Aktuelle resultater av landbruksstatistikk presentert av DESTATIS-president Johann Hahlen

I mai 2003, fire år etter landbrukstellingen i 1999, gjennomførte vi igjen en stor telling av alle landbruks- og skogbruksbedrifter i Tyskland som en del av EUs landbruksstrukturundersøkelse. Over 420 000 bedrifter deltok i undersøkelsen. Eierne og forvalterne ga informasjon om produksjonsstrukturene og kapasiteten til gårdene deres og deres økonomiske og sosiale forhold. I dag informerer vi deg spesielt om strukturen og inntjeningssituasjonen til gårdene, de progressive konsentrasjonsprosessene i landbruket og utviklingen av økologisk landbruk. Resultatene er utarbeidet på forhånd og er derfor foreløpige.

1. Færre gårder

I de siste fire årene siden landbrukstellingen i 1999 har strukturendringene i jordbruksbedriftene fortsatt med uforminsket styrke. Omstillingsprosessen i tysk landbruk førte til en ytterligere betydelig nedgang i antall gårder fra 472 000 i 1999 til 421 400 i 2003. Antall gårder falt med 10,7 % på disse fire årene.

Den strukturelle endringen skjer først og fremst i det tidligere føderale territoriet. Her falt antall gårder med 441 % fra 600 til 11. Den svake økningen i landbruksbedrifter registrert i de nye føderale statene frem til 391 kunne ikke lenger fastslås i 300. Snarere fra 1999 til 2003 var det en liten nedgang fra 1999 2003 til 30 400 gårder.

Endringer i gårdsstørrelsesstruktur er en ekstern indikator på strukturendring i landbruket. Som tidligere er gårdene som gir opp i Tyskland hovedsakelig gårder med mindre enn 50 hektar med utnyttet jordbruksareal (UAA). For første gang er det imidlertid også en liten nedgang i gårder mellom 50 og 75 ha UAA. På den annen side økte antallet gårder med mer enn 75 ha UAA på landsbasis fra 41 700 i 1999 til 47 300 i 2003 (+12%). 9 900 av disse selskapene var lokalisert i de nye føderale statene. Som et resultat av den strukturelle endringen har små bedrifter en tendens til å bli eliminert fra produksjonsprosessen.

Gjennomsnittlig gårdsstørrelse øker til 40,5 ha UAA

I samsvar med det økende antallet større gårder, øker mengden land som brukes av gårder, spesielt i det tidligere føderale territoriet. I Tyskland i 1949/50 forvaltet ca 2,3 millioner jordbruksbedrifter gjennomsnittlig 8,5 ha UAA. I 2003 utgjorde gjennomsnittlig UA 421 400 gårder på 40,5 ha. Sammenlignet med 1999, da gjennomsnittlig arealtildeling av alle gårder var 36,3 ha UAA. tilsvarer en økning på nesten 12 %. I samme periode økte gjennomsnittsarealet av gårder i det tidligere føderale territoriet fra 26,1 ha til 29,4 ha. Den gjennomsnittlige gårdsstørrelsen i de nye føderale statene holdt seg derimot nesten stabil på 184,5 ha UAA i 2003. Dette skyldes gårdsstrukturen i de nye føderale statene med et relativt lite antall gårder med store arealer.

Den LF som er blitt fri som følge av virksomhetsnedleggelser brukes av de resterende virksomhetene, primært gjennom leieavtaler, til å øke areal. Som et resultat har eiendomsarealene under forvaltning en tendens til å reduseres. Andelen leid land i Tyskland økte fra 63 % i 1999 til 64 % i 2003. Den svake økningen kan blant annet forklares med den synkende andelen leid land i de nye føderale statene, som har falt fra 90 % til 85 % for første gang de siste fire årene (tidligere føderalt territorium: 54 %) .

2. Endring i arealbruk

I 2003 dyrket landbruksbedrifter i Tyskland rundt 17 millioner hektar UAA, inkludert rundt 12 millioner hektar dyrkbar jord (70 %) og 5 millioner hektar permanent gressmark (29 %). LF inkluderer også nesten 100 000 hektar med vingårder. Resultatet viser en ytterligere nedgang i samlet jordbruksareal med 95 500 ha eller nesten 1 % de siste fire årene. Innenfor LF økte andelen dyrkbar mark noe sammenlignet med permanent grasmark. Andelen vingårder holdt seg konstant.

