Detaljsalget fortsetter å vokse

Spesielt rabatter vokser

Som i de to foregående årene økte salget av matvarehandel i 2003 ifølge Lebensmittelzeitung. Med 1,5 prosent er økningen imidlertid svakere enn i 2002. Igjen hadde lavprisselskapene en betydelig andel i økningen i omsetningen, inkludert frukt og grønt. Nesten hele dagligvaresektoren har konsentrert seg for mye om lavprissortimentet og unnlatt å vektlegge sitt eget utvalg av produkter og tjenester.

Omsetningen (mat og non-food) til de 30 beste forhandlerne bestemt av TradeDimensions/M+M Eurodata var 2003 milliarder euro for 216,6, som ville være en økning på fem prosent sammenlignet med året før. I hovedsak skyldes imidlertid dette plusset et nytt vurderingsgrunnlag. For første gang ble salget til de uavhengige kjøpmennene fra Edeka, Rewe og Spar inkludert i totalen for det respektive selskapet. Justert for denne faktoren utgjør plusset 1,5 prosent.

Det har ikke vært noen endring i rangeringen for plassene én til sju. Med en samlet omsetning på 32,23 milliarder euro og en vekst på 0,7 prosent, er Metrogruppen fortsatt i front. Rewe Group, Edeka og Aldi følger etter. På femteplass kommer Schwarz Group med rabattkonseptene LiDL og Kaufland, som gikk ut som vinneren av undersøkelsen med en vekst på 13,2 prosent. Med en vekst på 4,3 prosent klarer ikke Aldi lenger å holde tritt med denne økningen. Dermed har forskjellen mellom de to selskapene krympet merkbart.

Trade Dimensions/M+M Eurodata satte matomsetningen for hele den tyske handelen for 2003 til 147,5 milliarder euro. Topp 30 står for mer enn 144 milliarder euro. Salget til de ti største selskapene står alene for 86 prosent av det totale matvolumet. Lavprisselskapet har en markedsandel på 30 prosent.

Rabatter sprer seg over hele EU

Våre europeiske naboer er fortsatt et stykke unna en så høy markedsandel for lavprisselskaper. Til og med Spania, som er relativt sterke i lavprissektoren, har kun en markedsandel på i underkant av 15 prosent. Frankrike og Belgia er på sin side bare rundt XNUMX prosent, mens Nederland ligger enda lenger bak med XNUMX prosent. Og i Storbritannia har lavprisselskapene kun en andel på under fem prosent.

I en aktuell studie av Goldman Sachs i London har lavprisselskapene, spesielt i Spania, Frankrike, Nederland og Irland, fortsatt et betydelig vekstpotensial. I utgangspunktet vil prisen for alle europeiske markeder mer og mer være et avgjørende kjøpskriterium. Uansett er sterke egne merkevarer et velprøvd middel til å være konkurransedyktig med lavprisselskaper.

2004: Vekst av lavprisselskaper svakere

Likevel ser veksten til lavprisselskapene ut til å svekkes noe i Tyskland; Det var i hvert fall det Lebensmittelzeitung rapporterte i april 2004. I januar og februar 2004 klarte Aldi, Lidl, Penny, Plus og Netto kun å øke salget med 1,2 prosent, ifølge Gesellschaft für Verbraucherforschung (GfK) i Nürnberg. Etter de første tallene fra mars ser det ut til at denne trenden vil fortsette.

For inneværende år sett under ett forventer markedsforskere kun moderat vekst for lavprisselskaper. De registrerer også at forbrukerne ser ut til å gå tilbake til klassiske supermarkeder, hypermarkeder eller nabolagsbutikker: Andelen av kjøpebudsjettet de bruker på lavprisforretninger falt i årets første måneder for første gang på lenge.

Den tyske forbrukeren er spesielt prisfølsom

En omfattende studie om tysk matvarehandel i 2004 ble utført av KPMG og EHI. Følgelig lider sektoren av symptomene på forskyvning og formatkonkurranse samt overflødig plass. I tillegg til nisjetilbydere vil særlig storskalaoperatører, lavprisforretninger og spesialistmarkeder komme til nytte.

I en europeisk sammenligning er tyske forbrukere spesielt prisfølsomme; Men opplæringen til utelukkende kjøpsbeslutninger basert på prisen ble også fremmet av handelen selv. Det skal ikke bare bemerkes kritisk at den tyske detaljhandelen i økende grad utmerker seg kun gjennom pris, men også at den neglisjerer differensiering gjennom produktkvalitet og servicekomponenten. På sikt vil det derfor måtte gjøres mer vidtrekkende endringer i detaljbedriftenes markedstilstedeværelse for å motvirke denne utviklingen. Dette påvirker utvalget av produkter og tjenestekomponenter, men også modifikasjon og nyutvikling av forretningstyper. Det unike ved eget tilbud skal bearbeides og formidles på en måte som appellerer til publikum.

Avhenger av utvikling

Til syvende og sist klarte ikke detaljhandelen å dra nytte av økende inntekter og økningen i forbruksutgifter fra tyske borgere. Mens forbruket har vokst med en årlig rate på 1992 prosent siden 2,3, har det reelle detaljsalget stagnert i samme periode.

I 1991 var andelen forbruk i begrepets snevrere betydning fortsatt 41,1 prosent. I 2002 var det bare 30,5 prosent. Prognosen for 2005 legger til og med for seg en ytterligere reduksjon til 27,8 prosent.

Kilde: Bonn [ZMP]