Barn Forbruker Analyse 2004
Ernæring: Hvem har skylden for barn som er for tykke?
For i det minste å gi et lite bidrag til den nåværende diskusjonen, gjorde KVA barnas matvaner til et spesielt tema i 2004. Undersøkelsen av mødre ga overraskende positive resultater:
Hovedmåltider sammen som en familie er fortsatt regelen for 6 til 13 åringer. Bare 3 prosent av barna forlater huset uten frokost eller legger seg uten middag. Den for det meste varme lunsjen spises for det meste hjemme (83 prosent), og bare 12 prosent av barna spiser den bare utenfor hjemmet.
Ytterligere data fra spesialtemaet "Ernæring" avkrefter en rekke fordommer som sirkulerer om matvanene til barnefamilier. Knapt noe barn (mindre enn 1 prosent) hopper over ett av de tre hovedmåltidene og får i tillegg pakket noe hjemmefra til skolepausene. Smørbrød (89 prosent), frukt (68 prosent) og av og til noe å spise (27 prosent) er spesielt populære.
Søtsaker er i stor grad lommepenger (60 prosent). Det er desto mer forbløffende at forbruket av søtsaker har falt betydelig (opptil 10 prosent) i en to-års sammenligning. Likevel suger nesten hvert andre barn i alderen 6 til 13 år søtsaker minst et par ganger i uken (47 prosent) eller liker sjokoladeplater (46 prosent) og sjokoladeplater (41 prosent). Derimot var det en liten økning i ikke-søte snacks (chips, nøtter, trail mix).
Når det gjelder tørstedrikk, er mineralvann i ferd med å innhente limonader. Imidlertid kommer fruktjuicer fortsatt først (72 prosent), etterfulgt av limonader (65 prosent) og mineralvann (64 prosent). Sistnevnte drikkes oftere av de mer kaloribevisste jentene (68 prosent) enn av guttene (60 prosent). De bruker en Cola-flaske mye oftere (32 prosent), selv om det er en nedadgående trend (2002 prosent i 39).
Selv om det første spørsmålet ikke kan besvares uttømmende med KidsVA 2004, er det i det minste bevist at matvanene og trendene i matforbruket til barn viser en ganske positiv utvikling.
Den representative studien, utført for første gang i år under eneledelse av Egmont Ehapa Verlag, rapporterer med 1.586 intervjuer om media og forbrukeratferd til 6,09 millioner barn i alderen 6-13 år.
Media: Netto rekkevidde for barneblader øker til 69 prosent blant 6 til 13 åringer
Til tross for alle undergangsprofetiene, gir ikke barna opp å lese. De 2004 magasinene for barn som ble undersøkt i KVA 22 kan nå over to tredjedeler (69 prosent netto rekkevidde / 2002: 64 prosent) av alle jenter og gutter mellom 6 og 13 år.
Den langvarige favoritten «Mikke Mus» oppnådde størst rekkevidde med 16,2 prosent av leserne per utgave, etterfulgt av barnekundemagasinet «Junior» med 12,8 prosent. Den 70 år gamle Donald Duck følger deretter med «Donald Duck Special Issue» (9,1 prosent) og andre historier fra Duckburg i «Disney's Funny Paperback» (6,6 prosent) – på nivå med hestetittelen «Wendy» (6,6. XNUMX prosent). De andre titlene på topp ti er: «Animals – Friends for Life», «Simpsons», «Kids Zone», «Dandelion» og «Benjamin Blümchen».
Å se på kjønnsgrupper viser ulike lesepreferanser. Blant guttene har «Mickey Mouse» (22,7 prosent) den ubestridte topplasseringen foran «Junior» (15,2 prosent), etterfulgt av to andre Disney-titler: «Donald Duck Special Edition» (14,1 prosent) og «Disney's Funny Paperback» (9,2 prosent). «Simpsons» (7,8 prosent), «Kids Zone» (7,7 prosent) og «Dandelion» (6,4 prosent) er også veldig populære blant gutter. «Die Maus», «Benjamin Blümchen» og «Pumuckl» fullfører topp ti.
Jenter, derimot, velger oftest «Wendy» (11,2 prosent), etterfulgt av «Junior» (10,2 prosent) og «Mikke Mus» (9,3 prosent). «Barbie»-magasinet når sin fanskare med 9,0 prosent, det samme gjør «Girls Club» (8,8 prosent). Følgende kom også på topp ti: «Animals – Friends for Life», «Lissy», «Bibi Blocksberg», «Disney’s Princess» og «Benjamin Blümchen».
Eiendeler: Over 1,6 millioner mobiltelefoner i barnehender
Ingen andre produktområder opplever for tiden en så dynamisk utvikling blant barn som mobiltelefonmarkedet. Over 1,6 millioner mobiltelefoner er allerede i hendene på 6 til 13 åringer (2002: 1 million) - med spesielt 10 til 13 åringer som utgjør flertallet av mobiltelefoneiere (1,5 millioner).
Rundt halvparten av mobiltelefonbarna (48 prosent) er villige til å investere noen av lommepengene sine i de fascinerende nye kommunikasjonsmidlene. Det mangler rundt 11 euro i måneden til andre aktiviteter.
Det er foreløpig ingen tegn til slutt på høykonjunkturen, da ønsket om å ha egen mobiltelefon (51 prosent) fortsetter å øke blant 6 til 13 åringer (2002: 41 prosent).