Korndyrking er av største betydning i Tyskland. Allerede i 1950 utgjorde den 48 % av dyrkbar areal (6,7 millioner ha). I 2003 var det 58 % eller 6,9 millioner ha. Imidlertid er avlingene i dag omtrent tre ganger så høye som for 50 år siden på samme areal. Hvete, den mest dyrkede frukten, står nå for godt 3 % av dyrkbar jord med et dyrket areal på nesten 25 millioner hektar. Den nest viktigste korntypen er bygg med ca 2 millioner ha Mens dyrkingen av triticale har økt kontinuerlig med nesten 30 % de siste fire årene til 501 400 ha, dyrkingen av rug med 530 500 ha og havre (1950 samme). Dyrket areal som hvete) med 260 200 ha i vekstskifte fortsetter å gå ned.

Kornmaisdyrkingen økte med nesten 2003 % til 28 472 ha i 700. På grunn av den ekstraordinært tørre sommeren 2003 og den påfølgende lave veksten av grasmark, kan det antas at en betydelig del av dette arealet senere ble omgjort til fôrmais. Arealet under dyrking for fôrvekster fortsatte å synke i 2003 med rundt 8 % til 1,58 millioner ha. Arealet med brakkmark ble utvidet med vel 1999 % sammenlignet med 9 til 925 200 ha.

2003 kornavling mellom 14 % og 26 % lavere enn 1999

Høsteåret 2003 vil fremfor alt bli husket for den ekstreme tørrheten og varmen om sommeren. De ugunstige værforholdene resulterte i en veldig tidlig, samtidig modning av kornet. I tillegg førte vanskelige såforhold om høsten og høye vintertap på grunn av vårfrost til en forskyvning av dyrkingsgraden til fordel for sommerkorntyper, som er preget av lavere avling.

Når det gjelder gjennomsnittlig kornavling per hektar, oppnådde bøndene eksepsjonelt lave avlinger i 2003, selv sammenlignet med året før, som var preget av flom. Gjennomsnittlig avlingstap i forhold til 1999 utgjorde 14 % til 26 % avhengig av kornsort og var dermed dobbelt så høy som i regnåret 2002. Det ble fastsatt uforholdsmessige avlingsreduksjoner med et gjennomsnitt på -35 % for rug og triticale i de nye føderale statene. På grunn av den svært lette sandjorden og tørken var det ikke nok vann tilgjengelig for avlingene i mange regioner. Avlingene av raps og andre oljefrø var også betydelig lavere i Tyskland i 2003, ned 20 % sammenlignet med 1999.

Økningen i dyrkingen av rødvinsvarianter fortsetter

I 2003 var arealet under vinstokken 98 200 ha. Sammenlignet med 1999 gikk det ned med vel 3 %. 68 % av dette arealet er beplantet med hvite og 32 % med røde druesorter. I 1999 var andelen hvite druesorter 77 % og røde druesorter 23 %. Dette fortsatte den langsiktige trenden med å skifte varianter fra hvite til røde varianter. I 2003 ble det høstet 8,37 millioner hektoliter vinmost i Tyskland. Vinmosthøsten var rundt 32 % lavere enn i 1999. 2003-årgangen er preget av utmerket kvalitet. Av den totale mengden vinmost er 92 % egnet for produksjon av kvalitetsvin med predikat. I 1999 var dette bare 55 %.

3. Ytterligere nedgang i bedrifter med husdyr

Strukturendringen skjedde også i husdyrproduksjonen. Antall husdyrbruk har gått ned med rundt 1999 % siden 15. Også her var strukturendringen i det tidligere føderale territoriet mer alvorlig enn i de nye føderale statene. I mai 1999 var det fortsatt rundt 329 000 husdyrbruk i det tidligere føderale territoriet og 23 100 i de nye føderale statene. I 2003 hadde antallet falt med 15 % i det tidligere føderale territoriet og med 6 % i de nye føderale statene.

De viktigste grenene av landbruket husdyrhold i Tyskland er storfe- og svinehold. I forhold til disse selskapene var nedgangen i det tidligere føderale territoriet nesten dobbelt så høy som i de nye føderale statene. Bare i tilfellet med melkebrukene var den prosentvise nedgangen der høyere, selv om bare 4,3 % av melkekyrene, 7,3 % av storfeene og 5,7 % av svinefarmene er i de nye føderale statene.

Gårder med storfe har gått ned med nesten 17 % til 198 100 gårder de siste fire årene. Meieridrift, som var viktigere i det tidligere føderale territoriet, ble spesielt påvirket av dette, som registrerte en enda større nedgang på – 21 % til totalt 121 200 gårder. Grisefarmer gikk ned med 23 % fra 141 400 gårder i 1999 til 109 100 gårder i 2003.

