nyhetskanal

Griseoppdrett ute?

Antall bedrifter synker raskt

Antall bedrifter i Tyskland som tjener pengene sine på svineoppdrett har gått merkbart ned det siste året. Ifølge de foreløpige resultatene fra den siste husdyrtellingen fra mai i år, var det bare 91.500 16,2 gårder på landsbasis hvor det ble holdt griser, som var 17.600 prosent eller 2003 85.600 færre gårder enn i mai 16,8. Den betydelige nedgangen skyldes i stor grad denne regnskapet av de gamle føderale statene; Nylig var bare 5.800 6,4 bedrifter der involvert i svineoppdrett, 2003 prosent mindre enn for ett år siden. Federal Statistical Office telte fortsatt XNUMX grisebønder i de nye føderale statene, som var XNUMX prosent færre enn i mai XNUMX.

Siden antallet griser «bare» krympet med 2,8 prosent til rundt 25,61 millioner, økte gjennomsnittstallet per gjenværende grisebonde i Tyskland med rundt 39 griser til 280 dyr. Bestanden i Vest-Tyskland vokste med 36 til et gjennomsnitt på 257 griser per gård, mens i Øst-Tyskland steg den gjennomsnittlige besetningsstørrelsen med 38 til vel 623 dyr i løpet av ett år.

Les mer

Pølseforbruket økte igjen

Kokte pølser og spekemat er favorittene

Pølseforbruket i Tyskland, som falt betydelig i 2001 og 2002 på grunn av BSE-krisen på biffmarkedet, tok seg betydelig opp igjen i 2003. Ifølge data fra det tyske slakterforbundet økte pølseforbruket til 31,1 kilo i fjor, etter å ha vært bare 2001 kilo i 30,3 og bare 2002 kilo i 30,5. I 2000 ble det konsumert 31,8 kilo per person per år.

Kokt pølse - inkludert kjøttpølse og ølpølse - ligger på første plass med et forbruk per innbygger på 7,4 kilo, etterfulgt på andre plass av spekemat med 5,8 kilo, det vil si hele utvalget av skinke og røkt kjøtt. Tyske statsborgere spiste nylig 5,4 kilo rå pølse som salami, Landjäger eller Mettwurst, og 4,2 kilo pølser – fra Wien til Frankfurter. Kokte pølser som leverpølse og blodpølse står for 3,0 kilo av det totale forbruket per innbygger.

Les mer

iglo får et nytt ansikt

Emosjonell logo står som et symbol på naturlighet og varme

Det tradisjonelle merket iglo endrer hele sin merkeidentitet i år. Den nye iglo-verdenen fremstår i et moderne og varmt design. Relanseringen kan gjenkjennes av forbrukerne først og fremst gjennom et endret fargeskjema og en revidert logo. Det nåværende varemerket med iglo-gaffelen vil bli erstattet av en logo som symboliserer naturlighet og varme. De første skrittene mot å realisere det nye merkevarebildet foregår for tiden i produksjon med overgangen til det oppdaterte emballasjedesignet. Den første emballasjen kommer i salg i slutten av juli. Omleggingen skal stort sett være gjennomført innen utgangen av året.

Det endrede, emosjonelle merkeutseendet ble gjennomgående mottatt svært positivt i omfattende forbrukertester (1). Den nye logoen fremkaller positive assosiasjoner som «varme», «naturlighet», «blad» og «bølge» blant forbrukere og passer ifølge de fleste respondentene perfekt til iglo-merket.

Les mer

Vil 2006 være slutten for mange slaktere?

Aachener Zeitung tok for seg de mulige konsekvensene av EUs nye hygienelov i kjøttsektoren, som skal tre i kraft i 2006. Her blir eksperter fra slakterforeningen og fra overvåkingsavdelingen intervjuet og snakket med slaktere fra Aachen-området: Düren-distriktet. Den føderale miljøministeren ønsker å innføre et merkekrav for all mat som selges løst ved disk.

