Kvalitet i arbeid for mer produktivitet og konkurransekraft
Effekter av videreutdanning, familievennlige tiltak, helse og sikkerhet på arbeidsplassen
Hvis du er fornøyd med jobben din, jobber du bedre. De siste årene har imidlertid kvaliteten på arbeidet falt i bakgrunnen i samfunnsdebatten – det sies gjentatte ganger at «en dårlig jobb er bedre enn ingen jobb». Men gode arbeidsforhold lønner seg: videreutdanning som springbrett i karrieren, bedriftsbarnehagen som muliggjør rask tilbakeføring i jobb etter svangerskapspermisjon, eller en progressiv arbeidsorganisering som ikke begrenser den enkelte, men gir dem større handlefrihet, er kvalitetskriterier i dag som ikke bare fordeler folk personlig, men beviselig forbedrer produktiviteten og konkurranseevnen til bedrifter. Arbeidsmarkedsekspert Prof. Dr. Gerhard Bosch, visepresident ved Institutt for arbeid og teknologi (IAT/Gelsenkirchen), i aktuelle studier om "Kvalitet i arbeid".«Kvaliteten» på jobben bestemmes blant annet av videreutdanning, arbeidssikkerhet, helsefremmende arbeid osv. Utdanning og opplæring kan forbedre mange aspekter ved arbeidet: redusere stress gjennom høyere kvalifikasjoner, forbedre samarbeidet med kolleger, fremme helse og redusere arbeidsulykker. I tillegg til de «myke» faktorene, er det selvsagt «harde fakta» som karriereutvikling eller lønnsøkning etter videreutdanning – og for bedriften økt produktivitet. Til tross for de personlige fordelene – 70 til 90 prosent av deltakerne i videre opplæringstiltak ser det slik – klarer mange andre seg uten fordi de ikke kan vurdere nødvendigheten. Dette inkluderer spesielt eldre, men også deltidsansatte og lavt kvalifiserte. – Viljen og mulighetene til å ta del i livslang læring er ujevnt fordelt, sier Bosch, som også er medlem av ekspertkommisjonen for fremme av livslang læring. Her er det en fare for at hele grupper av arbeidstakere blir ekskludert fra læring og blir risikogrupper på arbeidsmarkedet på sikt.
Organiseringen av arbeidet har også betydning for læring: en restriktiv arbeidsorganisasjon som begrenser ansattes handlingsrom og begrenser deres utviklingspotensial, forårsaker ikke bare høye helsekostnader, men ekskluderer også ansatte fra arbeidsplassbasert læring, som ansatte i innovative bedrifter fra. fordel. "Utvidelse av handlingsrom i arbeidsorganisering spiller en nøkkelrolle for å forbedre kvaliteten på arbeidet," sier Bosch. Endringer i arbeidsorganisering, som innføring av gruppearbeid, jobbberikelse eller turnus, har direkte helsepåvirkning og – i tillegg til å øke produktiviteten – også lønner seg for bedriftene gjennom redusert sykefravær.
Et stadig viktigere kriterium for kvaliteten på en jobb i dag er kompatibiliteten mellom arbeidsliv og familie. I Vest-Tyskland jobber bare 13 prosent av mødre til barn under tre år. De fleste er i foreldrepermisjon. Etter at barnet fyller tre år jobber flertallet (59 prosent) igjen, men de fleste jobber kun deltid. Rundt 25 prosent av kvinnene er da arbeidsledige. I Øst-Tyskland går en betydelig høyere andel kvinner tilbake til fulltidsarbeid etter at barnet er tre år. Avgang eller avbrudd av ansettelse fra småbarnsforeldre medfører kostnader for et selskap i gjennomsnitt rundt 35 000 euro per år. Familievennlige tiltak – fra gjeninntredelsesprogrammer til arbeidstidsbestemmelser og bedriftsbarnehage – fører til merutgifter, men kan bidra til å redusere kostnadene ved et karriereavbrudd betydelig. Bosch: "Dette viser også at kvalitetsarbeid ikke er en kostnadsfaktor, men heller bidrar til å spare kostnader!" I en kunnskapsbasert økonomi kan ikke kvalitet og kvantitet spilles ut mot hverandre.
Mer på internett på:
Kilde: Gelsenkirchen [ Prof. Dr. Bosch]
