2003: Billig trend og god jakttopp

Slaktere ser seg godt vedlikeholdt med over 4% mindre salg

Den nåværende stemningen i slakterhandelen er fortsatt veldig forsiktig optimistisk. Selv om prognosene for en økonomisk oppadgående trend blir tykkere, fortsetter utgiftsadferden primært å være prisdrevet på grunn av økningen i skatter og avgifter på den ene siden og reduksjon i fordelene på den andre.

Skattereformen kan neppe forventes å stimulere etterspørselen, spesielt siden den har vist seg å være mindre enn opprinnelig planlagt og er ledsaget av nye byrder når man besøker lege eller apotek og reduksjon i pendlergodtgjørelser.

Forbrukernes etterspørsel etter kjøtt og kjøttprodukter stabiliserte seg ytterligere i 2003, men den svake økningen i forbruket ble finansiert med merkbart reduserte forbruksutgifter. Rabattbommen gikk tydeligvis på bekostning av servicediskene i tradisjonell matvarehandel, men også i slakterbutikker. Salget i slakterhandelen utviklet seg i tråd med det samlede markedet, som ble redusert i verdi.

Slakterhandelen håper for tiden på en gradvis forbedring av forbrukerklimaet. Ved å gjøre det fortsetter den å stole på nylagde kvalitetsprodukter og diversifiserte tjenestetilbud. Markedsnærværet skal styrkes ytterligere gjennom en konsekvent merkevarepolitikk.

Salg og inntjening

Slakterhandelen oppnådde en total omsetning på 2003 milliarder euro i 15,4. Den markante prisorienteringen når du handler og trenden mot billigere selvbetjeningsvarer i lavprisbutikker har satt sitt preg på tradisjonelt servicesalg. Som et resultat var kjøpet av kjøtt og pølse til innenlandsk forbruk 2,3 prosent høyere enn året før, og forbruket var 4,6 prosent lavere. Nedgangen i salget i slakterhandelen er også av denne størrelsen. Sektoren utviklet seg dermed i 2003 i tråd med det samlede markedet, som hadde krympet i verdi.
 
Av omsetningen ble 13,1 milliarder euro regnskapsført med håndverkssalg med kjøtt og egenproduserte kjøttprodukter, inkludert flere og flere bekvemmeligheter tilberedt til kjøkkenet, og 2,3 milliarder euro for varer.

Slakterhandelen er i ferd med å reposisjoneres under paraplyet til det nye f-merket. Den fremtidsrettede markedsnærværet inkluderer også kontinuerlig utvidelse av individuelle tjenester i festtjenesten og serveringen, samt intensivering av snack- og snackområdet. Mens serviceområdet fortsatt lider av den vedvarende svakheten i kjøpekraft, har reduksjonen av byråkratiet i mange føderale stater åpnet for nye, kundevennlige muligheter for sitteplasser i snackområdet.

På grunn av den forholdsvis gunstige anskaffelsessituasjonen på slakteri- og kjøttmarkedene, stabiliserte inntjeningssituasjonen seg gradvis etter en dårlig start i begynnelsen av året. Resultatet av en mellomstor slakterbutikk med en årlig omsetning på 400.000 750.000 til 2003 6 euro var i gjennomsnitt XNUMX prosent før skatt i XNUMX.

Prissituasjon

Prisene på kjøtt og kjøttprodukter det siste året fulgte trenden som allerede hadde startet i midten av 2002 og fortsatte å synke. Ifølge Federal Statistical Office of Wiesbaden har prisgapet mellom produktgruppen og året før hatt en tendens til å svekkes fra -2,1 prosent i januar til -0,6 prosent i desember.

Spesielt svinekjøtt, men også bearbeidede produkter, var merkbart billigere å kjøpe gjennom hele året enn før, mens biffprisen pleide å være mer stabil.

For året som helhet er det gjennomsnittlige prisnivået 1,3 prosent lavere enn i 2002. Samlet forventes kjøtt og kjøttprodukter igjen å ha en dempende effekt på den generelle prisstigningstakten, som det har blitt observert i årevis.
Prisfastsettelsen fra Federal Statistical Office på grunnlag av den like fylte handlekurven kan imidlertid ikke skjule den massive omdisponeringen av forbruket til billigere kutt og typer eller rabattvarer. I følge et estimat fra Central Market and Price Reporting Office (ZMP), Bonn, basert på representative husholdningsopptegnelser, var den faktiske kjøpesummen for 2003 kg kjøtt fem prosent lavere og for 1 kg kjøttprodukter og pølser til og med 1 prosent lavere enn året før. Dette betyr at det i 7 ble gjort større innkjøp for innenlandsk forbruk med lavere utgifter.

Kjøttforbruk

Kjøttforbruket økte i 2003 med ytterligere 800 g til 60,8 kg per innbygger. Det nådde nesten nivået for tre år siden.

Økningen skyldes i stor grad en økning på svinekjøtt på 600 g. Med et gjennomsnitt på 39,3 kg understreket svinekjøtt sin dominerende posisjon som den mest konsumerte kjøtttypen i Tyskland.

I de fleste andre typer kjøtt ble det ikke observert noen bevegelse. Følgelig forble det gjennomsnittlige forbruket av storfekjøtt konstant på 8,4 kg, for lammekjøtt ved 700 g, for slakteavfall ved 800 g og for annet kjøtt, som kanin eller vilt, ved 900 g. Bare når det gjelder fjærfe, etter den forrige nedgangen, ble en forbruksmengde fastslått å ha økt med 200 g til 10,6 kg.

Antall virksomheter og filialer

Den tyske slakterhandelen var til stede på slutten av 2003 med totalt 29.414 salgssteder. Den besto av 18.266 11.148 uavhengige kunsthåndverkere og XNUMX XNUMX andre salgssteder, som også drives som filialer.

Antall gårder falt med 553 i løpet av året. Nedgangen i 2003 er dermed litt under gjennomsnittet de siste årene og er jevnt fordelt over første og andre halvår. Det resulterer i 1.245 nyetableringer, inkludert 674 overtakelser av eksisterende selskaper, og 1.798 nedleggelser.

I motsetning til den langsiktige trenden svingte antall filialer i slakterhandelen noe. Totalt 11.148 slakterbutikker ble identifisert ved utgangen av året, 184 færre enn på samme tid i fjor. Imidlertid hadde mer enn en av fire slakterbutikker fremdeles minst ett eller flere ekstra salgssteder i tillegg til hovedvirksomheten. Blant selskapene som spesialiserte seg på kjedebutikker var det tolv med mer enn femti filialer.

Ansatt i slakterfaget

Et årlig gjennomsnitt på 176.700 6.900 mennesker var ansatt i slakterbransjen, inkludert eiere, familiearbeidere og traineer. Sammenlignet med året før er dette 3,9 eller XNUMX prosent mindre. Nedgangen er på den ene siden resultatet av nedleggelse av virksomhet eller filialer, og på den andre siden et resultat av et vedvarende rasjonaliseringspress i møte med intensivert priskonkurranse.

Kilde: Frankfurt [dfv]