Nå har vår avis fått vite: Departementet har enda mer på lager for slaktere. Og det kan – ifølge mange slaktere – bety slutten for mange mellomstore bedrifter. Fra 2006 vil nye hygieneforskrifter gjelde i EU.

Les mer

OL med raske kulinariske herligheter

DLG Convenience Competition 2004: 2.100 produkter fra 240 produsenter på kvalitetstestbenken

De olympiske leker i Athen er så vidt avsluttet når «OL» for bekvemmelighetsprodukter begynner i Bad Salzuflen: frosne produkter, kjølte ferdigretter, delikatesser og selvbetjent pakket ferskt kjøtt undersøkes i fire dager i utstillingshallene for kvaliteten. Og som i Athen er det gull-, sølv- eller bronsemedalje for spesielt gode prestasjoner.

Totalt 2.100 produkter fra 240 produsenter har meldt seg på den frivillige DLG convenience-konkurransen. Dette tilsvarer en utvalgsøkning på 6,5 % sammenlignet med året før. DLG prosjektleder Bianca Schneider er svært fornøyd med dette; Hun ser også et stort vekstpotensial for årene som kommer. Med tanke på en stadig mer kritisk forbrukerbase, supplerer bedrifter i økende grad sin egen kvalitetssikring og kommunikasjon med DLG-medaljer som et nøytralt, troverdig kvalitetsbevis. 

Les mer

“Friskere enn ferske produkter”

Gjør fordelene med frossen mat mer offentlige – høye kvalitetsnivåer – kritikk av å villede forbrukere

"Ingen industrielt eller håndlaget produkt havner ferskere på forbrukerens tallerken enn fra fryseren." Denne uttalelsen ble laget av Prof. Dr. Jörg Oehlenschläger, vitenskapelig leder for kvalitetskonkurransen for frossenmat til German Agricultural Society (DLG), nå i Bad Salzuflen. Den største internasjonale kvalitetskonkurransen for ferdigmat (frossenmat, ferdigmat, delikatesser, selvbetjent pakket ferskt kjøtt) fant sted der.

Frysing er den ideelle og skånsommeste metoden for å opprettholde holdbarheten til et produkt over lang tid – uten at det går på bekostning av friskhet, kvalitet, smak eller næringsstoffer. "Resultatene fra DLG-kvalitetskonkurransene har bekreftet dette i årevis," sier prof. Oehlenschläger. Til tross for de mange rapportene om frossen mat, er budskapet om «fersk fra fryseren» ennå ikke godt kjent for offentligheten eller har blitt glemt. Ikke rart for eksperten at den velprøvde frossenmaten har møtt massiv konkurranse: fra «ferske bekvemmelighetsprodukter som krever kjøling», også kjent som kjølt mat. I følge vekstprognosene til ledende markedsforskere er de nå og vil fortsatt være på toppen av forbrukere og forhandlere. De foreslår et maksimalt nivå av "friskhet" som forbrukerne setter stor pris på. "Det er ingenting å si om kvaliteten på disse produktene," understreket DLG-eksperten. Han kritiserte imidlertid "det faktum at forbrukere blir villedet med konseptet ferskhet." Fordi disse produktene i kjøledisken generelt ikke er "ferske", men snarere utsatt for "friskhetsforfall" avhengig av lagringstid, noe som selvfølgelig ikke man kommuniserer. "Et kvalitativt skille, spesielt sammenlignet med frosne produkter, er ikke berettiget," understreket Oehlenschläger. Denne utviklingen viser ham «at den dypfryste-friske søvnen i våre frysere må stoppe, og de mange åpenbare fordelene med denne formen for tilbud må gjøres mer offentlig igjen.»

Les mer

International Alliance for Feed Safety (IFSA)

Mot en enhetlig internasjonal standard for kvalitetssikring av fôrmidler

For å harmonisere forskjellene i kvalitetssikringssystemer som eksisterer over hele verden, jobber fire organisasjoner - AIC for Storbritannia, OVOCOM for Belgia, Animal Feed Economic Group for Nederland og QS for Tyskland - sammen med FEFAC (European Feed Manufacturers Association). ) på et felles initiativ for å etablere International Alliance for Feed Safety (IFSA: International Feed Safety Alliance).