Til tross for synkende antall husdyrhold var det ulike trender i husdyrtall. Antall storfe har gått ned på landsbasis med rundt 14,9 % fra 9 millioner dyr til 13,6 millioner dyr. Innen melkeproduksjon, den viktigste formen for storfehold i Tyskland, holdt bøndene 4,4 millioner melkekyr i 2003, 8 % færre dyr enn i 1999. I motsetning til dette økte antallet griser litt med 2 % til 26,6 millioner dyr i samme periode ( 1950: 14 millioner dyr). Fremfor alt økte antallet slaktegris med 3 % til 10,5 millioner dyr.

Progressiv konsentrasjon i husdyrhold

Den betydelige nedgangen i antall gårder og den mindre nedgangen i storfebestandene og den svake økningen i svinebestandene fører til økende individuell produksjonskapasitet. En stor konsekvens er en konsentrasjon av husdyrhold på stadig større besetninger.

Storfehold i besetninger på 100 eller flere dyr fortsetter å øke. Selv om flertallet av storfebøndene (2003 %) i 80 hadde besetninger på opptil 99 dyr, var bare 41 % av storfeet i gårder av denne størrelsesklassen. I motsetning til dette holdt en femtedel av gårdene med 100 eller flere storfe nesten 60 % av alt storfe registrert. I Tyskland har gjennomsnittlig antall storfe per gård økt fra 63 til 69 de siste fire årene. Det er betydelige regionale forskjeller i Tyskland. Mens gjennomsnittlig antall storfe i de nye føderale statene falt litt til 166 dyr, steg det i det tidligere føderale territoriet med 6 dyr til 61 storfe per gård. De spesielt store gårdene med 1 eller flere storfe ligger nesten utelukkende i de nye forbundsstatene og Niedersachsen.

Et lignende bilde viser seg for melkeproduksjon. Flertallet av tyske melkebønder (81 %) hadde husdyr med opptil 49 melkekyr. De utgjorde 47 % av alle melkekyr som ble holdt på gårder. Imidlertid var mer enn halvparten av alle melkekyr (53 %) i bare en femtedel av melkebrukene (19 %) med besetninger på 50 eller flere dyr. Gjennomsnittlig antall dyr har økt med 1999 dyr siden 4. I snitt i Tyskland i 2003 ble det holdt 35 melkekyr på hver gård. Et skille etter territoriell status viser at gjennomsnittlig antall melkekyr i de nye føderale statene med 164 kyr per gård er mer enn fem ganger så stort som i det tidligere føderale territoriet med 30 melkekyr per gård. I tillegg til den økende konsentrasjonen av storfebesetninger, er melkebruket, som er kvoteregulert, også preget av en stadig økende gjennomsnittlig melkeproduksjon per ku. I forhold til 50-tallet er dette nesten tredoblet (+ 270 %), siden 1999 med 16 %.

Ved slaktegrisehold var det en enda større konsentrasjon av husdyr i større enheter. I 2003 var for eksempel nesten en fjerdedel av alle slaktesvin på gårder med 1 000 dyr eller flere, selv om denne størrelsesklassen utgjorde i underkant av 2 % av slaktebedriftene. 64 % av svinebøndene hadde fortsatt slaktegrisebestander med inntil 49 dyr. Til tross for det høye antallet gårder ble kun 5 % av alle slaktegrisene talt på disse gårdene. Antall gårder med 50 eller flere slaktegris går også ned, men deres andel av slaktefarmene har vært økende i årevis. Den har økt fra 30 % i 1999 til 36 % i 2003. For Gårdsstrukturundersøkelsen 2003 holdt disse gårdene 95 % av slaktegrisene. Det var betydelige forskjeller i lagerstørrelser mellom de føderale statene. De større bestandene finnes i Niedersachsen, Nordrhein-Westfalen og de nye føderale statene. Gjennomsnittlig antall slaktegris per gård økte på landsbasis fra 98 i 1999 til 135 dyr i 2003. Både i det tidligere føderale territoriet og i de nye føderale statene økte gjennomsnittlig antall dyr med 36 dyr til 127 slaktegris og med 34 dyr til 283 slaktegris til. Dette skyldtes blant annet at en fjerdedel av de mindre gårdene med inntil 49 dyr gikk ut av produksjonen i perioden.

