Veien til klimavennlig landbruk og ernæring
Hvor relevant er landbruk og ernæring for klimabalansen? Hvordan kan vi finne et klimavennlig landbruk og kosthold? Og hvilket sett med verktøy må politikken få på plass for at dette skal være forenlig med klimamålene? Prof. Dr. Hermann Lotze-Campen, leder av avdelingen for klimaresiliens ved Potsdam Institute for Climate Impact Research (PIK) og professor i bærekraftig arealbruk og klimaendringer ved Humboldt-universitetet i Berlin, Anne Markwardt, leder for matteamet i Federal Association av forbrukerorganisasjoner (VZBV) og Bioland-president Jan Plagge.
«For å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader, som alle undertegnende stater ble enige om i Paris i 2015, må også klimagassutslippene i landbruks- og matsektoren reduseres så langt som mulig og så raskt som mulig. For dette formål må effektive tiltak iverksettes raskt på alle nivåer langs hele verdikjeden, sa Lotze-Campen og beskrev rollen til landbruket og næringsmiddelindustrien. Husdyrhold, som i sin nåværende form ikke er forenlig med klimamålene, spiller en nøkkelrolle.
«Man må tenke på begge sider innen landbruket: På den ene siden må det settes inn tiltak for å redusere utslippene av klimagasser, og på den andre siden må landbruket bli mer motstandsdyktig mot klimaendringer, noe som utvilsomt vil utgjøre mer og mer flere problemer. Konkret: humusrik jord binder spesielt mye CO2 og den har også økt vannlagringskapasitet. Fremme av slike tilnærminger går allerede i riktig retning, men det er viktig at vi fortsetter å utvide den.»
Matekspert Markwardt understreket: «For at landbruk og ernæring skal bli mer bærekraftig og klimavennlig, trengs fremfor alt én ting: Færre animalske produkter på menyen og færre dyr i bodene. Å heve dyreholdsstandardene og begrense antall dyr er like nødvendig som obligatorisk merking av dyrevelferds- og bærekraftsaspekter på mat.» Ifølge Markwardt ville de fleste forbrukere akseptert høyere kjøttpriser hvis de faktisk forbedret matforholdene for dyrene. Men for at alle skal ha mulighet til å spise sunt og bærekraftig, trengs det samtidig lettelser i form av reduksjon i moms på frukt og grønt.
Som med miljø og klima er det også høye kostnader i helsesektoren på grunn av feil kosthold, for eksempel et som er for kjøtttungt. «Underernæring koster helsevesenet milliarder hvert år. Og det forårsaker store individuelle lidelser fordi det kan føre til kroniske sykdommer. Dette er en av grunnene til at det er et presserende behov for å skape sunnere spisemiljøer og et mer balansert utvalg av mat.
Kan 100 prosent økologisk brødfø verdens befolkning?
Spørsmålet om det er mulig å mate verdens befolkning med 100 prosent økologisk mat ble også diskutert. Lotze-Campen forklarte: «Hvis du bruker forbruksmønstrene som vi har nå og inkluderer den voksende verdensbefolkningen, så kan ikke økologisk alene løse problemene. Men det er feil måte å se det på. Man må handle både på tilbuds- og etterspørselssiden og derfor må man inkludere scenariene for å redusere kjøttforbruket også. Da er spørsmålet om knapphet på land et helt annet. Økologisk landbruk er ikke universalmiddelet for alle problemer, men det har mange gunstige effekter, som å forbedre biologisk mangfold på jordbruksarealer, øke karbon i jorda og redusere overskudd av nitrogen.
Bioland-president Jan Plagge fortsatte: «Økologisk landbruk, som en del av løsningen på problemet, er derfor med rette forankret i klimavernloven, i klimahandlingsplanene til den føderale regjeringen og i 10-punktsplanen til Landbruksdepartementet og Mat som klimaverntiltak. Det er nå viktig at hans tjenester til allmennheten belønnes med konkrete tiltak slik at klimavernmålene og også 30 prosent organisk mål innen 2030 er innen rekkevidde. Først og fremst betyr dette at den nasjonale gjennomføringen av den europeiske landbrukspolitikken i Tyskland sikrer at økologisk landbruk er svært attraktivt. De for øyeblikket kjente tiltakene gir ennå ikke det.»
Andre spørsmål knyttet til klimaprestasjoner ble også diskutert. Om temaet karbonoppdrett sa Plagge: «Det er for tiden en gullrush-atmosfære når det gjelder forretningsmodeller for karbonoppdrett. Det finnes imidlertid i dag ingen egnede kartleggings- og verifikasjonsmetoder for hele gårder som har gode svar på sentrale utfordringer: Hvordan forholder man seg til gårder som allerede har bygget opp mye humus? Hvordan sikrer man langsiktighet og hvordan unngår man skiftende effekter? Bioland er derfor i utgangspunktet avhengig av solid utvikling av selskapsomfattende balanser."
Til Biolandforeningen
Bioland er den viktigste foreningen for økologisk landbruk i Tyskland og Syd-Tirol. Rundt 10.000 XNUMX produksjons-, produksjons- og handelsbedrifter opererer i henhold til Bioland-retningslinjene. Sammen danner de et verdifellesskap til beste for mennesker og miljø.
