Balanse for Raiffeisen-kooperativene 2003

Stabilt salg til tross for svak økonomi

Raiffeisen-kooperativene, aktive innen innsamling, prosessering og markedsføring av landbruksprodukter, oppnådde et samlet salg på 2003 milliarder euro i 37,2. Resultatet er 1,6 % under forrige års resultat på 37,8 milliarder euro. "Dette er et bemerkelsesverdig resultat gitt de ekstraordinære markedsføringsforholdene, den drastiske nedgangen i inntekter i tysk landbruk, den fortsatt svake økonomien og den uttalte motviljen til å kjøpe og investere," forklarte Manfred Nüssel, president i den tyske Raiffeisen Association (DRV).

«Våre selskaper tok vidtrekkende investeringsbeslutninger i 2003 for å fortsette å møte de økende kravene fra den svært konsentrerte mathandelen og det nye landbrukspolitiske rammeverket som følge av EUs landbruksreform, østover ekspansjon og globalisering av markedene. Europa har lenge vært selskapets hjemmemarked. Produksjons- og salgsstrukturene er tilpasset dette. De mange endringene, inkludert: av mat- og fôrlovgivningen med hensyn til sporbarhet, dokumentasjon og skjerping av grenseverdier øker kostnadspresset og tempoet i strukturelle tilpasninger, sier Nüssel.

Dybden av merverdi og tjenestespekteret utvides kontinuerlig. Strategiske partnerskap og fusjoner bidrar til ytterligere å samle tilbudet og forbedre markedsposisjonen. Samling av krefter er fortsatt dagens orden. I 2003 falt antallet kooperativer med 4 % til 3.285. Endringen var enda tydeligere blant kooperativer som var aktive innen foredling og markedsføring: antallet sank med 5,1 % til 1.536 XNUMX.

Varehåndtering: Tilfredsstillende resultat

Til tross for de ekstremt ugunstige værforholdene med katastrofale avlinger i enkelte regioner, var forretningsutviklingen i 2003 i den kooperative vareforvaltningssektoren totalt sett tilfredsstillende. Med 16,3 milliarder euro var salget i verdi rundt 2 % under året før.

Markedsføringen var under helt andre omstendigheter: en ekstremt stram tilgang på korn bestemte handelen ikke bare i Tyskland, men i hele EU og Øst-Europa. Dette førte til en kraftig økning i kornprisene i starten av innhøstingen. I dette vanskelige miljøet har kooperativene gitt et betydelig bidrag til å stabilisere produsentinntektene gjennom vellykket markedsføring.

Globalt vil kornforbruket betydelig overstige produksjonen i inneværende produksjonsår – som i de fire foregående årene. Etter de svake høstingene de to foregående årene forventer DRV en gjennomsnittlig høsting på minst 45 millioner tonn (2003: 39,5 millioner tonn). Varestrømmen vil endre seg igjen som følge av EUs utvidelse østover, avskaffelsen av rugintervensjonen og bruken av korn i energisektoren. Senest ved innhøstingen i 2005 forventer DRV et tilleggsbehov på rundt 1,5 millioner tonn korn etter at nye bioetanolanlegg er satt i drift. "Med sin lagringskapasitet, sine sofistikerte logistikk- og distribusjonstjenester er Raiffeisen-kooperativene en viktig partner i denne nye verdikjeden," forklarte Nüssel.

Fornybare råvarer: Biodiesel på vei oppover

DRV har drevet lobbyvirksomhet i den nasjonale og europeiske administrasjonen i årevis for å fortsette skattefritak for biodrivstoff. EU-kommisjonen har nå også godkjent det omfattende fritaket for mineraloljeavgift for biodrivstoff i Tyskland.

For innhøstingen 2003 inngikk samvirkelagene dyrkings- og leveringskontrakter med bønder for rundt 160.000 5 hektar med fornybare råvarer som dyrkes på brakklagte arealer. Ved å redusere uttakssatsen til XNUMX % vil dette arealpotensialet reduseres litt for kommende høsting.

