av et slaktet dyr som ikke brukes som mat inneholder også energi og verdifulle næringsstoffer," sa professor Dr. Josef Kamphues, leder av Institutt for dyreernæring ved Universitetet for veterinærmedisin Hannover og en av arrangørene av konferansen. «For år 2050 er det spådd en verdensbefolkning på rundt ni milliarder mennesker. Kan vi på denne bakgrunn klare oss uten slakteribiprodukter som proteinkilde?» spurte han på konferansen. En stor del av proteinet som tilføres dyr i Tyskland i dag kommer fra importert soya. Er det ikke mer fornuftig å bruke proteinkilder som er tilgjengelig lokalt? I tillegg er animalske proteiner av høyere kvalitet. Rundt 150.000 300.000 tonn animalsk protein er tilgjengelig i slakteribiprodukter fra griser og kyllinger i Tyskland. Det tilsvarer 350.000 til XNUMX tonn soya. En annen globalt begrenset ressurs er fosfor. I landbruket brukes det i gjødsel- og dyrefôrproduksjon, men behovet for fosfor øker også utenfor landbruket. Likevel går enorme mengder fosfor tapt ubrukt, som i tidligere tider ble matet tilbake til dyrefôret via for eksempel beinmel. Selv om slakteribiprodukter fortsatt brukes som gjødsel i dag, kan ikke fosforet de inneholder brukes av plantene i denne formen og er derfor bortkastet, forklarte professor Dr. Ewald Schnug fra Julius Kühn Institute i sitt foredrag.

1.   0 kommentar
2.   2387 ganger vist

Footpad-dermatitt (FBD) er et allestedsnærværende problem i kalkunoppdrett som forårsaker betydelig økonomisk tap. Forskere fra universitetet for veterinærmedisin i Hannover har kommet en god del nærmere effektiv forebygging. De publiserte nylig resultatene sine i Journal of Animal Physiology and Animal Nutrition.

Målet med en fire uker lang studie var å finne ut i hvilken grad sykdommen kan dempes ved hjelp av fôrtilskudd. Effekten av biotin, sink og manan-oligosakkarider (MOS) ble undersøkt. Biotin og sink forbedrer sårheling, MOS som prebiotikum forbedrer allmenntilstanden til dyrene og immunsystemet. Halvparten av hver gruppe sto hele dagen på tørt sengetøy laget av trespon. De andre dyrene ble holdt på sengetøy med et konstant fuktighetsinnhold på 27 prosent i åtte timer om dagen.

1.   0 kommentar
2.   2451 ganger vist

TWVociBLbGFyaGVpdCBmw7xyIFZlcmJyYXVjaGVyIGJlaSBGbGVpc2NoZXJ6ZXVnbmlzc2VuIC0gSW50ZXJuYXRpb25hbGUgRExHLVF1YWxpdMOkdHNwcsO8ZnVuZyBmw7xyIFNjaGlua2VuICYgV3Vyc3QgaW4gRXJmdXJ0IGVyw7ZmZm5ldA==

"Formfleisch" er på alles lepper: Det som lenge har vært kjent og diskutert i tilfelle kokt skinke, blir nå i økende grad brukt i rå skinkeprodukter som lakseskinke eller nøtteskinke. Noen av disse produktene ble også testet som en del av den internasjonale skinke- og pølsekvalitetsprøven som ble gjennomført av DLG (German Agricultural Society) testsenter for mat i februar 2011 i Erfurt messesenter. Nå gjelder det proaktivt å gi informasjon om de innovative teknologiene som brukes i kjøttindustrien i dag og utdanne forbrukerne om at støpt kjøtt kan være produkter av høy kvalitet. Forbrukerne må imidlertid få muligheten til å skille tydeligere mellom tradisjonelle stykkvarer og et samlet produkt. Dette er foreløpig ikke tilfelle. Dette er grunnen til at nye regler om betegnelse er helt nødvendige. De bør inkluderes i retningslinjene for kjøtt og kjøttprodukter.

