Varmestress påvirker griser, storfe og fjærfe
Klimaendringer fører også til lengre og varmere varmeperioder i Tyskland. Somrene 2018, 2019 og 2020 har nærmest «brent» seg fast i det nasjonale minnet. Ekstreme temperaturer belaster ikke bare mennesker, men også husdyr. Dyreeiere må svare. Innen 2030 har EU som mål å redusere klimagassutslippene til 55 prosent under 1990-nivået. Redusering av CO2-utslipp anses som et sentralt element i kampen mot klimaendringer. Avgjørelsen er ambisiøs, men etterlater ubesvarte spørsmål om hvordan målet kan nås. Konsekvensene av klimaendringer gjenspeiles i stigende temperaturer og samtidig hyppigere ekstreme værforhold.
Selv om prognosene forutsier at den årlige nedbøren vil forbli uendret, vil fordelingen endres. Det forventes høyere vinter- og lavere sommernedbør. I tillegg tørker jorda ut raskere ved høye temperaturer om sommeren. Dette har direkte konsekvenser for landbruket. Spørsmålet om været er like gammelt som jordbruket. Bønder må imidlertid reagere på de stadig mer ekstreme forholdene forårsaket av klimaendringer eller global oppvarming med nye konsepter. Dette gjelder også husdyrhold.
Varme ødelegger appetitten
I ekstreme værsituasjoner blir det vanskelig å få med nødvendige fôrmengder inn i fjøset. Dette har direkte innvirkning på grunnfôrforsyningen til storfe. Det har allerede vært flaskehalser her tidligere på grunn av manglende vekst. Fôrkvaliteten lider også under ugunstige slakteforhold. Storfe, og spesielt melkekyr, reagerer på varmestress med lavere fôropptak og sviktende ytelse til helseproblemer som livmor- og jurbetennelse. Studier har vist at varmestress har en betydelig innvirkning, spesielt i forberedelses- og transittfasen.
Fjøsdrift er spesielt viktig i perioder med ekstrem varme. Storfedusjer finner derfor i økende grad veien inn i fjøs. Tilpasninger av fjøskonstruksjonen, som skyggelegging og luftstrøm, forbedrer fjøsklimaet. Siden behovet for vann for å regulere kroppens varmebalanse øker betydelig når det er varmt, må det være tilstrekkelig med drikkekar med passende strømningshastighet. For å dekke vannbehovet, går kyrne i vannkaret ni ganger om dagen i gjennomsnitt og drikker 18 til 25 liter vann per minutt. Kyr trenger rundt 120 liter vann hver dag, og betydelig mer om sommeren. Storfeavl går sin gang. For eksempel har visse avlsprogrammer som mål å kompensere for redusert ytelse forårsaket av varmestress gjennom økt proteineffektivitet eller å forbedre varmeavledning gjennom en kortere og jevnere pels.
Selv avkom etter varmestressede kyr er ofte forhåndsskadet og oppdrettstap oppstår. I prinsippet kan imidlertid kalver takle varme på opptil 26 grader så lenge de ikke utsettes for direkte sollys. Varmestress hos kalver kommer for eksempel til uttrykk ved at de står mer enn å legger seg eller puster tungt. Å regulere kroppstemperaturen koster energi, noe som har en negativ effekt på daglig vektøkning og immunforsvaret. I varme faser må man derfor være spesielt oppmerksom på stabil hygiene. Skygge og fri tilgang til ferskvann er avgjørende. Ytterligere stress som å flytte hus bør unngås hvis mulig eller flyttes til kjøligere tider på dagen.
Griser trenger kule hjørner
Kritiske temperaturer nås i svineoppdrett ved utetemperaturer fra 25 grader Celsius. Lettere dyr er mindre utsatt enn tyngre. Griser har kun noen få fungerende svettekjertler, og derfor er de avhengige av kjølige liggeflater. I tillegg avkjøler griser seg gjennom økt pust, noe som fører til vanntap og redusert fôropptak. Blod trengs for ytterligere avkjøling i ekstremitetene og det settes i gang en syklus som til slutt fører til undertilførsel av tarmcellene og økt permeabilitet i tarmen. I denne fasen er det viktig å mate dyret med så lite forurenset mat som mulig (mykotoksiner). Det har også vist seg nyttig å redusere råproteininnholdet, erstatte stivelsesinnholdet i fôret med fett som energikilde og senke råfiberinnholdet. Det stabile klimaet og dets kontroll, kjølingen samt tilstrekkelig tilførsel av perfekt vann er av særlig betydning.
I brunstfaser avtar også galtenes fruktbarhetsevne og grisingshastigheten hos purkene, og kullstørrelsene avtar. Purkene reagerer på høye temperaturer med fall i melkemengden og blir mer utsatt for sykdom. Disse og andre parametere har direkte innvirkning på lønnsomheten. Investeringer i for eksempel mikrobad, dusjer, kjølige liggeplasser eller forbedringer av klimaet i stallen har direkte positiv effekt.
Fjøskontroll er viktig
Fjærkre tåler varme best, selv om kyllinger ikke kan svette. For eksempel begynner varmestress hos ungt fjærfe ved rundt 30 grader. Verpehøner foretrekker 18 til 24 grader. Når kyllinger blir for varme, sprer de vingene sidelengs bort fra kroppen. Dette gjør at kjøligere luft kan nå huden under fjærdrakten og varm luft slipper ut. I tillegg avgir kyllinger varmen gjennom tunger og slimhinner. Når du puster med åpent nebb, frigjøres fuktighet og den resulterende fordampningskulden brukes til å kjøle ned. Høner reagerer på utbruddet av overoppheting ved å redusere eggproduksjonen.
Kompensasjon eller stresskompensasjon hos fjørfe er fullt mulig gjennom fôret. For eksempel reduserer reduserte råproteinnivåer metabolsk varmeproduksjon. Fôrtilsetninger og tilleggsfôr kan støtte stoffskiftet i den varme årstiden. Et nøkkeltall for den termiske belastningen til fjørfe er entalpien. Den angir det totale varmeinnholdet i luften og beregnes ut fra kombinasjonen av temperatur og fuktighet. Et kritisk område nås for eksempel ved en temperatur på 25 grader og en luftfuktighet på 80 prosent. Dette tilsvarer en entalpiverdi på 67 kJ/kg luft. Varmedød kan oppstå ved verdier på 72 kJ/kg luft.
Daglige stallinspeksjoner er også avgjørende i fjørfeoppdrett, på den ene siden for å sjekke tilstanden til dyrene, men også for å sjekke om båsteknologien fungerer som den skal.
