Kadmium: Ny utfordring for mattrygghet?

BfR-statusseminar om kadmium i næringskjeden

Kadmium er uønsket i mat fordi det kan være helseskadelig. I januar 2009 hentet European Food Safety Authority (EFSA) en ny verdi for det livsvarige ukentlige inntaket av tungmetallet. Med 2,5 µg per kilo kroppsvekt er dette betydelig under den tidligere brukte mengden på 7 µg, som foreløpig ble hentet fra Verdens helseorganisasjon (WHO).

I et EU-bredt estimat bestemte EFSA at forbrukere med normalt matforbruk bare er litt under det nye tolerable inntaket. I visse regioner og befolkningsgrupper er kadmiuminntaket imidlertid høyere. Spesielt forbrukere som spiser mye korn og grønnsaker kan overstige denne verdien.

På statusseminaret "Kadmium - Nye utfordringer for mattrygghet?" fra Federal Institute for Risk Assessment (BfR) diskuterte eksperter fra ulike disipliner betydningen av tungmetallet for mattrygghet med representanter fra vitenskap, politikk, fôr- og matindustrien og forbrukerforeninger. De sporet kadmiums vei gjennom hele næringskjeden: fra jord og gjennom gjødsel i planter som bearbeides til mat eller fôr, fra fôr til dyr som bearbeides til mat, og til slutt gjennom mat til mennesker. "Vi anser innsats som nødvendig på alle nivåer for å redusere inntreden av kadmium i næringskjeden og dermed eksponeringen av forbrukere," sier BfR-president professor Dr. dr Andrew Hensel. "Selv om forbrukerne ikke er truet av dagens kadmiumnivåer i mat, forblir stoffet uønsket i mat. Det er fortsatt nødvendig å blokkere inngangskildene."

Kadmium er et tungmetall som er utbredt i miljøet. Den kommer delvis fra naturen, for eksempel fra forvitret stein eller fra vulkanutbrudd. På den annen side har den i mange år også kommet inn i jord og sedimenter i vannforekomster gjennom gruvedrift, industri og jordbruk. Kadmium distribueres også i miljøet gjennom luften. Konsentrasjonene varierer fra region til region. Kadmium kan hope seg opp i planter og dyr og blir dermed inntatt av mennesker gjennom ulike matvarer. Tungmetallet forårsaker nyreskader ved inntak i store mengder over lang tid og er også klassifisert som kreftfremkallende for mennesker.

Blant matvarer finnes de høyeste nivåene av kadmium i innmat, sjømat, villsopp og oljefrø. Kjøtt, egg og melk har derimot relativt lave nivåer av forurensning. Dette viser de omfattende matovervåkingsdataene fra føderale og statlige myndigheter. I tillegg er matvaner avgjørende for kadmiuminntaket. Basert på gjeldende data fra National Consumption Study II ved Max Rubner Institute, har eksperter estimert kadmiuminntaket til den tyske befolkningen: Ifølge dette bruker forbrukere med et gjennomsnittlig forbruk av all mat ut den tolerable ukentlige inntaksmengden for kadmium avledet fra EFSA med 58 prosent. Enkelte grupper som unge mennesker og forbrukere med spesielle kostvaner, som høyt forbruk av grønnsaker og korn, er høyere. Disse såkalte høyforbrukerne konsumerer 94 prosent av det tolerable inntaket gjennom matforbruk.

Ikke desto mindre anbefaler ikke eksperter høyforbrukere å fundamentalt endre matvanene sine. Fordi fordelen med frukt og grønnsaker forblir ubestridt: den forebyggende effekten på visse kreftformer, hjerte- og karsykdommer og type II diabetes mellitus bruken av lavkadmiumgjødsel og foredling av plantesorter som akkumulerer mindre kadmium. Men på grunn av den utbredte naturlige forekomsten av kadmium i jorda og mange års innsats fra industri og gruvedrift, kan slike minimeringsstrategier bare lykkes på lang sikt. Etter deltakernes mening må alle som er involvert i miljøvern, mattrygghet, landbruk og matproduksjon møte denne utfordringen sammen og i hele Europa.

Kilde: Berlin [BfR]