nyhetskanal

Nåværende ZMP markedstrender

Kveg og kjøtt

Den håpede gjenopplivingen i salget av storfekjøtt ble ikke realisert på engroskjøttmarkedene, og salget falt faktisk ytterligere. Innkjøpsprisene for storfeskrotter holdt seg stort sett uendret, med noen få fradrag. På grunn av den katastrofale utviklingen for ungoksekjøtt reduserte slakteriene betraktelig utbetalingsprisene for ungokser over hele landet; fradragene var stort sett mellom ti og 15 øre per kilo. For unge okser R3 fikk tilbyderne fortsatt 2,37 euro per kilo slaktevekt, som var rundt ti øre mindre enn før. På den annen side holdt prisene på slaktefe av kvinnelige storfe seg uendret på bakgrunn av svært begrenset tilbud. Som i forrige uke, brakte kyr i klasse O3 inn 1,85 euro per kilo i gjennomsnitt over hele landet. Som på hjemmemarkedet svarte ikke salget til nabolandene forventningene til postordreselskapene. I beste fall kunne edle deler plasseres i Sør-Europa under uendrede forhold. Eksporten av storfekjøtt til Russland falt litt, noe som førte til at prisene stupte. – I den kommende uken vil utbetalingsprisene for unge okser sannsynligvis forbli under press. På den ene siden forventes det ikke en merkbar oppsving i etterspørselen etter storfekjøtt, på den annen side vil det innenlandske tilbudet trolig bli supplert med leveranser fra de østeuropeiske tiltredelseslandene. Slaktekuprisene holder seg i beste fall. – Kalvehandelen på grossistmarkedene for kjøtt var inkonsekvent; etterspørselen var noen ganger dempet, noen ganger stabil. Prisene på slaktekalver falt noe. For dyr som ble fakturert på fast pris, mottok leverandørene 4,50 euro per kilo slaktevekt, fem øre mindre enn før, men fortsatt 50 øre mer enn året før. – Prisene på husdyrkalv utviklet seg uendret eller svakere.

Les mer

Forbrukerne ønsker transparent matproduksjon

For 71 prosent av forbrukerne er en flertrinns kontrolltilnærming til matproduksjon viktig

I dag er produksjonen av mat ikke lenger bare i én hånd. En konsekvent testet matproduksjon gjennom de ulike ledd frem til salg er derfor av stor betydning.

En aktuell undersøkelse viser betydningen av multi-level control-tilnærmingen for forbrukeren, som QS-ordningen tilbyr for mat: For 71 prosent av forbrukerne er multi-level-tilnærmingen viktig (49 prosent) eller svært viktig (22 prosent). Bare 6 prosent av forbrukerne anser det ikke som viktig i det hele tatt. Dette er resultatet av en undersøkelse utført av CMA Centrale Marketing-Gesellschaft der Deutschen Agrarwirtschaft mbH blant 1.013 forbrukere i Tyskland.    

Les mer

tunger av gull

Fraunhofer ved Analytica

Kvaliteten på maten må ofte overvåkes kontinuerlig. Dette kan gjøres av sensitive sensorsystemer som elektroniske tunger. Med målemetoden syklisk voltammetri blir de kunstige smakerne til og med gourmeter. Elektrokjemiske sensorer med automatisk mønstergjenkjenning ble presentert på Analytica.

De vil aldri kunne svare på om en juice smaker godt eller ikke. Uansett om det er fermentert eller forfalsket. Elektroniske tunger kan bli fremtidens smakebiter når det gjelder overvåking av matkvalitet. Utstyrt med mange forskjellige sensorer undersøker de kjemisk komplekse blandinger som multivitaminjuice på sekunder. De jobber etter prinsippet om
Mønstergjenkjenning: Du registrerer kun hvor sterkt hver enkelt sensor reagerer i stedet for møysommelig å analysere den nøyaktige sammensetningen av juicen. Dette resulterer i et slags fingeravtrykk for hver prøve. En sammenligning med lagrede referansemønstre viser avvik som de som oppstår på grunn av aldring eller prosessfeil.

Les mer

Norske laksepriser stiger

Mindre eksport til EU

Norske laksepriser øker stadig. Dette bevises igjen av de siste eksporttallene fra april 2004. Mens Norge i januar 2004 bare mottok 2,56 euro for hvert kilo oppdrettslaks levert til EU, var det allerede i april 2004 3 euro, som tilsvarer en prisøkning på 17 prosent. Sammenlignet med samme måned i fjor økte EUs eksportpris for norsk laks fra oppdrettsanlegg med 2004 cent per kilo i april 3.

Den kontinuerlig stabile prisutviklingen forsterkes av at det i april 2004 ble levert mindre oppdrettslaks til EU fra Norge enn i samme periode i fjor. I april 2004 eksporterte Norge kun 17.991 tonn oppdrettslaks til EU, mens det i april 2003 var 19.740 tonn – det er 9 prosent mer.

Les mer

Grisebestanden i Danmark vokser

Resultater fra husdyrtellingen i april 2004

I Danmark peker skiltene på grisemarkedet mot ekspansjon. Dette kan ses av resultatene fra siste husdyrtelling i april i år. I følge dette ble det identifisert totalt 13,1 millioner griser i Danmark, nesten 500.000 3,9 dyr eller 6,6 prosent flere enn på samme tid i fjor. Slaktegriser registrerte den mest betydelige veksten, og økte med 3,51 prosent til 3,2 millioner dyr. Antallet smågris og unggris steg med 8,18 prosent til 2,1 millioner. Antall avlspurker, som er viktig for fremtidig utvikling, økte med 1,40 prosent til 3,7 millioner dyr, hvor antallet avdekkede dyr økte med 1,2 prosent mye mer enn antallet avdekkede avlspurker med pluss XNUMX prosent.