Trenden er tydelig: Kjøttprodukter som tilbys i selvbetjeningspakker er veldig populære blant forbrukerne. Spesielt når det gjelder selvbetjeningspakket skinkeskiver og terninger, forventer forbrukerne nå produkter som er like i form og størrelse, dvs. produkter som ser like ut. "Forbrukerne vil også ha bindevev og fettfri rå skinke i skiver eller terninger," rapporterer professor Dr. Achim Stiebing, som er vitenskapelig leder av DLG-kvalitetstesten for rå kjøttprodukter. Denne utviklingen fører til at store skinker, som også vil kunne selges alene, i moderne produksjon blir kuttet opp for å bli frigjort fra fett og bindevev. Deretter settes bitene sammen igjen. "Sammensetningen av de enkelte delene i sluttproduktet kan oppnås gjennom forskjellige prosesser (bindingssystemer). Strukturdannende enzymer som transglutaminase brukes. Dette er et enzym som også forekommer naturlig i den menneskelige organismen. Andre teknologier fungerer i henhold til art. De rå pølsestripene for å oppnå en binding mellom kjøttbitene. Etter passende modning / tørking kuttes skiver eller terninger fra de store bitene.

1.   0 kommentar
2.   2675 ganger vist

BfR publiserer to rapporter om resistenssituasjonen i ulike grupper av bakterier

Mellom 2000 og 2008 testet de nasjonale referanselaboratoriene for salmonella og for antibiotikaresistens ved Federal Institute for Risk Assessment (BfR) salmonella-isolater fra diagnostiske innleveringer for antibiotikaresistens og evaluerte dem i henhold til epidemiologiske kriterier. Isolatene kom først og fremst fra dyr og mat, men også fra dyrefôr og miljø. Av de 33.625 48 isolatene var 35 prosent resistente mot minst én antibiotikaklasse og 2009 prosent var resistente mot mer enn én klasse. Resistensratene var betydelig høyere for isolater fra husdyr og mat. En annen, nå representativ, studie fra XNUMX bekrefter resultatene for Salmonella og kommer til lignende resultater for Escherichia coli og Campylobacter. "Resistens i patogener hos dyr og på mat er et alvorlig problem i forbrukernes helsevern," sier BfR-president professor Dr. dr Andrew Hensel. Infeksjoner med resistente patogener kan forlenge og komplisere sykdomsforløpet hos mennesker. De kan kreve sykehusinnleggelse og kan i visse tilfeller være livstruende.

Salmonella er en av de vanligste årsakene til matbårne infeksjoner hos mennesker. Den såkalte salmonellose viser seg vanligvis i kvalme, oppkast og diaré. Friske mennesker kommer vanligvis over dette i løpet av få dager, men infeksjonen kan også ta et alvorlig forløp hos immunsvekkede pasienter, eldre og barn. Behandling med antibiotika kan da være nødvendig.

1.   0 kommentar
2.   2423 ganger vist

Mat skal være deilig, sunn og bærekraftig produsert. Forskere jobber med nye metoder for å bruke så mange komponenter av planter som mulig til ernæring. I fremtiden vil plantebaserte ingredienser kunne erstatte dyrebaserte råvarer. Lupinfrø kan brukes til for eksempel å lage delikate pølser med lite fett.

I land som Kina eller Brasil øker kjøttforbruket dramatisk. Det globale forbruket av rødt kjøtt har firedoblet seg siden 1961. Mat- og landbruksorganisasjonen til FNs FAO forventer at den globale kjøttproduksjonen vil dobles innen 2050 på grunn av økende velstand. Dette reiser spørsmålet om kloden vår, med sine begrensede dyrkbare ressurser, fortsatt vil kunne dekke alle behov i fremtiden.

1.   0 kommentar
2.   2936 ganger vist