QS og de manglende BSE-testene

Delrapport om mangel på BSE-tester i slakterier

• På dette tidspunktet har QS fastslått at ingen QS-varer har blitt sluppet ut på markedet uten BSE-testing. I følge tallene som er tilgjengelige så langt, ble ikke BSE-tester utført riktig på 57 storfe i QS slakterier i 2003. Storfeet som ikke ble tatt prøver for BSE er ikke QS storfe.
• QS Quality and Security GmbH satte i gang omfattende undersøkelser umiddelbart etter at påstandene ble kjent. Det var uregelmessigheter i BSE-testing ved 9 av 185 slakterier i QS-systemet. QS Sanctions Advisory Board vil undersøke sanksjonstiltak mot de berørte selskapene.
• Flertallet av alle QS storfe er unge okser under 24 måneder gamle. Lovgiver utelukker uttrykkelig disse dyrene fra BSE-testing. BSE-tester som kan brukes effektivt i denne aldersgruppen finnes ikke.
  • QS jobbet direkte med de berørte selskapene og med støtte fra fagforeningene for å identifisere de resterende svake punktene i den offisielle prøvetakingen og i slakterienes eget kontrollsystem. I følge dette er menneskelige og tekniske feil ved manuell datainntasting og dataoverføring samt datasammenligning spesielt ansvarlig for manglende gjennomføring av BSE-testene.
• QS er ikke ansvarlig for manglende BSE-tester. BSE-tester er en integrert del av offisiell kjøttkontroll og er derfor de offisielle veterinærenes ansvar.
  • QS støtter aktivt slakteriene og de offisielle veterinærene i å ytterligere forbedre det komplette BSE-prøvetakings- og kontrollarbeidet.

1. Bakgrunn og spesifikasjoner for BSE-tester i QS-systemet

I henhold til seksjon 1 paragraf 1 i BSEUntersV er en integrert del av den offisielle kjøttkontrollen utførelsen av BSE-tester på storfe som er eldre enn 24 måneder. Ansvaret for forsvarlig prøvetaking ligger hos de offisielle veterinærene, som også overvåker hele slakteprosessen. Prøvematerialet er også såkalt spesifikt risikomateriale, som slakteriet ikke fritt kan disponere.

På slutten av 2003 gjennomførte det føderale departementet for forbrukerbeskyttelse, mat og landbruk (BMVEL) en datasammenligning mellom BSE-testdatabasen og sporbarhets- og informasjonssystemet for dyr (HIT-databasen). Det ble oppdaget flere hundre tilfeller der dyr feilaktig ble slaktet og satt i sirkulasjon uten BSE-testing.

I følge QS-retningslinjen «Slakting og skjæring» (avsnitt 3.2.2) skal BSE-tester utføres på alle voksne storfe (voksne dyr fra 24 måneders alder) i godkjente laboratorier og dokumenteres ved innsending av testresultatene. I tillegg kreves det bevis for BSE-tester i sjekklisten "Slakting og slakting av storfe" (avsnitt 3.2).

I QS-systemet blir slakterier jevnlig revidert av nøytrale testinstitutter. Inspektøren avgjør tilfeldig (f.eks. på en bestemt slaktedag) om det er etablert prosedyrer for forsvarlig prøvetaking. På denne måten blir det kontrollert om et egenkontrollsystem for BSE-tester er tilgjengelig og benyttet i slakteriene. Riktig utførelse av BSE-tester dokumenteres ved å sende inn de respektive testresultatene.

Unnlatelse av å oppfylle QS-kriteriet "bevis på BSE-tester" vil bli gradert med knockout. I førstegangsrevisjonen fører dette automatisk til manglende opptak i QS-systemet. Som ledd i et oppfølgingsrevisjon iverksettes sanksjonssaker mot slakteriet. En sammenligning med HIT-databasen kan ikke rutinemessig finne sted fordi QS ikke har tilgang til disse dataene av databeskyttelseshensyn.

Samlet sett tjener QS-tiltakene til å støtte QS-systemets deltakere i deres operative egenkontroll og veterinærene i deres offisielle testaktiviteter. Ansvaret for riktig gjennomføring av alle aktiviteter for å sikre mattrygghet ligger hos den offisielle tilsynstjenesten og de enkelte slakterier.

2. Pedagogisk arbeid om manglende BSE-tester i QS-systemet

Tilfellene med manglende BSE-tester hos storfe som ble tydelige under BMVEL-inspeksjonen, fikk QS Quality and Security GmbH til å undersøke veldig nøye innenfor QS-systemet for å se om slike brudd også hadde forekommet blant QS-deltakere. Følgelig var følgende feilkilder spesielt ansvarlige for ikke-prøvetakingen:

• Skanningsfeil og feil manuell overføring av fødselsdato fra dyrepassene til slakterienes databaser,
• Uleselig informasjon i håndskrevne kvegpass,
• Manglende prøver på storfe som var nøyaktig 24 måneder gamle på slaktedagen ("bursdagsfe"). For denne dyregruppen hadde enkelte veterinærkontorer en annen oppfatning enn rettstilstanden med hensyn til fra hvilken alder det var påkrevd prøving av storfeet.
• Tap av BSE-prøver i laboratoriene og feil tilordning av BSE-testresultater til de slaktede dyrene,
• Manglende rapporter fra gjengivelse av anlegg til databasene om dyr som ikke ble slaktet, men døde på grunn av sykdom eller andre årsaker.

Samlet sett er dette alle tilfeller av menneskelig eller teknisk svikt. Det er ingen bevis for at det ble utført bevisst «ulovlig slakting» eller at ansatte handlet forsettlig på annen måte.

QS sitt utdanningsarbeid ble betraktelig vanskeligere av at ansvarlige myndigheter og departementer i enkelte føderale stater – til tross for et klart ansvar for BSE-testene – ikke ga QS noen informasjon om dette. «Informasjonspolitikken» til «foodwatch eV» var også til liten hjelp for QS sin innsats for å undersøke bakgrunnsinformasjon i forbrukernes interesse. Dette har raskt formidlet data om mangel på BSE-tester i slakterier uten noen krysssjekking.

Dessverre adopterte media denne informasjonen uten videre forskning. Senest, den 6. mars 2004, rapporterte "Der Spiegel" usant at "BSE-testfeil hadde også oppstått med produkter med QS-forsegling." I følge opplysningene kjent på tidspunktet for publisering og bekreftet til dags dato, er dette tydeligvis ikke tilfelle. Spesielt, i henhold til dagens tilstand, ble ingen storfe som ikke ble testet ved en feil, markedsført som QS-varer.

QS Quality and Security GmbH vil fortsette sitt pedagogiske arbeid i denne saken med kraft. Sammen med tekniske eksperter og testinstitutter utvikler QS tiltak for å gjennomføre fullstendig BSE-prøvetaking.

Kilde: Bonn [ qs ]