Rapport fra Landbruks- og fiskerirådsmøtet

Sammendrag av møtet 24. februar 2004 i Brussel

Den nye lederen av landbruks- og fiskerirådet, minister Joe Walsh, fastsatte prioriteringene til det irske formannskapets arbeidsprogram ved starten av rådet. Fokus for konferansen var formannskapets fremdriftsrapport om endringen av dyretransportdirektivet og kommissær Fischlers kommentarer til EUs handlingsplan for økologisk mat og økologisk landbruk. Forbundsminister Künast informerte rådet om hvilke elementer av kommisjonens retningslinjer for sameksistens med GMO som vil bli inkludert i utkastet til den tyske genteknologiloven. Kommissær Fischler redegjorde for kommisjonens kommunikasjon om finansperspektivet for 2007 – 2013. Etter en kort diskusjon vedtok Rådet også forordningen om fellesskapstolllkvoter for visse fiskerivarer. Den greske ministeren ga informasjon om virkningene av den spesielt harde vinteren i Hellas på innenlandsk landbruk.

I. Arbeidsprogram for formannskapet

I forklaringen av prioriteringene i arbeidsprogrammet for første halvdel av 1, understreket det nye irske presidentskapet at det ønsker å komme til enighet om den andre pakken med forslag til reformen av CAP (olivenolje, tobakk, bomull, humle) så tidlig som det kommende rådet. Håndteringen av de planlagte reformene på sukker, frukt og grønnsaker og bygdeutviklingsforordningen var avhengig av når kommisjonens forslag skulle presenteres.

På mattrygghetsområdet tilstreber formannskapet raskt å fullføre arbeidet med forskrift om mat- og fôrkontroll, om fôrhygiene og om maksimale nivåer av plantevernmiddelrester.

Han nevnte endringen av dyretransportdirektivet og EUs handlingsplan for økologisk mat og økologisk landbruk som ytterligere prioriteringer. Dyretransportretningslinjen diskuteres for tiden intensivt på arbeidsnivå. Formannskapet arbeider med mulige løsninger på de viktige politiske spørsmålene om transporttidsbegrensninger som fortsatt er åpne. EUs handlingsplan for økologisk landbruk er ventet i april. Formannskapet har til hensikt å holde en offentlig debatt om dette i rådet i mai.

Under det irske formannskapet vil landbruksrådet også behandle fremdriften i WTO-forhandlingene. Det planlegges også en debatt om kommisjonens rapport om skogbruksstrategien og utviklingen av en felles holdning for FNs skogforum.

Det uformelle rådet 9.-11. mai 2004 vil se på virkningen av reformen av den felles landbrukspolitikken på internasjonal handel og analysere dens innvirkning på handelspartnere, spesielt utviklingsland.


II. Beskyttelse av dyr under transport

Når det gjelder status for behandlingen av endringen av dyretransportdirektivet, opplyste formannskapet at det allerede var oppnådd enighet om en hel rekke tekniske detaljer og varslet at et samlet kompromissforslag snart vil bli lagt fram. Det som først og fremst skal avklares nå er tidsbegrensninger for transport av slaktedyr og de offisielle veterinærkontrollene før langtransport. Presidentskapet tar sikte på å løse disse sentrale politiske spørsmålene i de kommende ukene som en del av et overordnet kompromiss.

Kommissær Byrne bekreftet fremgangen med tekniske detaljer på arbeidsnivå og ba om at politiske spørsmål om transporttider skal løses innen april, basert på vitenskapelige råd og i en ånd av dyrevelferd. Uttalelsen fra Europaparlamentet er ventet i mars.

Forbundsminister Künast – støttet av flere nordlige medlemsland – påpekte den store politiske betydningen av dyrevern under transport for Tyskland og hele unionen. Fremskrittene innen tekniske detaljer er gledelige. Det er imidlertid fortsatt ingen løsninger i sikte på de viktige spørsmålene rundt tidsbegrensning på transport av slaktedyr og ungdyr. Det er ikke lenger mulig å forklare offentligheten hvorfor lange transporter av slaktedyr ikke kan erstattes med transporter av kjøtt.

I tillegg bør det sørges for systematisk lastekontroll før transporten starter og eksportrefusjoner for husdyr bør avskaffes.

