ZDG kritiserer sentrale punkter for statlig dyreholdsmerking
I går presenterte den føderale mat- og landbruksministeren, Cem Özdemir, hjørnesteinene for obligatorisk statlig dyreholdsmerking. I fremtiden bør dette tydelig indikere hvordan et dyr ble holdt. Özdemir lar spørsmålet om hvordan bønder som ønsker å bygge om fjøset sine for bedre dyrevelferd, kan få langsiktig plansikkerhet for å finansiere de nødvendige investeringene ubesvart. Friedrich-Otto Ripke, president for Central Association of the German Poultry Industry (ZDG), ser dette som den viktigste svakheten ved nøkkelproblematikken: "Så lenge tyske husdyrbønder ikke er klare på hvordan de kan finansiere konverteringen, oppdrettsmerke forblir et tomt løfte og finner ingen implementering i praksis.»
Ripke ser på politikk og handel som en plikt til å bevare Tyskland som et sted for husdyr. Det kan bare bli alvorlig fremgang i dyrevelferden hvis lokale bønder blir tatt med. I en internasjonal sammenligning er de allerede et forbilde når det gjelder kvalitet og dyrevelferd:
“Animal mat fra Tyskland er uforlignelig godt! Dessverre har det ikke vært innsikt i dette på flere år. Politikere og forhandlere lever ikke opp til sitt ansvar for å faktisk presse omstillingen fremover – uten at det blir ensidige belastninger på husdyreierne. Tvert imot: En nasjonal sirkulasjonsflom har ført til massive kostnadsøkninger langs hele verdikjeden, og den forferdelige angrepskrigen i Ukraina har forsterket denne utviklingen.
Våre fjørfeoppdrettere har ikke klart å dekke kostnadene sine på lenge. Satsen på gårdsavgiftene i Tyskland har nylig doblet seg. Dette er alarmsignaler som alle, spesielt politikere og forhandlere, må ta hensyn til. Fordi dette setter matsikkerheten til den tyske befolkningen i fare.»
Bærekraftig dyrehold er kun mulig med klare økonomiske rammer
Ifølge Ripke ligger mulige løsninger allerede på bordet: «The National Livestock Strategy Competence Group (merk: den såkalte Borchert-kommisjonen) har utviklet et detaljert konsept med bred konsensus fra vitenskap, praksis og foreninger, inkludert konkrete anbefalinger for ev. finansiering. Ifølge estimater er investeringen som kreves for transformasjonen rundt fire til seks milliarder euro per år. Det virker nesten som hån når det nåværende føderale budsjettet for 2022 på rundt 500 milliarder euro lover bare én milliard til dyreholdere. Samtidig er midler på til sammen 146 milliarder euro tilgjengelig for generell økonomistyring.
Å fôre den tyske befolkningen med mat fra lokal produksjon må ha høyere prioritet. Mer dyrevelferd har de siste årene ført til stadig lavere besetningstetthet og dermed til stadig mindre selvforsyningsgrad. Dette utløser uønsket import av mat med dårligere dyrevelferds- og bærekraftsverdier, og i tider med utilstrekkelig matforsyning, setter ikke Tyskland i et godt lys internasjonalt. FN anslår for tiden at rundt 45 millioner mennesker rundt om i verden er i fare for sult eller underernæring. Derfor må rene nasjonale produksjonsbegrensende krav midlertidig suspenderes. Det betyr ikke å avskaffe det.
For meg er matsikkerheten til befolkningen ikke bare en moralsk, men også en grunnleggende plikt for politikk, sammenlignbar med helse. Med tanke på volumet av det føderale budsjettet for 2022, kan regjeringen absolutt tenke seg en bedre løsning enn å bli fanget opp i de politiske detaljene med finansieringsspørsmål og partiposisjoner. Trafikklyset blir bedt om å finne et brukbart kompromiss her, fordi det fremtidssikre dyreholdet som Özdemir tok til orde for, vil kun lykkes med en klar langsiktig finansieringsramme.
En blandet modell, som også De Grønne og FDP kan samle seg bak, vil for eksempel være en markedsfinansiert dyrevelferdsavgift kombinert med en ekstra årlig tildeling av øremerkede budsjettmidler fra det føderale finansdepartementet (BMF) til det føderale departementet for mat og landbruk (BMEL). For eksempel kunne forbundsminister Cem Özdemir garantere dyreeiere nødvendig langsiktig refusjon av tilleggskostnader over en periode på 20 år. Markedet vil ikke ha råd til dette på kort sikt. Kombinert med en jevnlig evaluering av markedsandelen og de reelle produksjonskostnadene, vil et sikkert finansieringssystem bli etablert."
Opprinnelsesmerking en annen viktig byggestein
For å lykkes med planen som presenteres, kreves det i tillegg til oppdrettsmerking også omfattende og bindende opprinnelsesmerking, understreker Ripke: «I følge undersøkelser ønsker mer enn 80 % av forbrukerne denne åpenheten for sine forbruksbeslutninger. Det obligatoriske opprinnelsesmerket må utvikles politisk og teknisk umiddelbart slik at det kan tas i bruk 1. januar 2023. Det er et viktig grunnlag for å finansiere en dyrevelferdsavgift.
Nettopp fordi folk i Tyskland for tiden reagerer ekstremt prissensitivt på grunn av inflasjon og økende levekostnader, er det lurt at politikere og forhandlere ser på realitetene i markedet: For eksempel kommer 90 % av etterspørselen etter fjørfekjøtt fra oppdrettsnivå 2 i dyrevelferdssatsingen. Forbrukeren kan ikke presses inn i høyere og høyere nivåer av oppdrett som mange rett og slett ikke har råd til.»
Ifølge Ripke er det nettopp derfor finansieringsspørsmålet, sammen med markering av husdrift og opphav, står helt øverst på den politiske dagsorden. Hver for seg og for seg selv vil ikke de tre områdene finne en løsning. «Alle i Berlin-politikken bør endelig ta et klart standpunkt og implementere det raskt! Det krever et helhetlig ansvar. Det er for mye som står på spill, appellerer ZDG-presidenten og mangeårige statssekretær for landbruk.
Om ZDG
Sentralforbund tyske fjørfe bransjen e. V. representerer som en handel tak og topp organisasjon, av hensyn til den tyske fjørfe bransjen på nasjonalt og EU-nivå mot politiske, offentlige og profesjonelle organisasjoner, offentlig og utland. De ca 8.000 medlemmer er organisert i føderale og statlige organisasjoner.
