Konserveringsmidler bedre enn deres rykte
«Nei takk, jeg vil ikke ha noen kjemikalier i maten min!» – Syntetiske konserveringsmidler og deres E-nummer har ikke det beste ryktet blant forbrukerne. Bekymringen for å ha et "kunstig" eller "usunt" produkt på tallerkenen er for stor. Samtidig er tilsetning av konserveringsmidler til mange matvarer nødvendig for å gjøre dem trygge og holdbare.
Er det mulig uten konserveringsmidler? Ikke alltid, fordi ikke all mat kan konserveres ved å tilsette bordsalt, sukker, eddik, olje eller alkohol. For eksempel kan syltetøy kreve et sukkerinnhold på over 60 prosent for å oppnå tilstrekkelig holdbarhet. For andre stoffer kreves det også relativt høye mengder, noe som ofte ikke er ønskelig eller mulig. I slike tilfeller er tilsetning av konserveringsmidler mer effektivt og sikrere.
Det er for tiden 43 matkonserveringsmidler godkjent i EU. Hvert stoff blir nøye undersøkt for å avgjøre om det er helsefarlig før det godkjennes som tilsetningsstoff og kan markedsføres. Dette gjelder forøvrig også naturlig forekommende stoffer som plantestoffer og ekstrakter. Etter vellykket godkjenning gis disse et E-nummer, akkurat som syntetiske stoffer. Derfor betyr ikke et E-nummer i ingredienslisten automatisk at det er en unaturlig eller til og med "skadelig" matvare. Rosmarinekstrakt har for eksempel E-nummeret 392. Det regnes som "naturlig" og sunt. For øvrig er flertallet av de syntetiske tilsetningsstoffene som er kjent i dag også hentet fra naturen eller er avledet fra naturlige stoffer.
De fleste tåler godt tilsetningsstoffene som er tillatt i EU. Det finnes selvfølgelig unntak: personer som er svært følsomme for individuelle konserveringsmidler. For eksempel kan inntak av sulfitter føre til kvalme, hodepine, diaré, pseudoallergiske reaksjoner og, i isolerte tilfeller, til anafylaktisk sjokk. Men det rettferdiggjør ikke generelt demonisering av konserveringsmidler. Tross alt ønsker mange forbrukere en moderne livsstil med bekvemmelighetsprodukter. Matprodusenter ser i økende grad etter skånsomme konserveringsmetoder og naturlige alternativer til syntetiske konserveringsmidler. Som et resultat har forbrukerne i dag et valg mellom ferske produkter og produkter som er konservert på ulike måter. Så alle kan velge det som passer best for deres hverdag og livsstil.
Mer om dette i artikkelen "Natural Preservatives - Development and Potential" av Dr. Hannes Patzke og Prof. Dr. Andreas Schieber i "Focus on Nutrition", utgave 2/2019 (www.ernaehrung-im-focused.de).
Ruth Roesch, www.bzfe.de