For inneværende år spår ikke Danske Slagterier noen betydelig økning i brutto egenproduksjon. Med totalt 24,4 millioner slaktinger kunne forrige års linje overskrides litt med 0,4 prosent. Vekstratene på opptil fem prosent registrert de siste årene kan trolig ikke lenger oppnås.

Les mer

Fjærkremarked med muligheter

Hva vil østutvidelsen av EU bringe?

1. mai i år vokste EU med ti stater til 25 medlemmer. Når det gjelder dens politiske og økonomiske dimensjoner, overgikk denne utvidelsen alle tidligere. Arealet av EU vil øke med 23 prosent, befolkningen med 20 prosent, men bruttonasjonalproduktet med bare rundt 4,4 prosent. Økt strukturendring i Øst-Europa?

Med inntreden i EU må fjørfenæringen i de nye medlemslandene tilpasse seg EUs regelverk. Det er imidlertid ennå ikke avgjort om alle fjørfeslakterier oppfyller kravene for godkjenning som EU-slakteri. Det er påregnelig at særlig mindre bedrifter vil ha vanskeligheter med å overholde standarden. Den strukturelle endringen i de sentral- og østeuropeiske landene (CEEC) vil sannsynligvis akselerere som et resultat.

Les mer

Westfleisch eG blir aksjonær i Barfuss

Fleischwarenfabrik BARFUSS GmbH & Co. KG og WESTFLEISCH eG har blitt enige om et strategisk partnerskap. 11. mai 2004 godkjente representantskapet i WESTFLEISCH eG intensjonserklæringen som ble signert i fellesskap av selskapene 3. mai 2004 i Oer-Erkenschwick:

I løpet av de neste tre månedene vil WESTFLEISCH eG kjøpe en kvalifisert minoritetsandel på minst 25,1 % i Bernhard Barfuss GmbH & Co.KG. Økning av deltakerkvoten eller senere kryssdeltagelse er mulig.

Les mer

Nederlandsk kyllingproduksjon er i bedring

I den nederlandske fjærfeindustrien er kurset tilbake til ekspansjon. I følge det ansvarlige produktstyret forventes bruttonasjonalproduksjon av kyllinger på 710.000 tonn for inneværende år, noe som tilsvarer en økning på åtte prosent. I 2003 falt kyllingproduksjonen i Nederland med 22 prosent til 656.000 tonn som følge av fugleinfluensa. Resultatet av 2002 med 838.200 15 tonn kyllinger ville fortsatt være XNUMX prosent lavere.

Eksporten av levende kyllinger forventes derimot å overstige 2002-nivået igjen i år, med tre prosent. Eksport på 15.000 4.700 tonn forventes etter bare 2003 tonn i 2004. Importen vil også komme seg betydelig i 100.000. Importen av levende kyllinger vil sannsynligvis være 13 tonn, noe som er 2002 prosent mindre enn i XNUMX.

Les mer

Brasils utenrikshandelsstrømmer endres

Færre griser, mer storfe

I følge de siste estimatene fra US Department of Agriculture, vil griseproduksjonen i Brasil synke med tre prosent i år. Rundt 23 prosent av den totale brasilianske produksjonen ble eksportert de siste to årene. Russland tok nesten to tredjedeler av sin eksport. Bare i 2003 leverte Brasil rundt 300.000 179.500 tonn svinekjøtt der. I år gir imidlertid reduserte russiske importkvoter for svinekjøtt til 30 tonn problemer. Dette kan redusere brasiliansk svinekjøtteksport med XNUMX prosent. For å kompensere for mulige salgstap på det russiske markedet, har Brasil til hensikt å utvide salgsmarkedene ytterligere, for eksempel i Singapore, Sør-Afrika og Argentina.

I motsetning til griseproduksjon fortsetter den brasilianske storfeproduksjonen å vokse. Amerikanske markedsobservatører antar at Brasil vil bli verdens største biffeksportør i løpet av dette året med et eksportvolum på nesten 1,4 millioner tonn.

Les mer

Kjøpte betydelig mindre kalkunkjøtt

Kylling holdt seg stabilt blant forbrukerne

De tre første månedene i år holdt tyske forbrukere betydelig tilbake når det gjaldt å kjøpe kalkunkjøtt, selv om de måtte betale merkbart mer for det enn på samme tid i fjor. I følge de nåværende resultatene fra GfK-husholdningspanelet på vegne av ZMP og CMA, falt kjøpsvolumene til tyske privathusholdninger med over ti prosent til i underkant av 2004 tonn i perioden januar til mars 22.500 sammenlignet med samme periode i fjor. Det var en reell nedgang i forbruket i februar, da forbrukernes interesse falt med nesten en fjerdedel sammenlignet med samme måned i fjor. Fersk kalkunkjøtt er klart foretrukket av forbrukerne; andelen av kjøpene de første tre månedene var 84 prosent, mens bare tolv prosent av kjøpene var frosset kalkunkjøtt.

Fersk kalkunschnitzel, favoritten blant snittene, ble betydelig dyrere i andre halvdel av 2003 på grunn av tilbud, og prisnivået holdt seg relativt høyt i de første månedene av inneværende år. I gjennomsnitt kostet ett kilo fersk kalkunschnitzel rundt åtte euro i første kvartal 2004, rundt 50 øre mer enn i samme periode i fjor. Etter prisreduksjoner i detaljhandelen og økte spesialkampanjer, tar salget av kalkunkjøtt på det tyske markedet seg nå noe opp igjen. I gjennomsnitt for april måned falt utsalgsprisen for et kilo fersk kalkunschnitzel til 7,82 euro, som er bare 20 cent mer enn i fjor.

Les mer