Det er også en trend mot større bestander innen avl og smågrisproduksjon. Med to tredjedeler av dyrene var avlspurkehold overveiende konsentrert i gårder med 100 og flere dyr. Likevel, som med slaktegrisene, er det små gårder som dominerer. 81 % av gårdene hadde besetninger med færre enn 100 dyr. Populasjoner med 1 og flere dyr var nesten utelukkende (000%) i de nye føderale statene og Niedersachsen. I disse gårdene ble totalt 97 % av avlspurkene talt. Gjennomsnittlig antall avlspurker på landsbasis har økt fra 32 til 50 dyr per gård de siste fire årene, hvorved verdien for de nye føderale statene med 67 avlspurker var mer enn fire ganger så høy som i det tidligere føderale territoriet (244) .

Konsentrasjonsprosessen er allerede mest avansert innen oppdrett av verpehøne. I Tyskland foregår det hovedsakelig i store enheter. Derfor har mindre enn 1 % av gårdene som holder verpehøner (nesten 600 gårder) nesten 80 % av dyrebestanden i bestander med 10 000 dyr og mer. De andre 20 % av verpehønene ble holdt av de 86 000 mindre gårdene (99 %) i flokker med opptil 9 999 dyr.

4. Flere gårder med økologisk landbruk

Økologisk landbruk har økt i Tyskland siden 1999. I følge resultatene fra landbruksstrukturundersøkelsen i 2003 var det over 13 700 økologiske gårder, 4 flere gårder enn i landbrukstellingen i 100 (+ 1999%). Disse operasjonene er underlagt den økologiske forvaltningspraksisen og minimumsstandardene foreskrevet i EU (forordning (EEC) nr. 43/2092). I tillegg ble det i 91 for første gang definert grunnleggende regler for økologisk husdyrhold, slik at også økologisk husdyrhold fra 1999 inngår i landbrukets strukturundersøkelse. De 2001 13 gårdene forvaltet rundt 700 729 ha UAA. Dette betyr at volumet av økologisk brukt UAA har økt med rundt 700 240 ha siden 600. Dette betyr at 1999 % av den totale UAA ble forvaltet av 4,3 % av gårdene. I 3,3, som i de tidligere undersøkelsene, var andelen økologiske gårder av det totale antallet gårder i de nye føderale statene nesten dobbelt så høy (2003 %) som i det tidligere føderale territoriet (5,7 %).

Med Gårdsstrukturundersøkelsen 2003 ga de undersøkte bøndene for første gang informasjon om omfanget av de ombygde økologiske jordbruksarealene. I 2003 ble 729 % av de 700 87,4 ha med UAA på gårder med økologisk landbruk omgjort. Arealene som ble omgjort hadde en andel på 12,6 %.

Økende gårdsstørrelser også i økologisk landbruk

Gjennomsnittlig gårdsstørrelse på gårder med økologisk landbruk var 53 ha UAA, omtrent 2 ha mer enn i 1999. De økologiske gårdene i de nye føderale statene hadde en gjennomsnittlig gårdsstørrelse på 187 ha UAA, mens gjennomsnittet i det tidligere føderale territoriet var 34 ha UAA. Dette økte størrelsen på økologiske gårder i det tidligere føderale territoriet fra 32 ha til 34 ha. I de nye føderale statene falt gjennomsnittlig UAA fra 191 ha til 187 ha. Likevel, som i de foregående undersøkelsesårene, hadde de økologiske gårdene fortsatt et stort areal i forhold til gårdene som helhet (40,5 ha UAA). Antall økologiske gårder, med unntak av gårder under 2 ha UAA, har økt i alle gårdsstørrelser, med økologiske gårder opp til 30 ha UAA som viser sterkest vekst. Denne utviklingen preger fremfor alt selskapene i det tidligere føderale territoriet. Likevel forvaltet gårder med en UAA på mer enn 50 ha det mye større arealet. I det tidligere føderale territoriet var dette 57 % og i de nye føderale statene 95 % av de organisk forvaltede UAA.

Økologisk jordbruksland økte med 38 %

Økningen i UAA på økologiske gårder i undersøkelsesåret skyldes blant annet den betydelig økte andelen permanent grasmark (+ 63 %). En viktig årsak var økningen i permanent gressmark i det tidligere føderale territoriet, som utgjorde 57% av den organisk forvaltede UAA der. Økologisk dyrket dyrkbar jord økte også, sammenlignet med 1999 med 38 %. En tilsvarende økning på 50 % ble registrert her, fremfor alt i de nye føderale statene. De permanente avlingene hadde et forholdsvis konstant areal i økologisk landbruk.