Spesielt flere sørlige medlemsland, samt Frankrike og Polen, påpekte økonomiske problemer ved innstrammingen av transportforholdene for hele sektoren og ba om samfunnsøkonomiske analyser fra Kommisjonen for å ha et solid beslutningsgrunnlag. De understreket at med forbedrede transportforhold er lengre transporttider mulig under forhold som er forenlig med dyrevelferd.

TOP Europeisk handlingsplan for økologisk landbruk Kommissær Fischler rapporterte om resultatene av høringen om den europeiske handlingsplanen for økologisk mat og oppdrett. Spesielt la han vekt på etterspørselen etter omfattende informasjons- og salgsfremmende kampanjer samt ulike forslag angående forbedring av standarder i tredjeland, regelverk på områdene dyrevelferd og miljøvern, kontroller og sameksistens med GMO. Kommisjonen holdt høringen i slutten av januar med representanter for næringslivet, miljøorganisasjoner og medlemslandene etter rådets konklusjoner om dette emnet.

For Tyskland handler handlingsplanen om å fokusere de fremtidige tiltakene mer på salg, i tillegg til å støtte direkte produksjon og foredling. Det som fremfor alt kreves er et forbrukervennlig, landsdekkende tilbud. Samtidig må de eksisterende prisbarrierene reduseres, bl.a. B. ved å redusere logistikk- og distribusjonskostnader.

Det er også viktig å forbedre måten økologiske produkter oppfattes på og å øke forbrukernes tillit: Målrettet forbrukeropplæring skal sikre at forbrukerne blir enda mer bevisste på økologiske produkter som sunne, høykvalitets og attraktive matvarer, og at tilliten til å styrke ektheten til produkter fra økologisk landbruk.

Fra et tysk synspunkt er et sentralt punkt harmoniseringen av standarder. I det tyske notatet fra november 2001 om videreutvikling av regelverket for økologisk landbruk, kom forbundsregjeringen med konkrete forslag i denne forbindelse.

Totalt sett tar Tyskland til orde for å legge forholdene til rette med handlingsplanen for at den dynamiske utviklingen av den økologiske sektoren skal fortsette i årene som kommer.


III. GMO: sameksistens og ansvar i Tyskland

Forbundsminister Künast informerte rådet om den føderale regjeringens utkast til endring av genteknologiloven. Hun understreket at dette utkastet tar opp vesentlige elementer i retningslinjene for regelverk om sameksistens av genmanipulerte, konvensjonelle og organiske avlinger som ble presentert av Kommisjonen i juli i fjor. I tillegg til implementeringen av EUs utsettingsdirektiv og beskyttelse av økologisk sensitive områder, inneholder det tyske lovutkastet vesentlige forskrifter om sameksistens og ansvar.

For å sikre sameksistens er de som ønsker å dyrke genmodifiserte planter underlagt en lovpålagt plikt til å ta forholdsregler. Denne generelle plikten er begrunnet i forskrift om god yrkesskikk ved håndtering av genmodifiserte planter i egen lovforskrift. Den bør vedtas samtidig med loven.

Et stedsregister vil registrere informasjon om stedet der genmodifiserte planter dyrkes. En potensielt ugunstig berørt nabo til en bonde som dyrker genmodifiserte planter har da krav på opplysninger fra registeret som er spesifikke for parsellen. Dette skal fremme kommunikasjon mellom naboer og muliggjøre avtaler før de genmodifiserte plantene dyrkes.

For å lette avklaringen av ansvarsspørsmål er det i loven fastsatt at gjeldende naborettsregelverk skal utvikles nærmere. Spesielt er det fastsatt at det foreligger en «betydelig forringelse» av en naboeiendom, for eksempel dersom et produkt ikke lenger kan merkes med økologisk merke på grunn av krysning av genmodifiserte planter eller hvis det må merkes pga. terskelverdien er overskredet.

Solidaransvar gjelder også for å lette bevisbyrden dersom den betydelige svekkelsen er forårsaket av flere, men deres bidrag til årsaken ikke kan differensieres. I dette tilfellet er det rett til forsvar eller erstatning mot hver forurenser.