DRV hadde forventet et ekstra insentiv for dyrking av fornybare råvarer fra energiavlingspremien som ble gitt for første gang på 45 euro/ha. Til tross for massive protester fra DRV, fastsetter EUs gjennomføringsregelverk at bøndenes kontraktspartnere kun kan være primærforedlere og ikke innsamlingsselskaper som kooperativer. «Kontroll- og administrativ innsats knyttet til betydelig innskuddsrisiko er uforholdsmessig med premievolumet. Det er derfor jeg ikke forventer noen merkbar stimulans fra energiavlingsbonusen,» kritiserte Nüssel.

Kjøpsvirksomhet: viktig bærebjelke

Fôrblandingsproduksjonen utviklet seg svært forskjellig fra region til region i 2003. Økende dyretall i svine- og slaktefjørfeproduksjonen førte til en samlet økning i fôrproduksjonen. Siden siste kvartal 2003 har fôrprisene steget betydelig. I tillegg til å utvide kvalitetssikrings- og sporbarhetssystemer, forbereder virksomheter seg på ytterligere krav og en rekke lovendringer, bl.a. B. merkeforskriften for genteknologi.

Plantevernmiddelvirksomheten var preget av betydelig nedgang i salget. Det tørre vårværet førte til et lavere behov for sopp- og ugressmidler. Salget av gjødsel og frø var over fjorårets nivå. Spesielt har mangelen på klarhet rundt omleggingen av europeisk og nasjonal landbrukspolitikk økt usikkerheten i landbruket og landbrukssektoren ytterligere. Landbruksteknologidivisjonen lider under bøndenes investeringsmotvilje.

Husdyr- og kjøttindustri: dyptgående omstrukturering

I 2003 falt salget i den kooperative husdyr- og kjøttindustrien med 3,7 % til 6,1 milliarder euro på grunn av priser. Lavere salgsvolum for storfekjøtt ble oppveid av økning i markedsføringen av svinekjøtt. Et svakt forbrukerklima og den sterke prisorienteringen i matvarehandelen preget næringsutviklingen. Som forventet har andelen lavprisforretninger og varer som selges i selvbetjent emballasje – spesielt ferskt kjøtt – fortsatt å øke.

Den tyske og europeiske kjøttindustrien gjennomgikk en vidtrekkende omstrukturering gjennom sammenslåingen av Moksel, Dumeco og Nordfleisch under paraplyen til Bestmeat Holding.

«I 2004 ble de første effektene av EUs landbruksreform synlig på markedene. Kjøttmarkedene vil i sin tur være preget av intens konkurranse innen selvbetjenings- og convenience-segmentet, ytterligere vekst av lavprisselskaper på bekostning av de andre salgskanalene, spesielt spesialforhandlere og klassiske supermarkeder. Våre selskaper har tilpasset seg disse endringene og utvider konsekvent dybden av merverdi. Kvalitet og sikkerhet har fortsatt topp prioritet. Våre medlemsbedrifter vil fortsette å følge veien med QS, sa Nüssel.

Meieriindustri: økning i salg med stram lønnsomhet

I 2003 var det tyske melkemarkedet preget av betydelig vekst i melkeleveranser, positiv forbruks- og eksportutvikling, men også pågående pris- og kostnadspress. Meierisamvirkene registrerte en volumrelatert omsetningsøkning på rundt 2 % til rundt 10,2 milliarder euro. Med rundt 27,5 millioner tonn var melkeleveransene rundt 2,6 % høyere enn året før og dermed på det høyeste nivået siden gjenforeningen.

Salget utviklet seg positivt innenlands og spesielt innen eksport. Etterspørselen etter ferske meieriprodukter ble styrket av den uvanlig varme sommeren. Ost oppnådde nok en gang vekst i forbruket per innbygger. Den langsiktige nedgangen i smørforbruket har stabilisert seg. For å balansere markedet måtte intervensjon brukes for skummetmelkpulver.

Salgsøkningene skjedde på et lavt, utilfredsstillende prisnivå. Gitt tøff konkurranse og en fortsatt, om enn avtagende, trend mot rabatter, kunne forbrukere glede seg over tilbudspriser. Meieriene ble møtt med ytterligere kostnadsøkninger, noe som økte presset på lønnsomheten betraktelig. Som en konsekvens falt produsentprisene i 2003 med rundt 1,5 cent/kg sammenlignet med året før til 28,5 cent/kg.