Denne alliansen utvikler en felles standard for kvalitetssikring av fôrråvarer. De individuelle standardene som i dag eies av de fire nasjonale organisasjonene vil da bli omgjort til en felles standard.

Les mer

Knapt noen endring i nederlandsk svinekjøttproduksjon

Det er anslått at antall slaktede griser i Nederland i 2004 vil være 13,9 millioner. Dette beløpet er nesten identisk med året før (13,8 millioner). Denne stabiliseringen kunne skje uavhengig av at antallet griser, og dermed også bruttonasjonalproduksjonen (BEP), falt med 2004 % i 3,9. Nedgangen i nederlandsk svineproduksjon forklares først og fremst av redusert eksport av levende smågriser og slaktegriser.

De foreløpige resultatene av folketellingen i nederlandsk landbruk viser at grisebestanden i april 2004 utgjorde 10,75 millioner dyr (-3,8%). Spesielt antall purker gikk ned med vel 5,4 %. Den nevnte nedgangen i antall purker betyr også en nedgang i tilgangen på smågris og dermed en reduksjon i eksporten av levende smågris. Slaktegrisproduksjonen vil kun gå ned i begrenset grad i år. Nedgangen i denne produksjonssektoren strekker seg utelukkende til redusert eksport av slaktegris. Denne trenden var tydelig i løpet av de første 33 ukene av året og forventes å fortsette resten av året. I perioden frem til og med 33. kalenderuke gikk denne eksporten ned med 16 %, eller 9 % sammenlignet med samme periode i fjor.

Les mer

Gode ​​resultater for nederlandsk kalvekjøttkontroll

I Nederland holdes mer enn 95 % av alle kalver i samsvar med bestemmelsene i kvalitetssikringssystemet IKB-Calf. En viktig del av kvalitetssikringen i kalvesektoren er intensiv overvåking av bruken av forbudte stoffer. I 2003 ble det påvist et forbudt stoff hos 0,02 % av alle undersøkte kalver. Disse dyrene ble tatt ut av handel for å unngå gjentatte tilfeller.

Alle større kalveslakterier i Nederland er tilsluttet Stiftelsen for kvalitetsgaranti i kjøttkalvesektoren (SKV). Slakteriene forplikter seg til kun å slakte kalver med kvalitetssertifikat. Dette kvalitetssertifikatet er utstedt av SKV og fastslår at dyrene som leveres av kalvebonden er kontrollert og at det ikke ble funnet forbudte stoffer.

Les mer

Vegetarisk? Men bare til neste matbit

14 barn besøker slakteren Schiller og familiegården Wilhelm - en del av ferieprogrammet

Sommerferie er en flott oppfinnelse. Men hva gjør du med all den tiden når alle andre enn deg er borte? Når det regner, jobber foreldrene dine hele dagen og kjedsomheten melder seg? Smarte barn fra Viechtach har for lengst meldt seg på byens ferieprogram. For eksempel å se over skulderen til en slakter på jobb med håndverkerforeningen og oppleve hverdagen på en gård.

«Og blir dette pølser?» Åtte år gamle Lukas kan ikke helt forestille seg at den brunaktige massen som eltes i kutteren en dag ender opp på kjøkkenbordet som en deilig delikatesse. I likhet med de 13 andre barna spenner han nakken av nysgjerrighet mens Max Brem, slaktersvenn ved slakteren Schiller, kaster svinekjøtt, biff, bacon og krydder i den høyt roterende maskinen. En enkelt operasjon gir overraskende mange pølser, ifølge slaktermester Stefan Schiller Sr. forklarer til sine unge gjester: "Denne massen brukes til å lage 75 kilo Wienpølser, det vil si rundt 1500 stykker."

Les mer