Instituttet svarer på Schnitzel-kommentaren

Administrerende direktør for IÖW svarte på vår kommentar til foodwatch-schnitzelrapporten [les igjen her] svarte. Vi vil gjerne presentere dette svaret for deg slik at du kan danne deg din egen mening:

Kjære Mr. Pröller,

Takk for din raske rapport om studien vår "Hvor mye koster egentlig en schnitzel?" og for den kritiske gjennomgangen av kortversjonen. Vi ser frem til dine videre reaksjoner og deltar gjerne i en faglig diskusjon om metoder og resultater.

I kommentaren din, som er innholdsmessig interessant, attesterer du «noen tekniske svakheter» og lister opp en rekke detaljer. Vi anser punktene du nevnte som feil og ønsker å presentere dette i detalj ved hjelp av en kortversjon av studien du referer til. Sitater fra kommentaren din går foran forklaringene:

1. "Også i denne studien regnes antallet som hører til kjøttforbruket som forbruk. Men selv vi, uutdannede forbrukere, sluker ikke bein eller kutter avfall..."

IÖW-studien oppgir et forbruk på 2003 kg svinekjøtt per innbygger for Tyskland i 40,3 (s. 9). Denne verdien er hentet fra den føderale regjeringens ernærings- og landbrukspolitiske rapport fra 2004 (tabell 22 i vedlegget, s. 122). BMVEL siterer estimater fra Federal Market Association for Livestock and Meat som kilde. Oppgitt mengde inkluderer ikke bein, fôr, industriell bruk og tap.

[Thomas Pröller: Aske på hodet, Mr. Korbun har rett her, den tekniske feilen var fra min side, de 40,3 g svinekjøtt tilsvarer praktisk talt de 39,x kg som er nevnt andre steder og er faktisk det offisielle målet for forbruk]

2. "Miljøkostnadene forblir også uklare. Den økologiske grisen er også eliminert, og forårsaker transportkostnader... Så her kan det på det meste være en kostnadsforskjell på bekostning av de konvensjonelle dyrene."

Som du riktig mistenkte, er systemsammenlikningen av konvensjonell og økologisk produksjon basert på en metodisk fornuftig forskjellsanalyse. Metoden for dette er tydelig angitt i IÖW-studien i kapittel 6 "Eksterne kostnader": "For ... miljøaspektene ble unngåelseskostnader utledet. ... Forskjeller i unngåelseskostnadene for en miljøpåvirkningskategori er tilordnet økologisk dårligere modelldrift. Det økologiske Det beste systemet er derfor satt til null." (Kortversjon av IÖW-studien, s. 19). Så uskarpheten du oppfatter eksisterer ikke.

[Thomas Pröller: Riktig, ingen usikkerhet fra det synspunktet, men det burde likevel være klart fra denne korreksjonen at selv det beste økologiske systemet ikke er uten belastning for miljøet. Selvfølgelig er det legitimt å definere den laveste belastningen som en 0-verdi. Dette betyr imidlertid at i det minste en stor del av rapporteringen om studien forblir uklar fordi de ignorerer akkurat dette kravet.]

3. "Blant annet mangler fortsatt faktoren for kjøttets rute til forbrukeren."

Balanseområdet for livssyklusvurderingen i IÖW-studien dekker griseoppdrett inkludert oppstrømskjeden (forproduksjon, fôrdyrking, prosessering og transport - unntatt smågrisproduksjon). Dette er illustrert i fig. 1 av kortversjonen av IÖW-studien (s. 13). Slakting, foredling og distribusjon av svinekjøtt ble ikke undersøkt som en del av økobalansen. Så veien til forbrukeren er ikke tatt hensyn til her. Årsaken er at det ikke finnes eller ikke er nok data tilgjengelig for disse områdene.

[Thomas Pröller: Heller ikke her tok ordførerne utredningen på alvor. Subliminalt resulterte de høyere energikostnadene i fôrproduksjonen i en samlet høy transportinnsats for de ikke-økologiske dyrene.] 

4. «Den lengre oppfôringsperioden til de økologiske dyrene med dårligere fôromsetning ser ikke ut til å bli tatt i betraktning».

Det er uklart for oss hva som forårsaket ditt inntrykk. IÖW-studien tar hensyn til lengre oppfeingstider. Slakteperiodene som brukes i livssyklusvurderingen er basert på de ulike daglige tilvekstene og de ulike sluttvektene til de typiske modellgårdene. Det ble lagt til grunn både lavere daglig tilvekst og lavere sluttvekt for de økologiske gårdene. En oversikt over antatte verdier finnes i tabell 1 i kortversjonen (s. 11). Ut fra dette ble det for eksempel beregnet fôrmengder som det ble tatt hensyn til miljøpåvirkningen av. Forutsetningene for de øvrige miljøpåvirkningene er angitt i studien (noen ganger kun i den lange versjonen).

En mer detaljert presentasjon av metodene og andre individuelle verdier finnes i den lange versjonen av studien, som ble publisert som IÖW serie 171/04 (ISBN 3-932092-72-4) og kan bestilles for 19,50 euro [Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler For å vise Javascript må være aktivert!].

Hvis disse forklaringene er nok til å fjerne ditt inntrykk av "svak håndverk", så vil jeg gjerne endre kommentaren din eller publisere vår uttalelse. Hvis ikke, ser vi frem til ytterligere spørsmål og vurderinger av våre forklaringer.

[Thomas Pröller: Jeg valgte å publisere uttalelsen her fordi jeg fortsatt står ved kommentaren skrevet umiddelbart etter at studien ble publisert, med begrensningene nevnt ovenfor. Der gir jeg mine førsteinntrykk, hvorav de fleste tok for seg sider ved studien som absolutt var verdt å vurdere. Og jeg anbefaler å lese studien der nøye, som både konvensjonelle og økologiske produsenter kan lære noe av.]

Vennlig hilsen

Thomas Korbun

Vitenskapelig leder
Institutt for økologisk økonomisk forskning (IÖW) gGmbH
(Institut for økologisk økonomiforskning)

Potsdamer Str. 105
D-10785 Berlin
Telefon + 49 (30) 884594-0
Faks +49 (30) 8825439
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler For å vise Javascript må være aktivert!
http://www.ioew.de

Kilde: Berlin [Thomas Korbun]

Kommentarer (0)

Ingen kommentarer har blitt publisert her ennå

Skriv en kommentar

  1. Legg ut en kommentar som gjest.
Vedlegg (0 / 3)
Del posisjonen din