Basert på erfaring fra et stort antall industriprosjekter knyttet til forsyningskjeden, har transportekspertene fra Fraunhofer Institute for Material Flow and Logistics IML utvidet sin vellykkede planleggingsprogramvare "DISMOD - modal distribution planning" i tide til transportlogistikkmessen i München til å inkludere de nyeste prosessene og teknologiene, samt gratis Demo-versjon satt på nettet.
I mer enn ti år har det vært en kontroversiell diskusjon om bisfenol A (BPA) utgjør en helserisiko for forbrukerne. BPA er en byggestein for produksjon av mye brukt polykarbonatplast. Det siste EU-forbudet mot bisfenol A i babyflasker har ført stoffet tilbake til offentlig diskusjon. På denne bakgrunn har den rådgivende kommisjonen for Society for Toxicology kritisk undersøkt de nåværende forskningsresultatene på bisfenol A og vurdert mulige helserisiko. Resultatene ble nylig publisert i Critical Reviews of Toxicology (Hengstler et al., 2011).
På EURO ID 2011-messen i begynnelsen av april på utstillingsområdet i Berlin, fikk rundt 3700 besøkende informasjon fra 101 utstillere samt fra et omfattende støtteprogram om den siste utviklingen i transponder-scenen.
Uansett hvor fjærfe eller fisk kommer fra, bidrar friskhet og matkvalitet direkte til kundetilfredshet. For å sikre dette må alle i forsyningskjeden samarbeide. Det EU-finansierte forskningsprosjektet CHILL-ON tilbyr ny teknologi for en mest mulig sporbarhet langs forsyningskjeden.
Arrangementet ble åpnet i oktober i fjor med bidrag fra DIL instituttdirektør Dr. Volker Heinz om emnet "New Technologies for New Markets". Produktvennlige og energieffektive prosesser ble presentert, hvis mekanismer har vært kjent og testet i lang tid, og som i økende grad er rettet mot en applikasjon i industrien. Et eksempel er høytrykks teknologi. Målet med å behandle mat med hydrostatisk trykk er ofte bevaring samtidig som de verdifulle ingrediensene bevares. Denne teknologien brukes også i strukturering av produkter, i sammenheng med bioteknologiske anvendelser og i funksjonalisering av mat. Støtbølgeteknologi er derimot en prosess der hydrodynamiske trykkbølger brukes målrettet for å utøve mekanisk påvirkning på biologisk vev og andre faste stoffer. På denne måten kan for eksempel modning og mørning av biff akselereres slik at produktkvaliteten økes og distribusjons- og lagringskostnadene reduseres. Teknologien som bruker pulserende elektriske felt kan for eksempel brukes til å inaktivere mikroorganismer og dermed som en prosess for konservering. Sauser, krydder, marinader og blod er eksempler på bruksområder. Fordelene med denne prosessen er redusert energiforbruk og beskyttelse av produktet.
Det går timer til måneder, i noen tilfeller til og med år, mellom innhøsting eller produksjon av en matvare og inntak av produktet. For å oppbevare, transportere og beskytte maten mot ødeleggelse, pakkes den. Matemballasje har endret seg mye de siste tiårene. Var du for eksempel på shopping for melk for 50 år siden, tok du også med deg melkekannen av glass eller metall, i dag kjøper du vanligvis en komposittkartong som resirkuleres etter at melken er fortært.
Instruksjoner av denne typen finnes i mange pakningsvedlegg: »Serumet må oppbevares mellom +2° og +8°C. Både frysing og oppbevaring ved forhøyede temperaturer bør unngås, siden effektiviteten og toleransen kan bli svekket.« Medisiner, vaksineserum eller blodkonserver er svært temperaturfølsomme. Leger, farmasøyter og sykehus har også kjøleskap til dette. Men hva skjer under transport fra legemiddelprodusenten til sluttbrukeren? For å overvåke temperaturene under leveringsrutene kan produsenter bruke en ny RFID-teknologi i fremtiden. Hvis temperaturen stiger uventet under kjøletransport, registrerer den intelligente brikken umiddelbart svingningen og rapporterer det til leseren.
Prinsippet om å beskytte et sensitivt produkt med et såkalt barrieremateriale brukes ikke bare i næringsmiddelindustrien. Også i farmasøytisk sektor skal legemidlene som produseres ha lang holdbarhet. Og i det teknologiske feltet av solceller eller organiske lysemitterende dioder (OLED), prinsippet "Beskytt mot fuktighet!" brukt, fordi pikselfeil reduserer energiutbyttet til solcellene eller bokstavelig talt skyer seeropplevelsen på OLED-skjermer. Mens matemballasje lar rundt 1 g vanndamp slippe gjennom et filmareal på én kvadratmeter hver dag (eksperter sier "gjennomtrenge"), kan barrierefilmene i OLED-produksjon bare være gjennomtrengelige for en milliondel av dette, dvs. 1 - 10 µg H2O. Forskere over hele verden jobber med å utvikle filmer med en slik ultrabarriereeffekt.
Så langt finnes "smarte etiketter" i detaljhandel nesten utelukkende på emballasjen av høvelkvalitets barberblader og dyre parfymer, der de utfyller strekkoden. I fremtiden kan disse høyteknologiske brikkene med metallantenne ("RFID-brikker") brukes på hvilken som helst detaljhandelemballasje og kan til og med erstatte strekkoden helt. Den avgjørende innovasjonen er at RFID-taggene kan leses trådløst ved hjelp av spesielle lesere, noe som endrer tyveribeskyttelse, betaling og ombestillingssystem i butikkene. Forkortelsen RFID står for: Radio Frequency Identification.
I følge CLAUSEN et al. antyder at delikatessen til kjøtt, som er betydelig lavere i nærvær av oksygen, skyldes forsinket proteolyse, som manifesteres som kjøttmodning, i forbindelse med proteinoksydasjon. I tillegg manglet de kokte prøvene fra pakninger med høyere oksygenkonsentrasjon en rosa blødning selv ved lave kjernetemperaturer på bare 62 ° C, noe som ofte er ønsket som "medium" tilberedt ved fremstilling av biff. Snarere så blødningen grå og godt tilberedt ut, med utsiden også mørkere stekt sammenlignet med de identisk oppvarmede kontrollprøvene. I kontrast viste prøver pakket under nitrogen ingen endring til vakuumpakede prøver. Steker som hadde blitt vakuumpakket i 20 dager hadde en lavere delikatesse enn 18 dager identisk under rent nitrogen og deretter til og med luftbårne prøver i de resterende to dagene.
Som en del av prosjektet «RFID-specific extended performance analysis for the comprehensive evaluation of RFID investments» finansiert av Industrial Research Foundation, har International Performance Research Institute blant annet satt opp en internettbasert casestudiedatabase. Målet med denne databasen er å dokumentere tilfeller der RFID-teknologi brukes i bedrifter og å gi empiriske verdier. I tillegg gis det informasjon om selve teknologien, om foreninger og leverandører av RFID og forskningsprosjekter som omhandler temaet.