Stengetid grunnlovsfestet
Grunnlovsklage på stengetider på lørdager og søndager mislyktes
Det generelle forbudet mot å åpne butikker på søndager og helligdager er forenlig med grunnloven. Dette ble bestemt av det første senatet til den føderale konstitusjonelle domstolen. Forskriften om stenging av utsalgssteder på lørdag bryter ikke med grunnloven. Det motsatte kan ikke sies i denne forbindelse på grunn av stemmelikhet i Senatet. Grunnlovsklagen fra et varehus (klager; søker) på lovforbudet mot å åpne utsalgssteder på lørdager utover lovbestemt butikkåpningstid og på søndager ble avvist.I begrunnelsen for vedtaket heter det:
1a.
Butikkstengetidslovens regulering om butikkåpningstidene til utsalgsstedene på lørdag er formelt grunnlovsfestet. Det er gjenstand for konkurrerende lovverk. Kravene i artikkel 72 (2) GG i versjonen gjeldende siden 1994 for føderal lov er ikke oppfylt. Butikkstengetidsloven fortsetter imidlertid å gjelde som føderal lov i samsvar med artikkel 125a (2) punkt 2 i grunnloven. Ansvaret for å endre individuelle forskrifter forblir da hos den føderale lovgiver. Imidlertid nektes han en grunnleggende redesign. Ved endring av Butikkstengningsloven i 1996, begrenset den føderale regjeringen seg til detaljer.
Forskriften om butikkstengetider på lørdager er også materielt forenlig med artikkel 12 paragraf 1 i grunnloven. Det tjener fellesskapet for å beskytte arbeidstiden, nemlig med hensyn til arbeidstidens plassering i den daglige rutinen. Dette inkluderer beskyttelse mot nattarbeid. Lovgiver ønsker også å hindre konkurransefortrinn for virksomheter som ikke ansetter noen ansatte og derfor ikke er bundet av de alminnelige arbeidstidsreglene.
Den generelle arbeidstidsloven kan ikke effektivt sikre en salgsfri kveld. Selv om grunnlovsloven gir muligheter for å beskytte ansatte med hensyn til fordeling av arbeidstid, garanterer den ikke dette. Tariffavtaler er heller ikke like egnet. Den lovgivningsmessige bekymringen er ikke like effektiv med selvregulering gjennom markedskrefter som den er med en streng juridisk grense.
Ved vurdering av hensiktsmessigheten av butikkstengningsforskriften må det tas hensyn til at lovgiver har gitt unntak for enkeltbedrifter, lokasjoner eller varegrupper. Dette påvirker varer som medisiner som er akutt nødvendig og som etterspørselen oppstår uforutsigbart for etterspørren, samt produkter som søndagsaviser, ferske bakervarer, frukt eller blomster. Det er også spesielle regler for salg av reisemateriell, men også hverdagsvarer og gaveartikler på persontogstasjoner eller flyplasser. Det er også spesielle bestemmelser for kursteder og feriesteder samt i anledning markeder, messer eller
Lignende arrangementer og unntak for bensinstasjoner og kiosker.
Etter dommerne Haas, Steiner, Hohmann-Dennhardt og Bryde, som tok avgjørelsen, innskrenker ikke butikkstengningsforskriften urimelig friheten til å utøve yrket til tross for unntakene. Lovgiver har ikke overskredet sitt betydelige handlingsrom. Unntakene setter ikke spørsmålstegn ved den store betydningen av særskilt arbeidstidsvern i detaljhandelen. Butikkstengningsloven gir dette vernet med hensyn til fordeling av arbeidstiden på dagtid og særlig som vern mot nattarbeid.
fortsatt for godt over 95 % av butikkansatte. Andelen virksomheter som er fritatt fra stengetiden er beregnet til rundt 6 % i varehandelen. Uansett, konstitusjonelt sett, kan forventningen om mulig økning i salg og fortjeneste ikke prioriteres fremfor arbeidstakerbeskyttelse. Lovgiver fikk også ta hensyn til at det å tillate butikkåpningstider kunne føre til hard konkurranse på bekostning av mindre butikker og legge en særlig byrde og ulempe for kvinner som arbeider i detaljhandel. Videre har lovgiver lov til å strukturere arbeidstidsvern og nattarbeidsvern ulikt for ulike sektorer av økonomien. Unntakene lovgiver gir på visse områder er begrunnet med spesielle formål. Lovgiver er imidlertid forpliktet til å undersøke om en landsomfattende regulering fortsatt er hensiktsmessig og om butikkstengningsloven kan erstattes av statlig lov.