Støttet av flere rådsmedlemmer appellerte forbundsminister Künast til kommisjonen om å legge fram et forslag til en EU-omfattende bindende forskrift om sameksistens og ansvar. Kommissær Fischler var åpen for å undersøke innsendelsen av en tilsvarende EU-forordning på et senere tidspunkt.


IV Økonomisk perspektiv 2007-2013

Kommissær Fischler beskrev kommisjonens kommunikasjon om finansperspektivet 2007-2013. Han understreket at kommisjonens forslag fullt ut tar hensyn til beslutningene som ble tatt av stats- og regjeringssjefene i 2002 om finansiering av den felles landbrukspolitikken og utvidelsen av Fellesskapet til 27 medlemmer stater.

Den planlagte utgiftsrammen for det samlede budsjettet på 1,14 % av bruttonasjonalinntekten (BNI) holder seg godt under den øvre grensen på 1,24 %. Hvis budsjettet var begrenset til 1 % av BNI – som foreslått av enkelte medlemsland – ville det måtte komme store kutt allerede i 2007. For som følge av utvidelsen skal utgifter på 2006 % av BNI for EU 1,09 anslås allerede i 25.

Når det gjelder utformingen av det fremtidige EU-budsjettet, forklarte kommissær Fischler at det nye økonomiske perspektivet nå gir fem i stedet for de forrige åtte overskriftene. Overskrift 2 har tittelen "Bærekraftig forvaltning og bevaring av naturressurser". Disse inkluderte politikkområdene landbruk, bygdeutvikling, fiskeri og miljø. For bygdeutvikling foreslår kommisjonen et enkelt fond, som kombinerer de tidligere separate «garanti»- og «veiledningsfondene». Også på fiskeriområdet er det planlagt en sammenslåing av de fire foregående overskriftene.

Det nye økonomiske perspektivet legger opp til en reell økning i utgiftene i landbrukssektoren, inkludert støtte til distriktene, fra 54,3 milliarder i 2006 til 55,5 milliarder i 2013. Denne økningen skyldes utelukkende utvidelsen. Tilnærmingen til direkte betalinger og markedsutgifter vil reduseres med 3 % i løpet av denne perioden, mens finansieringen av bygdeutvikling vil økes med 25 %.

Målt mot det samlede budsjettet vil andelen landbruksutgifter falle fra 45 % i 2006 (EU 25) til 35 % i 2013 (EU 27).

Flere medlemsland, inkludert Frankrike og Østerrike, beskrev kommisjonens kommunikasjon om det økonomiske perspektivet som et godt grunnlag for EUs framtidige landbruks- og fiskeripolitikk.

Tyskland er sterkt forpliktet til å begrense EUs utgifter til maksimalt 1 % av BNI. Fra et tysk synspunkt gir denne øvre grensen tilstrekkelig spillerom for en vekst- og fremtidsrettet utforming av EUs politikk. Dette taket betyr på ingen måte at EU-utgifter vil bli frosset. I stedet deltar EU-budsjettet fullt ut i økonomisk vekst i EU.


V. Innvirkning av ekstreme værforhold på gresk landbruk

Hellas forklarte virkningen av ekstreme værforhold på gresk landbruk. Områdene med frukt og grønnsaker og olivenolje er spesielt berørt. Melke- og kornproduksjon og havbruk er også hardt rammet. Ifølge de første estimatene beløp skaden seg til rundt 250 millioner euro.

Kommissær Fischler uttrykte bekymring for den eksepsjonelle situasjonen i Hellas. Han understreket at Hellas i prinsippet er i stand til å gjøre utbedringstiltak innenfor rammen av pågående programmer så lenge disse kan justeres på kort sikt. Dersom kravene oppfylles, kan også EUs solidaritetsfond benyttes. Kommissær Fischler påpekte imidlertid uttrykkelig at bare tiltak for å gjenoppbygge produksjonskapasiteten kunne finansieres. Erstatning for inntektstap – dersom forutsetningene er påvist – kan kun gjennomføres gjennom nasjonale tilskudd. Disse bør ikke føre til overkompensasjon og må godkjennes av kommisjonen.


