Grisehold: Mindre ammoniakkutslipp fra stallen
Selv enkle tiltak som å kjøle ned gjødselen eller redusere overflaten har dokumenterte effekter: Utslipp av skadelige gasser, spesielt ammoniakk, fra slaktegrisestall kan reduseres. Dette er et foreløpig resultat fra Universitetet i Hohenheim i Stuttgart i fellesprosjektet «Reduksjon av utslipp fra husdyrhold», forkortet EmiMin. Med godt 2 millioner euro i føderal finansiering er delprosjektet ved University of Hohenheim en forskningstungvekter.
Overdreven produksjon av ammoniakk og klimapåvirkende gasser som metan, karbondioksid og lystgass fra husdyrhold kan belaste mennesker, dyr og miljø. Men selv med relativt enkle tiltak kan disse reduseres under normale driftsforhold, viser et delresultat i fellesprosjektet «Utslippsreduksjon for husdyrhold» (EmiMin).
Prof. Dr. Eva Gallmann, landbruksingeniør ved Universitetet i Hohenheim, og hennes team forsker på hvordan strukturelle og tekniske tiltak som er tilgjengelige på markedet, spesielt ammoniakkutslipp, kan reduseres i slaktegrisestall. Forskernes fokus er å kjøle ned gjødselen og redusere størrelsen på gjødselkanalen, også i kombinasjon med andre tiltak, for eksempel fôring.
De tester begge prosedyrene for deres effektivitet på to steder. I hvert tilfelle sammenlignes et stabilt rom med innebygget reduksjonsmål med et referanserom uten reduksjonstiltak. "Innledende resultater viser at begge metodene ikke bare reduserer utslipp, men også forbedrer det stabile klimaet," sier prof. Dr. Gallmann. – Sofistikert dyreholdsteknologi sørger for god luft i stallen. Dette er bra for dyrs helse og velvære – og bra for miljøet.»
Hovedproblemet er ammoniakk
Spesielt lukkede, varmeisolerte slaktegrishus med helspaltegulv har et høyere utslippspotensial for ammoniakk. – Der blir gjødselen vanligvis lagret under spaltegulvet gjennom hele oppfeingsperioden. Dette store overflatearealet, sammen med den lange lagringstiden og den store lagringsmengden samt de relativt høye temperaturene i stallen, fremmer utslippet av ammoniakk, forklarer Lilly Wokel, doktorgradsstudent innen faget prosessteknikk av husdyrholdssystemer. ved universitetet i Hohenheim.
Derfor er forskerne spesielt interessert i mulighetene for å kjøle ned gjødsel og redusere størrelsen på gjødselkanalen i lukkede slaktegrishus, der utvekslingen med omgivelsesluften skjer via vifter. De er først og fremst avhengige av konverteringsløsninger for eksisterende staller. "I følge våre målinger i en direkte sammenligning av de stabile rommene med og uten reduksjonsteknologi, er det et reduksjonspotensial på mellom 10 og 60 prosent for ammoniakk," sier prof. Dr. Gallmann. "I detalj avhenger selvfølgelig dette også sterkt av årstiden og oppfeingsfasen og svinger i løpet av året."
Gjødselkjøling reduserer utslippene
Temperaturen i slurryen har stor innflytelse på dannelsen av skadelige gasser: «Ved å senke slurrytemperaturen til under 15 °C kan de kjemisk-biologiske prosessene som skjer i slurryen reduseres, noe som bidrar til en betydelig reduksjon i utslipp, ” forklarer Lilly Wokel.
En måte å redusere temperaturen i slurryen er gjennom kjølerør, som betonges i bunnen av gyllekanalen når stallen bygges. I eksisterende stall benyttes kjøleribber som flyter i gjødselen i gjødselkanalen. "De er enkle å ettermontere og har en positiv effekt på det stabile klimaet," sier forskeren.
Avkjølt vann sirkulerer gjennom ribbene i en lukket krets og absorberer varmen fra gjødselen. Denne frigjøres igjen via en varmepumpe og kan brukes i andre områder av stallen, for eksempel som oppvarming for liggeplasser eller i oppdrett av smågris. På denne måten kan energien som kreves for kjøling delvis kompenseres.
Reduksjon av gyllekanalen ved å installere gyllebrett
En litt større strukturendring krever montering av et delvis spaltesystem i kombinasjon med reduksjon i størrelsen på gjødselflaten. Dyrenes binger er delt inn i ulike funksjonsområder. Med ulikt utformede ligge-, spise- og avføringsområder oppfordres dyrene til kun å urinere og gjøre avføring på et lite område som er utstyrt med hull.
"Gris plasserer vanligvis avføringsområdet sitt vekk fra hvileområdet og, hvis de har mulighet, også borte fra fôringsområdet," sier prof. Dr. Gallmann. "Hvis jeg tilordner disse funksjonene deretter og gir nok plass til hver funksjon, så gjør de dette på egen hånd." Rene bukter kan også redusere størrelsen på den skitne eller emitterende overflaten og redusere dannelsen av skadelige gasser.
Under spalteflatene er det V-formede brett, som har mindre overflate enn en konvensjonell gjødselkanal. Dersom disse karene tømmes så ofte som mulig reduseres ikke bare overflatearealet ytterligere, men mengden gjødsel som lagres i stallen reduseres også betydelig.
Relevant reduksjonspotensial på ammoniakkutslipp
Begge tiltakene som er undersøkt har et relevant potensial for å redusere ammoniakkutslipp. "Men vi ser også at de generelle forholdene spiller en stor rolle," forklarer Lilly Wokel: "Mye avhenger av de strukturelle forholdene, for eksempel hvor godt flytende gjødsel kan renne bort eller om det kan bygge seg fast materiale på kjøleribbene. Men hvor ofte det rengjøres og hvordan oppførselen til dyrene i stallen kan kontrolleres spiller også en rolle.»
Deretter blir dataene fra optimaliseringsfasen evaluert. Forskerne undersøkte om kombinasjonen med andre fôringstiltak eller tilsetning av sur myse til gjødselen muliggjør ytterligere reduksjon av utslipp, spesielt for stallrommene uten strukturelle og tekniske tiltak. "Til syvende og sist må vi også tilby praktiske løsninger som kan implementeres raskt og relativt billig i et første trinn."
BAKGRUNN: Prosjekt for å redusere utslipp fra husdyrhold (EmiMin)
EmiMin ble lansert 1. juli 2018 og er designet for å kjøre i fem år. I tillegg til Universitetet i Hohenheim er alliansepartnerne Styret for teknologi og konstruksjon i landbruket. V. (KTBL), som også er ansvarlig for prosjektet, Christian Albrechts University of Kiel, University of Bonn, Leibniz Institute for Agricultural Engineering and Bioeconomy eV (ATB) og ZB MED - Information Centre for Life Sciences i Köln. EmiMin-prosjektet ble finansiert ved hjelp av midler fra den føderale regjeringens eiendeler for spesielle formål ved Agricultural Pension Bank på vegne av Federal Ministry of Food and Agriculture (BMEL). Prosjektet finansieres med totalt rundt 9 millioner euro, hvorav vel 2 millioner euro går til Universitetet i Hohenheim.
