Bedre psykisk helse og sikkerhet på arbeidsplassen krever konkrete handlingsretningslinjer for virksomheter
Informasjonsarrangementet om psykisk helse på arbeidsplassen i Berlin kunngjorde 29. januar, som fru von der Leyen inviterte representanter for arbeidsgivere, fagforeninger og lovpålagte ulykkesforsikringer til, er innledet av en diskusjon som IG Metall i fjor sommer etterlyste om en anti -stressregulering. Ved utgangen av 2012 ble begrepene «psykisk stress» og «psykisk helse» tatt inn i arbeidshelse- og sikkerhetsloven – som også betyr at arbeidsgivere er forpliktet til å ta forholdsregler. Arbeids- og sosialministerkonferansen ASMK i de føderale statene går ikke langt nok – i slutten av november oppfordret de den føderale regjeringen til å utstede en lovbestemt forordning om beskyttelse mot risiko for psykisk stress på arbeidsplassen.
Stiftelsesstyret og direktør for klinikken for psykiatri og psykoterapi i Leipzig, prof. Dr. Ulrich Hegerl forklarer: «Vi ønsker velkommen fokuset til forebyggingsaktivitetene til den felles tyske arbeidssikkerhets- og helsestrategien (GDA) på å beskytte og styrke helse i tilfelle arbeidsrelatert psykisk stress. Den ekstra juridiske forankringen som kreves av IG Metall og konferansen for arbeids- og sosialministere i de føderale statene kan faktisk øke drivkraften for psykisk helse og sikkerhet på jobben. Men siden virksomheter ikke mangler regelverk og generelt sett ikke avviser problemstillingen, men fremfor alt mangler bred kunnskap og faglig og kompetent støtte, anser vi utvikling av konkrete retningslinjer for virksomheter som en mer effektiv målsetting. GDA har allerede skapt et godt grunnlag med sine retningslinjer for rådgivning og overvåking ved psykisk stress på arbeidsplassen. De eksisterende retningslinjene for handling mot alkoholavhengighet, som bedrifter har lykkes med å utvikle spesielle bedriftsavtaler tilpasset deres bedriftsforhold i mange år i mange år, kan også tjene som modell her. Denne veiledningen bør ta i betraktning at de fleste psykiske lidelser på arbeidsplassen ikke er arbeidsrelaterte og arbeid kan til og med være beskyttende mot psykiske lidelser. Siden psykiske lidelser er svært vanlig hos yrkesaktive, som i befolkningen for øvrig, er det viktig for bedrifter å håndtere psykisk syke mennesker på en kompetent måte uavhengig av årsak.» Styrelederen i den tyske depresjonshjelpsstiftelsen påpeker også: «Under begrepet «Psykisk sykdom» omfatter ulike sykdommer som angstlidelser, tvangslidelser, unipolar depresjon, bipolare affektive lidelser, schizofreni, Alzheimers demens og avhengighet. Alle disse sykdommene skiller seg veldig tydelig ut når det gjelder årsakssammenheng, forebygging og terapi, slik at generelle utsagn om psykisk helse generelt er vanskelige. Av den grunn er det lurt i første omgang å fokusere bedriftshelsefremmende tiltak på depresjon, den vanligste og viktigste psykiske lidelsen. Hovedmålet må være å gi de berørte profesjonell hjelp raskt og bidra til å forhindre misforståelser i håndteringen av depresjon ved å informere og utdanne de som er ansvarlige for menneskelige ressurser.»
I tillegg til å skape en indre atmosfære som gjør at psykiske problemer kan håndteres åpent, bør følgende tiltak vurderes:
- Kvalifisering av ledere, personalledere og bedriftsleger,
- Oppretting av diskusjonsguider,
- Utvikling av hjelpe/rådgivningsmuligheter for de berørte i bedriften,
- Ansattinformasjon inkludert tilbud om opplæring/seminar.
Fordelene for selskapet er unngåelse av kostnader som oppstår ved fravær og tilstedeværelse og for psykisk syke unngåelse av unødvendig lidelse gjennom raskere profesjonell behandling.
Kilde: Leipzig [ German Depression Aid Foundation ]