VI. Tollkvoter for fiskerivarer

Etter en kort diskusjon vedtok rådet forslaget om å etablere fellesskapstolllkvoter for visse fiskerivarer, hvor Italia stemte mot og Fontiens avsto. Dette innebar at viktig tollfri import av fiskerivarer kunne håndheves til nulltoll for den tyske foredlingsindustrien.

Med tanke på den lave selvforsyningsgraden i EU og Tyskland, representerer dette et viktig bidrag til å sikre forsyninger til prosessindustrien og forbrukerne.


VII Diverse

Kommissær Byrne oppdaterte rådet om BSE. Ifølge de siste undersøkelsene fortsatte antallet BSE-tilfeller i 2003 å falle kraftig. Totalt 1318 storfe hadde positivt testresultat. Dette betyr at nedgangen i BSE-tilfeller sammenlignet med året før er rundt 40 %.

Når det gjelder forholdsregler mot fugleinfluensa (fugleinfluensa), uttalte kommissær Byrne at EU hadde tatt vidtrekkende grep for å hindre at influensaviruset ble importert fra Asia. Samtidig er det utarbeidet beredskapsplaner ved et sykdomsutbrudd i EU, som gir de kompetente myndighetene i medlemslandene fullmakt til å reagere direkte og effektivt. For å støtte kampen mot fugleinfluensa i de berørte asiatiske landene har Kommisjonen og medlemslandene allerede sendt eksperter til regionen. I tillegg gir kommisjonen Vietnam 1 million euro til sykdomskontroll. Med virkning fra 24.02.2004. februar XNUMX utstedte kommisjonen et importforbud for levende fugler, fjørfekjøtt og egg fra USA. Der, i delstaten Texas, oppsto en spesielt farlig type virus under et utbrudd.

Kommissær Fischler svarte på Fontiens oppfordring om å iverksette ytterligere tiltak på grunn av den etablerte markedssituasjonen for korn, og spesielt for å åpne opp effektive importkvoter for mais og sorghum. Disse inkluderte særlig salg av intervensjonskorn på hjemmemarkedet, reduksjon av obligatorisk uttak fra 10 % til 5 % og åpning av importkvoter for sorghum. Kommisjonen vurderer ikke å godta transportkostnadene for levering av tysk intervensjonsrug til Fontien.

Frankrike tok tak i det ugunstige prisnivået på melkemarkedet. Markedsprisene for smør og skummetmelkpulver ligger allerede under tilsvarende intervensjonspriser. For å stabilisere markedet ba Frankrike kommisjonen om å gjøre bedre bruk av markedsstøttetiltak og undersøke en kvotekutt på 1 %. Forbundsminister Künast forklarte at markedssituasjonen i Tyskland også var veldig kjent. Det er derfor åpent for upartisk å undersøke alle mulige tiltak.

I prinsippet signaliserte kommissær Fischler kommisjonens vilje til å analysere egnede tiltak for markedsstabilisering sammen med de berørte medlemsstatene. Han understreket imidlertid samtidig at vedtakene om markedsreform ikke skal berøres.

Med henvisning til brevet han nylig sendte til medlemslandene om gjennomføringen av CAP-reformen, uttalte kommissær Fischler at uberettigede innvirkninger på produksjon og landmarkeder bør unngås ved utforming av frakobling på nasjonalt nivå. Den såkalte regionale modellen kan tilby en «skreddersydd» løsning for enkelte situasjoner. Den horisontale forskriften legger opp til dette i begrunnede tilfeller. Av hensyn til åpenhet vil kommisjonens gjennomføringsforordning fastsette at det skal legges fram en konsekvensutredning for den valgte frakoblingsmetoden. Forbundsminister Künast forklarte at frakoblingsmodellen nylig presentert av den føderale regjeringen hadde blitt diskutert med kommisjonen fra starten uten at det ble uttrykt kritikk. Du har derfor alltid hatt fullstendig åpenhet om den tyske tilnærmingen. Kommisjonen var ikke uenig.

Kilde: Brussel [bmvel]

Kommentarer (0)

Ingen kommentarer har blitt publisert her ennå

Skriv en kommentar

  1. Legg ut en kommentar som gjest.
Vedlegg (0 / 3)
Del posisjonen din