praksis kriser det hjelper å takle

Globale handelen med dyr og mat vil stige i årene som kommer tydelig tettere sammen verdens enda nærmere. Dette vil føre til forurensning, men også farlige patogener kan spre seg raskt over hele verden. Agri-næringsmiddelindustrien, men også offentlig sektor ser dermed sette enorme utfordringer, tekniske og organisatoriske løsninger må utvikles, data og utvekslet hovedsakelig kunnskap.

Rundt 75 eksperter fra myndigheter, næringsliv og forskning møttes 26. og 27. mars i Berlin for å diskutere aktuelle spørsmål i risiko- og krisekommunikasjon i IRIS (Instruments for Risk Management of Private and State Organisations in the Agricultural and Food Sector) å diskutere helse for forbruker og samfunnssikkerhet og å lytte til optimaliseringspotensialet.

IRIS-symposiet 2012 ble organisert i fellesskap av University of Bonn, FoU-plattformen GIQS eV basert ved University of Bonn, den tyske Raiffeisen Association, Federal Office for Agriculture and Food (BLE) og Friedrich Loeffler Institute.

En av de store tverrfaglige utfordringene er absolutt inneslutningen av antibiotikaresistente patogener som MRSA og EBSL. Profesjonelle mennesker er derfor bekymret for deres økende spredning. Mange bakterier er verken sykdomsfremkallende eller farlige, men er for eksempel en del av en sunn tarmflora. Den eneste grunn til bekymring er det faktum at noen av dem har utviklet motstand. Og denne tendensen skyldes i stor grad uforsiktig bruk av antibiotika, det var ekspertpublikummet enige om. Dette gjelder både humanmedisin og veterinærmedisin, spesielt når det gjelder intensiv husdyrhold.

Prof. Dr. Petra Gastmeier, direktør for Institutt for hygiene ved Charité i Berlin, presenterte KISS, et overvåkingssystem for sykehusinfeksjoner ved bruk av eksempelet MRSA. En streng overholdelse av hygienetiltak viser seg fortsatt å være den beste beskyttelsen mot smitte. Men hvor mye hygiene er standard? Det er vist at bare ved å dokumentere og kommunisere MRSA-tilfeller øker viljen og omfanget av forebyggende tiltak på sykehus. For eksempel kalte hun mengden desinfeksjonsmidler som ble brukt i intensivavdelinger, som en veldig enkel indikator på hygienenivået.

For professor Dr. Friedhelm Jaeger, leder for dyrevelferdsavdelingen ved departementet for klimabeskyttelse, miljø, jordbruk, natur og forbrukerbeskyttelse i Nordrhein-Westfalen, teller først og fremst vektorbaserte sykdommer, dvs. de som krever en mellomliggende vert, blant vinnerne av klimaendringene. Mygg, flått og andre insekter som fungerer som sykdomsvektorer erobrer stadig nye geografiske områder. Men turisme, transport av kjæledyr og, sist men ikke minst, den globale handelen med husdyr bidrar også til spredning av sykdommer. I denne sammenhengen henviste han også til SafeGuard-prosjektet, som omhandler mange aspekter av dyresykdomsforebygging og med zoonoser, dvs. sykdommer som kan overføres fra mennesker til dyr og omvendt. Hans konklusjon: "Vi trenger ikke bare et globalt system for tidlig varsling, vi trenger et globalt system for tidlig varsling."

Tidligere ble det alltid antatt at det ville være behov for flere data for å kunne lage bedre prognoser og utvikle forebyggende tiltak lettere. Thomas Selhorst fra Friedrich-Loeffler-Institut påpeker at det nå først og fremst handler om meningsfull strukturering av eksisterende data. Noen ganger har vi så mye data at vi ikke lenger kan evaluere det riktig. Vi må derfor først spørre oss selv hva vi kan gjøre med dataene som er tilgjengelige. ”Til syvende og sist handler det ikke bare om utveksling av data, men fremfor alt utveksling av kunnskap. Et annet problem: Selv om du ønsket å evaluere handelsstrukturene i Tyskland for bare en dyreart over lengre tid, var den tilgjengelige datamaskinen og lagringskapasiteten utilstrekkelig. Egnede programvareløsninger blir stadig viktigere.

Det tredje tematiske fokuset på konferansen dreide seg om spørsmålet om og hvordan man kan praktisere kriser og hva som til syvende og sist skal være målet og innholdet i kriseøvelser. Det viste seg at det sannsynligvis er urealistisk å ønske å utvikle en enkelt ordning for datautveksling for alle krisescenarier. Det er derfor viktig å definere nøyaktig hva som skal praktiseres for da å kunne få de nødvendige konsekvensene. "Dr. I denne sammenheng forklarte Verena Schütz for den tyske Raiffeisen Association hvordan kommunikasjonsstrukturer bør utvides i tilfelle en krise og hvilken informasjon som skal videreføres til hvem og når som helst for å holde skaden borte fra alle involverte. "

For å kunne mestre utfordringene innen mattrygghet, dyrehelse, forbrukerbeskyttelse og kriseforebygging, er aktørene i landbruks- og matvaresektoren nå mer avhengige enn noensinne av effektiv utveksling av data og informasjon. Økonomien har lært av krisen de siste årene. Dette har resultert i nye strukturer og databaser som kan gi beslutningstakere fra både næringsliv og myndigheter viktig informasjon om helsestatusen til dyrepopulasjoner og behandlingstiltak, som dyrehelsedatabasen, HI-dyret og influensadatabasen. Imidlertid er det fremdeles uløste spørsmål angående databeskyttelse, beskyttelse av forretningshemmeligheter og gjennomførbarhet etter forvaltningsrett. Vi bør fortsette å jobbe intensivt med dette i fremtiden.

Å utvikle offentlig-private samarbeidsøvelser i tilfelle en krise er også et mål for Bonn.realis-klyngeoffensiven, som professor Dr. Brigitte Petersen fra Universitetet i Bonn la til. Her arbeides det blant annet med å utvikle egnede tekniske og organisatoriske innovasjoner på kort varsel og å tilby en opplærings- og videreutdanningsmodell for beslutningstakere samt kriseteam fra næringsliv og myndigheter

Konklusjonen på konferansen: En situasjon kan bare mestres hvis alle bruker de samme instrumentene, og hvis strukturene for samarbeid mellom næringsliv, vitenskap og myndigheter blir ytterligere konsolidert. Alle de involverte var enige om at bare en nært koordinert tilnærming mellom vitenskap, industri og myndigheter basert på offentlig-privat partnerskapstilnærming kan etableres lovende krisehåndtering.

For det kommende året vil Dr. Martin Hamer fra GIQS eV deltar igjen på en IRIS-konferanse; det vil imidlertid finne sted i Bonn i 2013. Et konferansebind skal snart publiseres, som deretter kan fås fra Institute for Preventive Health Management ved University of Bonn.

Kilde: Bonn / Berlin [GIQS eV]