Forskere anbefaler et paradigmeskifte når det gjelder halebiting
Prof. Dr. Steffen Hoy og Ina Jans-Wenstrup fra Justus Liebig-universitetet i Gießen fant i et nylig avsluttet forskningsarbeid finansiert av QS Science Fund at det foreløpig ikke finnes noen sikker, repeterbar og derfor permanent løsning for å forhindre halebiting hos griser. De krever innovative løsninger for forebygging.
De ansvarlige for prosjektet mistenker at årsaken til halebiting (kaudofagi) ligger i dyrenes høye aktivitetsmotivasjon, hvor interaksjoner med pennepartnere åpenbart er mer interessant enn å forholde seg til «levende» gjenstander. Halebiting er derfor ikke å klassifisere som en atferdsforstyrrelse hos dyrene, men snarere et resultat av en artstypisk utforskende adferd på «feil objekt». Forskerne anbefaler derfor på det sterkeste et paradigmeskifte når de diskuterer årsakene til kaudofagi. "Vi trenger en helt annen tilnærming for å ansette de kognitivt svært krevende og intelligente grisene på en slik måte at de ikke er interessert i bingepartnerne," forklarer prof. Dr. Hei. Det må utvikles nye løsninger som er mer attraktive for dyrene ved å tilby ulike, skiftende stimuli. "Hvis ikke all innsats fører til en reduksjon i antall dyrevelferdsrelaterte skader forårsaket av gjensidig halebiting, må den siste tredjedelen av halen dokkes som et inngrep i fremtiden," fortsatte Hoy.
Pellets er heller ingen løsning
Forskerne undersøkte om bruk av ulike pellets i tillegg til standard fôrrasjon i smågrisoppdrett kunne være en utprøvd løsning mot halebiting. Konklusjonen: Bruk av pellets er ikke et egnet forebyggende tiltak for smågris og slaktegris Andre faktorer som ble undersøkt, som kjønn, genotype eller alder på mor, hadde liten eller ingen effekt på atferden til dyrene. I 14 løp ble totalt 1.376 1.190 smågriser som ikke hadde kupert hale sammenlignet med 50 XNUMX smågriser med kupert hale. Halvparten av langhalegrisene ble fôret med standardrasjonen, den andre halvparten av dyrene standardrasjonen supplert med halm-, høy- eller humlepellets (som tilskudd til fôrblanding og, når det gjelder høypellets, også til ad libitum aktivitet). En høy prosentandel av halebiting ble notert i alle forsøk. Bruken av halm og høypellets hadde ingen som helst effekt på atferden til dyrene, selv om bruken av humlepellets viste forskjeller i atferd, var andelen av delvis eller totalt tap av halene også svært høy med over XNUMX prosent.
I 14 løp ble totalt 1.376 1.190 smågriser som ikke hadde kupert hale sammenlignet med XNUMX XNUMX smågriser med kupert hale. Halvparten av langhalegrisene ble fôret med standardrasjonen, den andre halvparten av dyrene standardrasjonen supplert med halm-, høy- eller humlepellets (som tilskudd til fôrblanding og, når det gjelder høypellets, også til ad libitum aktivitet). En høy prosentandel av halebiting ble notert i alle forsøk. Bruken av halm og høypellets hadde ingen effekt på oppførselen til
av dyrene viste bruken av humlekjeglepellets forskjeller i atferd, men andelen delvis eller totalt tap av halene var også svært høy med over 50 prosent.
Til QS Science Fund
Alle sanksjoner som ordningsdeltakere må betale for brudd på QS-krav strømmer inn i QS Science Fund. Den støtter dermed forskningsprosjekter eller vitenskapelige arrangementer om temaer knyttet til mat- og fôrsikkerhet samt dyrehelse og dyrevelferd. Blant annet er en høy relevans av forskningsprosjektet for de økonomiske aktørene i landbruks- og næringsmiddelindustrien avgjørende for finansieringen av vitenskapsfondet. Alle for tiden finansierte og allerede fullførte prosjekter er under QS Science Fund publisert.