Dommerne Papier, Jaeger, Hömig og Hoffmann-Riem anser ikke lenger restriksjonen for butikkeiere i ikke-privilegerte områder som hensiktsmessig, til tross for lovgivers store handlingsrom. Målet om særskilt arbeidstidsvern i varehandelen kan bare tas i betraktning med den tyngde som lovgiver tydeligvis fortsatt tillegger det etter sitt konsept. I unntaksområdene legger han ikke lenger høy grad av betydning og anser arbeidstakervern etter de alminnelige arbeidstidsregler som tilstrekkelig. Det er ingen saklig grunn til at disse ikke er tilstrekkelige på andre områder. En begrunnelse følger ikke av beskyttelsen av nattesøvnen, og heller ikke fra kl. Det er ingen åpenbar grunn til at klokken 20.00 skal klassifiseres som starten på nattsøvnen. I unntaksområdene åpner lovgiver for at det særskilte arbeidstidsvernet i varehandelen går foran forbruks- og profittformål, selv om det ikke er særlige grunner til dette, som sikring av legemiddelforsyning eller tilgjengelighet av elementer som er direkte relatert til reiser. Unntakene går langt utover dette målet. Det er ikke klart hvorfor for eksempel mulighetene som finnes på store togstasjoner for handleopplevelser og for kjøp av hverdagsvarer skal rettferdiggjøre å trekke tilbake den spesielle arbeidstidsvernet der, men ikke andre steder. Avgrensningen som er valgt av lovgiver er ikke lenger berettiget dersom vareutvalget som kan selges er så bredt som det i dag er på togstasjoner og bensinstasjoner og hvis alle har rett til å foreta kjøp. Regelverket som er opprettet inneholder mange inkonsekvenser og fører til høy risiko for håndhevingsunderskudd.
b.
Etter de vedtaksansvarlige dommernes oppfatning er også butikkstengningsreglementet for lørdager forenlig med det alminnelige likhetsprinsippet. For tilbydere av varer som ikke faller inn under butikkstengetidsloven og for næringsvirksomhet kan det gjelde andre åpningstider enn for detaljhandel. Kommersielle virksomheter som transportnæringen og serveringsbransjen skiller seg så vesentlig fra detaljhandelen at lovgiver ikke er forpliktet til å pålegge et enhetlig regelverk for alle. Butikkarbeidere er spesielt utsatt. Butikkeiere har en tendens til å åpne butikkene sine når andre ansatte regelmessig ikke jobber, fordi det er da de kan bli adressert som kunder i butikkene. Etter de fire øvrige dommernes oppfatning bryter privilegering av detaljhandel i unntaksområdene, i den grad forbruker- og næringsinteresser generelt kan ivaretas der, det alminnelige likhetsprinsipp. Dette følger av de samme grunnene som fører til grunnlovsstridighet i forordningen etter artikkel 12 paragraf 1 GG.
2. Forskriften om åpning på søndager og helligdager er fastsatt i artikkel 12
Paragraf 1 og artikkel 3 paragraf 1 i grunnloven er forenlige. Det bryter ikke med noen grunnlovsbeskyttet rettsstilling for søkerne.Åpningsforbudet på søndager og helligdager er berettiget. Søndag og statsanerkjente helligdager er konstitusjonelt beskyttet av artikkel 140 i grunnloven som hviledager og åndelig opphøyelse.
I vedtaket heter det i detalj: Institusjonen av søn- og helligdager er direkte garantert av grunnloven, men typen og omfanget av beskyttelse krever juridisk utdyping. Et kjernekrav for hvile på søndager og helligdager er ukrenkelig, ellers har lovgiver designfrihet. Muligheten for å praktisere religion på søndager og helligdager er beskyttet, men også jakten på sekulære mål som personlig fred, refleksjon, rekreasjon og distraksjon. Særlig befolkningens endrede fritidsatferd fører til et krav om «arbeid på søn- og helligdager» i form av arbeid som kommer befolkningens fritidsbehov til gode. Lovgiver kan ta hensyn til dette gjennom unntak. Men når man balanserer befolkningens fritidsbehov og arbeidsbelastningen på de ansatte, må det opprettholdes et tilstrekkelig beskyttelsesnivå på søndager og helligdager. Lovgiver er ikke konstitusjonelt forpliktet til å gi unntak fra søndags- og helligdagshvile for detaljhandel. Forbudet mot å åpne butikker bryter derfor ikke med søkerens grunnleggende rett.
Med unntak av avgjørelsene om spørsmål om butikkstengningsforskriften for lørdager er en hensiktsmessig begrensning av friheten til å utøve yrket for butikkeiere og er i samsvar med grunnloven artikkel 3 nr. 1, ble dommen falt enstemmig. .
Dommen av 9. juni 2004 - 1 BvR 636/02 - kan [Du finner den her i originalteksten] på nettserveren til den føderale konstitusjonelle domstolen.
Kilde: Karlsruhe [bvg]
