For lite fôr til økologisk svinehold
I morgen finner den spesielle konferansen for landbruksministre sted i Berlin med fokus på «omstilling av husdyrhold». Det føderale programmet for konvertering av husdyrhold er ment å fremme investeringer i artstilpassede fjøssystemer og en stor del av de løpende tilleggskostnadene sammenlignet med den juridiske standarden på området svinehold. Bioland forholder seg kritisk til gjeldende planer og etterlyser forbedringer i gjennomføringstiltakene. En kommentar fra Gerald Wehde, leder for landbrukspolitikk i Bioland:
"Utviklingen av økologisk husdyrhold er et sentralt punkt i den føderale regjeringens 30 prosent økologiske landmål. Den planlagte merkeloven, med økologisk som eget oppdrettsnivå, setter allerede en viktig ramme for dette. Det føderale programmet for å omorganisere dyrehold er en annen viktig byggestein. I sin nåværende utkastversjon frarøver den imidlertid økologiske bønder enhver motivasjon. For en dynamisk utvikling innen økologiske grisebønder må departementet ledet av Cem Özdemir gjøre det føderale programmet mer rettferdig og mer målrettet. Finansieringssystemet for retningslinjene om løpende merkostnader ved boligtypene som skal finansieres «friskluftsstall», «ute/beite» og «økologisk» skal tilpasses. For med det planlagte ensartede takbeløpet på tvers av alle oppdrettsnivåer, vil økologiske gårder bli sterkt vanskeligstilt. Den som lover å subsidiere 70 eller 80 prosent av merkostnadene må oppfylle dette også for økologisk svinehold. Bioland ber derfor om at det alt for lave takbeløpet for økologiske gårder avvikles. I tillegg skal en teknisk helhetlig beregning av merkostnadene for økologiske gårder legges til grunn som reflekterer virkeligheten. Spesielt må også fôrkostnadene og de økte arbeidskostnadene tas i betraktning. Dette er blant de største kostnadspuljene for økologiske gårder. Den høye kvaliteten på det økologiske fôret er en elementær del av den «økologiske» driftsformen i henhold til EUs økologiske regelverk, i motsetning til en ren dyrevelferdsklassifisering. En slik tilnærming ville derfor bare være logisk. Ellers vil økologiske gårder sitte igjen med sine økte kostnader og omstillingen av husdyrhold vil miste sitt største potensial. Skal man ha 30 prosent økologisk areal innen 2030, må man organisere finansieringen på en slik måte at økologisk svinehold ikke stagnerer på én prosent.»
Bakgrunn for å støtte løpende tilleggskostnader
Når det gjelder å støtte de løpende merkostnadene, planlegger landbruksavdelingen en differensiert tilnærming avhengig av antall dyr. Dyrepremier bør dekke 80 prosent av merkostnadene sammenlignet med lovbestemt minimumsstandard dersom antall slaktegris eller smågris som selges årlig ikke overstiger 1.500. Tilskuddssatsen synker til 70 prosent for et kvantum på inntil 6.000 slaktegris eller smågris. For purker bør tilsvarende tilskuddsgrenser ligge mellom 50 og 200 dyr/år.
Eksterne eksperter beregner de løpende merkostnadene for de tre støtteberettigede oppdrettsmetodene. Finansieringsretningslinjen legger opp til et tak som setter økologiske svinebønder i en klar ulempe sammenlignet med svinebønder med andre former for oppdrett. Godtgjørelsen per dyr og år bør ikke overstige 750 euro, multiplisert med en faktor på 0,05 for slaktegris, 0,03 for smågris og 0,5 for purker. En maksimal godtgjørelse på 37,5 euro vil gi en slaktegris. Med en subsidiesats på 80 prosent ville de løpende merkostnadene dermed begrenset seg til i underkant av 47 euro. Dette beløpet dekker på ingen måte merkostnadene ved økologisk svineoppdrett. For griser fra «friskluftfjøs» dekkes merkostnadene med høyeste tilskuddssats på 70 eller 80 prosent med mindre dyrevelferd, for økologiske griser kun rundt 30 prosent. Dette gir ingen insentiv til å gå over til økologisk svinehold og høy dyrevelferd. Bioland ber derfor om at taket på økologisk svinehold fjernes fra retningslinjen uten erstatning.