Men andre tekniske nyvinninger er også lett akseptert av barna. Selv om bare rundt ett av sju barn fortsatt har sin egen PC (15 prosent), takket være økningen i "familiedatamaskiner", kan over halvparten av barna (57 prosent) bruke PC hjemme. Den fungerer hovedsakelig som en lekeenhet (88 prosent), men barna skriver også tekster på den (44 prosent) og bruker det store utvalget av lærings- og informasjonsprogramvare.
Rundt 40 prosent bruker det som et springbrett til internett, hvor alder spiller en sentral rolle her. Blant 6 til 9 åringer har 85 prosent ennå ikke hatt noen erfaring med internett. En verdi som har holdt seg nesten konstant de siste to årene. I motsetning til dette har andelen 10 til 13 åringer uten Internett-erfaring falt betydelig de siste to årene fra 54 prosent (2002) til 39 prosent.
Derimot har videospillkonsoller for lengst erobret mange barnerom. Den «klassiske» Game Boy finnes i nesten annenhver barns husholdning (44 prosent), etterfulgt av Sonys Playstation 1 (18 prosent) og Playstation 2 (11 prosent). Her er det fortsatt slik at spesielt ungdom kan være entusiastiske for elektroniske spill.
Entusiasmen for 'elektronisk' betyr imidlertid ikke at klassiske leker er ute. Nesten hver jente eier dukker (84 prosent), plysj- og kosedyr (83 prosent) og puslespill (75 prosent). Unge mennesker er derimot mer tilbøyelige til å øve seg på å være byggere med legobokser (87 prosent) eller skape en Formel 79-følelse med elbiler og racerbaner (1 prosent). Ting er roligere når man setter sammen puslespillene (66 prosent).
Sykkelen har fortsatt topplasseringen som den mest populære fritids-/sportsenheten for begge kjønn, med over 80 prosent hver.
Økonomi: Over 6 milliarder euro i tilgjengelige midler for første gang!
Som i året før føler ikke barna den generelle trenden med fallende realinntekt blant foreldrene. Ordtaket "barn blir frelst sist" viser seg å være gyldig nok en gang.
Totalt sett har de rundt 6,09 millioner 6- til 13 år gamle barna i Tyskland nå en økonomisk makt på over 6 milliarder euro (6,03 milliarder). Det betyr en enorm økning på 17 prosent sammenlignet med 2002.
Barna mottar jevnlig i gjennomsnitt rundt 20 euro (2002: 18 euro) i lommepenger og små pengedonasjoner hver måned. Når det gjelder årlige pengegaver ved spesielle anledninger, gir bursdager i økende grad pengegaver i stedet for varer, i gjennomsnitt 60 euro (2002: 46 euro). Kontanter med et gjennomsnittsbeløp på 71 euro (2002: 57 euro) finnes også i økende grad under juletreet. Ekstrapolert over året utgjør disse tre postene en imponerende sum på 2,3 milliarder euro (2002: 1,96 milliarder euro).
I tillegg er det ytterligere 3,73 milliarder euro (2002: 3,09 milliarder euro) som venter på sparekontoer for fristende markedstilbud. Mange sparemål er imidlertid allerede satt: Spesielt din egen mobiltelefon står øverst på listen for både jenter (14 prosent) og gutter (15 prosent) som sparer.
De mannlige og kvinnelige ungene er også enige om hvordan lommepengene brukes. På toppen ligger godteri (60 prosent), etterfulgt av blader/tegneserier og is med 36 prosent hver.
Merkevarebevissthet: Barna vet hva de vil
Det har vist seg igjen og igjen tidligere at barn har en veldig sterk merkevarebevissthet i både mat- og ikke-matsektoren og kan hevde sine preferanser. KidsVA 2004 bekrefter nok en gang at barn bare spiser og drikker det de liker og har på seg det de liker.
I matsektoren rammer dette først og fremst søtt pålegg som nougatkremer, honning eller syltetøy (49 prosent), is (47 prosent), drikke (45 prosent) og cornflakes/müsli (43 prosent). Her har merkekjennskapen økt ytterligere i mange produktkategorier sammenlignet med 2002.
Det generelt høye nivået av non-food produkter har falt litt i en toårs sammenligning. Merket er imidlertid spesielt oppmerksom på sportssko (60 prosent), vesker og vesker (56 prosent), jeans (53 prosent), skolemateriell (48 prosent) og mobiltelefoner (48 prosent).
Foreldre følger generelt barnas merkevareønsker – i nesten alle produktgrupper er foreldres rapporter om merkevareoppfyllelse høyere enn barnas merkekjennskap. Et av få unntak er mobiltelefonen, hvor 48 prosent (2002: 42 prosent) av barna tar hensyn til mobiltelefonmerket, men bare 22 prosent (2002: 12 prosent) av foreldrene er villige til å etterkomme merkevareforespørselen.
En annen indikasjon på høy merkekjennskap er bruken av dine egne pleieprodukter. Jentene bruker ikke bare egen tannkrem (65 prosent) eller egen hårsjampo (54 prosent), men ønsker også å fremheve sin helt individuelle kroppspleie med egen dusjgelé (42 prosent), ansiktskrem (29 prosent) eller parfyme (28 prosent).
Guttene blir ikke etterlatt og i tillegg til egen tannkrem (66 prosent) og egen hårsjampo (47 prosent), bruker de også egen dusjgelé (38 prosent) eller retter håret med egen gel eller formkrem. (21 prosent).
Nedlastingen
Du kan laste ned KVA 2004-presentasjonen (PDF, 4MB) [Last ned her].
Kilde: Berlin / Stuttgart [Egmont Ehapa Verlag]
