Vegetarisk? Men bare til neste matbit
14 barn besøker slakteren Schiller og familiegården Wilhelm - en del av ferieprogrammet
Sommerferie er en flott oppfinnelse. Men hva gjør du med all den tiden når alle andre enn deg er borte? Når det regner, jobber foreldrene dine hele dagen og kjedsomheten melder seg? Smarte barn fra Viechtach har for lengst meldt seg på byens ferieprogram. For eksempel å se over skulderen til en slakter på jobb med håndverkerforeningen og oppleve hverdagen på en gård.«Og blir dette pølser?» Åtte år gamle Lukas kan ikke helt forestille seg at den brunaktige massen som eltes i kutteren en dag ender opp på kjøkkenbordet som en deilig delikatesse. I likhet med de 13 andre barna spenner han nakken av nysgjerrighet mens Max Brem, slaktersvenn ved slakteren Schiller, kaster svinekjøtt, biff, bacon og krydder i den høyt roterende maskinen. En enkelt operasjon gir overraskende mange pølser, ifølge slaktermester Stefan Schiller Sr. forklarer til sine unge gjester: "Denne massen brukes til å lage 75 kilo Wienpølser, det vil si rundt 1500 stykker."
Mange av barna mellom åtte og tolv år ser for første gang med egne øyne at det er mye mer i en slakterbutikk enn den kjente disken. Og de små besøkende forventet virkelig ikke noen av ingrediensene: de ble overrasket da slakteren helte en hel bøtte med isbiter i kjøttblandingen. «Massen skal ha en temperatur på tolv grader. Dette betyr at du kan kutte den lenger, noe som gjør den jevnere og finere, forklarer Brem.
Etter cirka et kvarter stopper maskinen og massen helles i den store trakten på fyllemaskinen. Nå spiller lange, hvitaktig-transparente rør inn: de er sauetarmer som kjøttet så fylles i med maskin. Med denne erkjennelsen mister noen av barnas ansikter farge.
Uvanlig innsikt og deilige pølser
«Jeg kommer definitivt aldri til å spise pølser igjen», erklærer ni år gamle Kristin, og venninnen Johanna (8) nikker bekreftende: «Aldri mer.» Avgjørelsen varer til kort tid etterpå Elisabeth Schiller ser en stor, rykende gryte med wiener pølser ved siden av, en kurv med kringler og en boks med limonade. Johanna tar også mot til seg og forklarer: «Hvis pølsene er laget, så ser det ikke så smakfullt ut. Men spiser du dem, så er de gode.» Da slaktermester Schiller: «Slik skal det være.»
Arrangør Alois Pinzl Sr., formann i håndverksforeningen, ønsker å vise barna hvor kjøttet faktisk kommer fra, hvordan dyrene avles og holdes i regionen og hvordan hverdagen på en gård er. Bondefamilien Wilhelm vom Schweinberg er fornøyd med den unge besøkende, akkompagnert av Pinzl samt den andre formannen Franz Wittmann og komitémedlem Erwin Schürzinger.
Når barna går inn i fjøset med store øyne, stirrer 35 store par øyne tilbake. For storfeet er en så livlig barnegruppe et sjeldent syn, og de hilser den høyt velkommen. «Disse kyrne blir ikke slaktet, men melket. Vi har spesialisert oss på meieriindustrien,” Waltraud Wilhelms stemme overdøver elgene. Det er også noen kalver i stallen. Hannene blir bare på gården i fem uker, hunnene blir på gården for alltid, forklarer bondekona.
Kan ikke sammenlignes med langtidsholdbar melk
Med noen sterke slurker ser barna gjerne selv at nymelket melk smaker helt annerledes enn langtidsmelk fra supermarkedet.Etter den deilige forfriskningen er det noen andre dyr å oppdage på gården: griser, katter , etc Dog Rico og til og med noen kyllinger er villige til å bli klappet.
«Jeg har aldri sett en så stor kanin før,» undrer tolv år gamle Franz foran kaninhytta. Noen jenter hadde med seg tørt brød. Sepp, Haflingeren, er også glad for dette og snuser glad på de fnisende barna.
Etter en innholdsrik dag venter 14 barn med mye farger i ansiktet og mange inntrykk i hodet på foreldrene i Gamle Rådhuset på ettermiddagen. Så bra at dette ikke var det siste tilbudet i ferieprogrammet.
© Passauer Neue Presse [www.pnp.de]. Vi vil gjerne takke utgiveren for god tillatelse til å gjengi denne artikkelen!
Kilde: Viechtach [ Anne Wolf - Passauer Neue Presse ]