– Jeg ser med bekymring på denne utviklingen, spesielt siden sikkerheten i melkemarkedet bl.a. på grunn av at intervensjonsprisene falt 1. juli, sa Nüssel.

Vinindustri: Året for toppviner

2003 var superlativenes år for vinindustrien. De eksepsjonelle værforholdene med optimale forhold for drueutvikling ga også vinkooperativene en topp årgang med høy andel kvalitetsviner. På rundt 2,5 millioner hl (Tyskland ca. 8,3 millioner hl) var slaktevolumet under gjennomsnittet og nesten 2002 % lavere enn i 20.

Rødvinsforbruket øker stadig her i landet. Markedsandelen er nå 51,7 %, hvitvinsandelen er 40 %.

Med 45,2 % (total dagligvarehandel 78,2 %, Aldi 23,3 %) av volumet solgt vin, utvidet lavprisselskapene sin posisjon igjen i 2003. Som et resultat falt den gjennomsnittlige innkjøpsprisen for alle viner kjøpt i Tyskland med 7 cent til 2,87 euro. Vinkooperativene har opprettholdt sin markedsposisjon i dette vanskelige miljøet.

Frukt, grønnsaker og hagebruk: QS testmerke lansert

De 117 frukt-, grønnsak- og hagebrukskooperativene forbedret sitt årlige salg til over 1,8 milliarder euro. Med rundt 668.000 tonn var den tyske eplehøsten i 2003 den svakeste på tretten år. Etter i utgangspunktet svært gode priser falt nivået merkbart. I forhold til alle typer frukt var den samlede avlingen under gjennomsnittet.

I Tyskland ble grønnsaksarealer for kommersiell dyrking igjen utvidet med 5,8 %. Når det gjelder hagebruksprodukter økte salget av potteplanter, den viktigste salgskilden, betydelig. Prisene på snittblomster falt.

Det omfattende arbeidet med QS-testmerket «Frisk frukt og grønnsaker» ble avsluttet i begynnelsen av 2004. Trinnvis produksjons- og markedsføringskjeder, regelmessige nøytrale kontroller og kvalifisert mattrygghet, prosessorientert og produktmedfølgende grunnforsikring, åpen for deltakere i inn- og utland, dette er QS-prinsippene for produktområdet frukt og grønt.

En topp årgang med høy andel kvalitetsviner. På rundt 2,5 millioner hl (Tyskland ca. 8,3 millioner hl) var slaktevolumet under gjennomsnittet og nesten 2002 % lavere enn i 20.

Landbrukssamvirke: avlingstap og utilfredsstillende produsentpriser

Driftsresultatene til de 751 landbrukskooperativene i Øst-Tyskland som er tilknyttet DRV viser at deres økonomiske situasjon har forverret seg betydelig etter to år med ekstremt ugunstige værforhold. Markedsinntektene i 2002/2003 falt i gjennomsnitt med rundt 12,4 % til 1,67 millioner euro per selskap.

Det forventes betydelige inntektsreduksjoner for produksjonsåret 2003/04 på grunn av tørkerelaterte avlingssvikt - for korn og fôr var disse opptil 80 % i enkelte regioner. Spesielt fôrdyrkings- og foredlingsbedrifter vil fortsatt være under stort økonomisk press, i hvert fall i første halvår 2004, på grunn av lave produsentpriser og høyere fôrpriser.

Forbundsregjeringens lovutkast for å videreutvikle den gamle gjeldsforordningen skal snart diskuteres i den tyske forbundsdagen. Prinsipielt aksepterer DRV tilnærmingen om at landbruksbedrifter med gammel gjeld - landbrukssamvirke og meierisamvirke - endelig kan skille seg fra den gamle gjelden gjennom et forlik. Dette oppgjøret bør omfatte tilbakebetaling av en del av den gamle gjelden. Beløpet må være basert på den økonomiske situasjonen til selskapet. DRV avviser ettertrykkelig de vilkår som er angitt i lovutkastet for gjennomføring av en slik oppgjørsforskrift. "En levedyktig og endelig løsning må finnes for de berørte selskapene som ikke setter deres økonomiske eksistens i fare," sa DRV-president Manfred Nüssel.

Kilde: Berlin [drv]