Klassisk burbruk utgått modell

EU-lovgivning gjelder for eggoppdrett i CEE-land

Eggoppdrett i de nye EU-landene må baseres på EUs regelverk i fremtiden. I tillegg blir produksjonen i de sentral- og østeuropeiske landene (CEEC) stadig mer kommersiell; den økonomiske betydningen av bakgårdsaksjer har allerede avtatt de siste årene. Men i noen land gir disse bestandene fortsatt et betydelig bidrag til eggforsyningen. Imidlertid er disse varene vanligvis ikke beregnet på internasjonal handel.

Med deres tiltredelse 1. mai i år, må de nye medlemslandene implementere EU-direktivet om beskyttelse av verpehøner. Retningslinjen fastsetter at konvensjonell merdoppdrett i EU kun vil være tillatt frem til slutten av 2011. Deretter er det i tillegg til gulv- og løsdrift kun mulighet for å holde høner i utstyrte bur: Disse burene skal utstyres med sitteplasser, reir, mulighet for støvbad og kloflater. Denne driftsformen vil da trolig også inngå i CØE-standarden. I henhold til dagens kunnskap er EU-lovgivningen implementert 1:1 i de fleste land.

Tysk spesialvei åpner muligheter for nye land

Siden kun låve- og frittgående oppdrett vil være tillatt i Tyskland fra 2007, åpner dette for eksportmuligheter på det tyske markedet for de østlige naboene. For de kan da produsere egg billigere enn lokale produsenter. Tyskland er allerede EUs desidert største importmarked; Importen av skallegg var i 2003 for godt fire milliarder. Selvforsyningsnivået var bare 71 prosent.

I de nye EU-landene er eksportorienteringen en ganske annen: Slovakias produksjon har den siste tiden ikke vært helt tilstrekkelig til selvforsyning, men spesielt i Polen og Tsjekkia produseres det mer enn det forbrukes, og det relativt lille produksjonslandet. Litauen har også nylig økt sin eksport betydelig. Der produseres eggene beregnet for eksport i hovedsak i nybygde bedrifter. Joint ventures med produsenter fra det gamle EU spiller en rolle her. Tollbyrden på import fra CEEC til Unionen var allerede under standardtollsatsen før tiltredelsen, fordi EU og kandidatlandene var blitt enige om kvoter for fortrinnsrett eller tollfri varebevegelse.

Kilde: Bonn [ZMP]