Som i 1999 utgjorde korn det største arealet under økologisk dyrking, etterfulgt av fôrvekster og brakkmark. I tillegg til korn har særlig andelen brakkmark økt over tid. Belgvekster er også en integrert del av vekstskifte. En sammenligning av årene 1999 og 2003 viser den synkende betydningen av arealene under dyrking for olje- og rotvekster. Særlig når det gjelder oljefrukter har andelen dyrkbar jord falt med 4 % i perioden.

82 % av økologiske gårder holder husdyr

I undersøkelsesåret 2003 holdt mer enn 11 000 økologiske gårder husdyr i økologisk landbruk, inkludert 77 % storfe, 21 % griser og 18 % sau. Av gårdene med storfe hadde 44 % melkekyr. Storfehold er dermed fortsatt den viktigste grenen av foredlingsforvaltning i økologiske gårder med animalsk produksjon. Sammenlignet med 1999 har antallet økologiske husdyrhold økt med nesten 50 %. Dette er forbundet med en økning i dyretall på 43 % for storfe og 28 % for griser. Bestanden av slaktegris og avlspurker viser den relativt lille rollen til økologisk svinehold i Tyskland. Ved registrering av økologisk husdyrhold skal det bemerkes at da den økologiske husdyrforordningen trådte i kraft i henhold til EU-retten, kunne dyrehold av økologiske gårder først inngå i landbruksstrukturundersøkelsen fra 2001.

Større økologiske gårder i de nye føderale statene

Også i 2003 skilte gårdsstrukturene i økologisk husdyrhold seg betydelig mellom det tidligere føderale territoriet og de nye føderale statene. Når det gjelder griser og storfe, var gjennomsnittlig bestandstall per gård i de nye føderale statene rundt fire ganger så høye som i det tidligere føderale territoriet. Betydelige strukturelle forskjeller eksisterte spesielt i melkebesetningene med et gjennomsnittlig antall dyr per gård på 111 i de nye føderale statene og 26 i det tidligere føderale territoriet. Gjennomsnittlig antall husdyr blant storfebønder, inkludert melkekyr, falt litt i hele Tyskland (2 dyr/bedrift). Gjennomsnittlig antall slaktegris på tyske økologiske gårder har steget fra 28 til 36 dyr.

5. Utsikter

De landbrukspolitiske beslutningene til EU er en av hovedårsakene til endringene i tysk landbruk. Jordbruksreformtiltakene som startet i 1992 og fortsatte med Agenda 2000 krevde tilsvarende tilpasninger fra gårder som påvirket deres struktur og produksjon. Etter de omfattende reformene i 2003 for den felles landbrukspolitikken, er det å forvente ytterligere vidtrekkende endringer i det tyske jordbruket, særlig som følge av frikoblingen av direkte betalinger fra produksjonen.

Tysk landbruksstatistikk er integrert i EUs landbruksstatistikksystem. Det statistiske kartleggingsprogrammet i strukturundersøkelsene av landbruket må derfor tilpasses de endrede politiske rammebetingelsene slik at resultatene fortsatt kan tjene som grunnlag for Rådet og EU-kommisjonen for utforming av fellesskapspolitikken. Spørsmålet om inntektskombinasjoner, som kjennetegn ved bygdeutvikling, som ble inkludert i undersøkelsesprogrammet for landbruksstrukturundersøkelsen for første gang i 2003, vil også forbli en del av 2005-undersøkelsen. I tillegg skal karakteristikaprogrammet for 2005-undersøkelsen utvides til å omfatte informasjon om direkte tilskudd til gårdsbruk som ledd i investeringstiltak og om utvikling av distriktene.

Avlastning for bønder gjennom bruk av administrative data

Funksjonen «støtte til investeringer» gjør det tydelig hvordan den offisielle statistikken minimerer innsatsen for å gjennomføre undersøkelser. For eksempel har de føderale statene muligheten til å bruke data fra "Integrated Administration and Control System" i Det europeiske fellesskap (IACS) for direkte bistand også. Videre undersøker Federal Statistical Office om administrative data fra dyresporbarhets- og informasjonssystemet (HIT) kan erstatte den tidligere undersøkelsen av husdyr (storfedel). Disse tiltakene ville avlaste bøndene uten å neglisjere informasjonsbehovene til politikk og samfunn.

Kilde: Berlin [ destatis ]