Den undervurderte sportsfiskeren

Forskere fra Leibniz Institute for Freshwater Ecology and Inland Fisheries presenterer en banebrytende studie om hobbyfiskere

Betydningen av hobbyfiske har vært enormt undervurdert så langt. Fritidsfiskere bosatt i Tyskland fanger for eksempel syv til ti ganger mer fisk fra vannet enn alle kommersielle innsjø- og elvefiskere her i landet. Det bestemte Dr. Robert Arlinghaus som en del av sin doktorgrad ved Humboldt-universitetet i Berlin, som han fullførte ved Leibniz Institute for Freshwater Ecology and Inland Fisheries i Berlin. Forskeren anslår den totale økonomiske fordelen av ikke-kommersielt fiske i Tyskland til 6,4 milliarder euro årlig. Robert Arlinghaus vil presentere sitt arbeid på en pressekonferanse holdt av det tyske sportsfiskerforbundet (DAV) onsdag 24. mars i Berlin.

Arlinghaus brøt ny mark med studiene. Han var den første som systematisk undersøkte viktigheten av hobbyfiske. Han fokuserte ikke bare på den økonomiske fordelen, men også på økologiske og sosiologiske aspekter. Ifølge eksperter har hans arbeid en banebrytende karakter i Tyskland og er uten sidestykke i hele Sentral-Europa. Så langt har EU knapt tatt hensyn til fiske i sin felles fiskeripolitikk.

En landsomfattende undersøkelse av organiserte og ikke-organiserte hobbyfiskere av Robert Arlinghaus viste at i 2002 fisket rundt 3,3 millioner mennesker for fornøyelses skyld minst én gang. Ifølge tidligere anslag var tallet rundt 1,5 millioner. Rundt 52.000 arbeidsplasser er avhengige av ikke-kommersiell fiske – mer enn dobbelt så mange som tidligere anslått (20.000). Totalt tok hobbyfiskere nesten 2002 45.000 tonn fisk i XNUMX
Fersk- eller saltvann, det er rundt 13 kilo fisk per sportsfisker og år. Derimot er det 4.000 til 7.000 tonn fisk fra kommersielt innsjø- og elvefiske.
 
I tillegg til de sosiale og økonomiske fordelene, melder mange sportsfiskere seg frivillig til å beskytte elvene og innsjøene. Denne fordelen er ment av lovgiver; forbundsstatenes fiskelover samt dyrevernloven i Tyskland er blant de strengeste i verden. I følge fiskelovene har de såkalte fiskerrettighetene (f.eks. sportsfiskerforeningene som vannleier) ikke bare lov til å bruke vannene, men må også ta vare på og ta vare på dem, det vil si forvalte dem – en situasjon som er uten sidestykke i havfiske. Mange forskere mener at forsvarlig forvaltning av fiskebestandene bare er mulig dersom utnyttelses- og forvaltningsforpliktelser er koblet sammen.

Men sportsfiskerne kan også forårsake skade. Det samme er introduksjonen av ikke-innfødt eller kunstig oppdrettet fisk
("Fiske") og fortrinnsfiske av visse ettertraktede arter, kjent i teknisk sjargong som selektivt fisketrykk, utgjør alvorlige trusler mot akvatiske økosystemer.

Tidligere var det nettopp kontrastene mellom vannforvaltning og den negative påvirkningen på økosystemene som ofte førte til kontroversielle debatter mellom sportsfiskere og naturvernere. Robert Arlinghaus håper å objektivisere diskusjonen med studiene sine. Han ser et meget stort potensial for miljøvennlig forvaltning i tysk sportsfiske. - Til nå har de faktiske forholdene i Tyskland og Sentral-Europa vanskelig kunne vurderes objektivt på grunn av mangel på data. Vi er nå et skritt videre, men mer dyptgående studier er helt nødvendig, sier Arlinghaus. Med hans forskningsarbeid har det nå fått ny innsikt i moderne fiskeriforvaltning, som i mindre grad angår fisken enn fiskernes egenskaper, adferd og forventninger.

Fra avhandlingen til Dr. Robert Arlinghaus har produsert et bredt spekter av internasjonalt anerkjente originalpublikasjoner om blant annet å forstå sportsfiskeres adferd, vurdere forskjeller mellom sportsfiskergrupper og minimere konflikter rundt fiskeriforvaltning. Arbeidet til IGB-forskeren avslørte også én ting: Fiske i Tyskland er et mannlig domene. 94 av 100 hobbyfiskere er menn. Årsaken til dette er ennå ikke undersøkt.

Kilde: Berlin [ Thomas Proeller ]