Bielefeld-studenter med et forskningsprosjekt ved MIT-konkurransen

For første gang er studenter fra Bielefeld University det eneste teamet i Nordrhein-Westfalen som deltar i den anerkjente internasjonale konkurransen for syntetisk biologi iGEM (international Genetical Engineered Machine Competition) ved MIT (Massachusetts Institute of Technology) i Boston. Med en genmodifisert reseptor ønsker de å få bakterier til å lyse når maten er for krydret.

Teamet fra Bielefeld utvikler et bakteriell sensorsystem for krydret mat. Ved hjelp av en reseptor kan bakterier gjenkjenne stoffer fra miljøet og overføre signalene inn i cellens indre. En bakteriell reseptor for planteattraksjonsmidler fungerer som startsystemet. Dette trenes opp ved hjelp av en rettet evolusjon på capsaicin. Capsaicin er ansvarlig for graden av krydret i mat og forekommer naturlig i pepper, paprika eller chilipepper. Avhengig av graden av skarphet begynner de modifiserte bakteriene å lyse tilsvarende. På denne måten kan du se direkte om maten er for krydret.

1.   0 kommentar
2.   2337 ganger vist

Upåvirket av grov smuss og lett å rengjøre

Produktdiversifisering og kostnadseffektiv produksjon er overlevelsesstrategier i næringsmiddelindustrien. Med avansert teknologi kan fleksible og modulære automasjonssystemer – som robotikk – brukes lønnsomt til stadig flere produksjonsprosesser, som tidligere hovedsakelig ble utført manuelt. Økt produktmangfold og redusert batchstørrelse krever fleksible automatiseringsløsninger for et bredest mulig produktspekter.

1.   0 kommentar
2.   4500 ganger vist

Forskere fra Max Rubner Institute stopper giftproduksjonen

Enten det er appelsiner, druer eller jordbær - det er fare for sopp etter bare en kort lagringstid. Mugg og sporene er allestedsnærværende, beskyttelse mot dem er nesten umulig. Forskere ved Max Rubner Institute har nå utviklet en metode som ennå ikke dreper soppene fullstendig, men som effektivt hemmer utviklingen av dem: Synlig lys av visse bølgelengder forstyrrer livsrytmen til mange muggsopp så varig at det ikke dannes soppgift og i i beste fall stopper til og med veksten.

Ochratoksiner er giftstoffene fra en stor gruppe muggsopp, som også inkluderer forskjellige Penicillien- og Aspergillus-arter. Som de fleste levende ting har disse soppene en indre klokke som kontrollerer vekst og metabolisme. "Hvis vi lykkes med å kaste denne klokken ut av synkronisering, kan vi stoppe dannelsen av giftstoffer," mistenkte professor Rolf Geisen, en forsker ved Max Rubner Institute, ved starten av forskningsprosjektet. Blått lys med en bølgelengde på 450 nanometer har vist seg å være en spesielt effektiv forstyrrende faktor. dr Markus Schmidt-Heydt, forsker i Prof. Geisens team: «Vi bruker ingen skadelig UV-stråling, det blå lyset alene er tilstrekkelig til å ødelegge 80 prosent av soppsporene.» Gult og grønt lys på den annen side fremmer vekst av soppene, anerkjente forskerne også Så sopp er på ingen måte "blinde", de har lysreseptorer for forskjellige bølgelengder. Dessverre har sopptypene ulik følsomhet. Fusarium, typiske kornmuggsopp, reagerer forskjellig på belysning, for eksempel med økt dannelse av lysbeskyttelsespigmenter som karoten.

1.   0 kommentar
2.   2389 ganger vist

En ny studie på froskemarkedet i Vest-Afrika ledet av froskeeksperter Dipl.-Biol. Meike Mohneke og PD Dr. Mark-Oliver Rödel fra Museum für Naturkunde Berlin ryster opp. Tusenvis av frosker ligger bortsett fra i solen for å tørke. Spesielt i landene Burkina Faso, Benin og Nigeria forstyrrer froskehandelen økosystemet på en farlig måte. Studien demonstrerer for første gang omfanget av utnyttelse av afrikanske frosker og innvirkningen på økosystemet. Forfatterne etterlyser mer oppmerksomhet mot ukontrollert handel for å forhindre skadelige konsekvenser for økosystemet og for å vise lokalbefolkningens alternativer.

32 nigerianske froskesamlere alene handlet 2,7 millioner frosker per år. Meike Mohneke og Mark-Oliver Rödel undersøkte handelen med frosker i de vestafrikanske landene Benin, Burkina Faso og Nigeria ved hjelp av intervjuer med lokale samlere, handelsmenn og forbrukere. I Nord-Benin, for eksempel, har mange fiskere nylig gått over til froskehandel.

1.   0 kommentar
2.   2213 ganger vist

EU fremmer samarbeid mellom livsvitere og ingeniører

I EUs «BioBusiness»-prosjekt samarbeider biovitenskapsmenn og ingeniører om forskning for å forbedre oppdrettsforholdene for husdyr. EU finansierer prosjektet som en del av Marie Curie Actions - Networks for Initial Training (ITN)-programmet med totalt 2,4 millioner euro. Institute for Animal Hygiene, Animal Welfare and Farm Animal Ethology ved University of Veterinary Medicine Hannover (TiHo) vil motta 210.000 XNUMX euro fra foreningen for å utvikle et tverrfaglig forskningsnettverk med ni universitets- og vitenskapelige partnere.

I nettverket bør veterinærer, dyreforskere og ingeniører lære av hverandre. "Din vitenskapelige utdanning bør utvides og gå utover fagets grenser," forklarer professor Dr. Jörg Hartung, leder for Institutt for dyrehygiene, dyrevelferd og husdyretologi, «ved å jobbe med felles forskningsprosjekter bør forståelsen for andres arbeidsmetoder økes». Hjertet i nettverket er opplæring av unge forskere. Elleve biovitenskapsmenn og ingeniører vil bli finansiert under doktorgradsstudiene. Du er tildelt et av de involverte forskningsinstituttene, men du foretar også målrettede besøk til andre forskningsinstitutter i nettverket. Forskningsresultatene diskuteres mellom forskere og industrielle partnere, og produktene som utvikles blir evaluert med hensyn til deres markedsmuligheter.

1.   0 kommentar
2.   2103 ganger vist

Utslippene overvurdert med 72 prosent

Lystgassutslipp, spesielt fra landbruket, gir et betydelig bidrag til den menneskeskapte drivhuseffekten. I motsetning til tidligere antakelser, fører ikke husdyrhold i steppe- og prærieområder til økte lystgassutslipp. Tvert imot: det reduserer utslippet av lystgass til atmosfæren. Dette ble bestemt av forskere ved Institute for Meteorology and Climate Research - Atmospheric Environmental Research (IMK-IFU) av KIT under undersøkelser i Kina. Resultatene av prosjektet finansiert av den tyske forskningsstiftelsen (DFG) er nå publisert i tidsskriftet «Nature».

Etter karbondioksid (CO2) og metan er lystgass (N2O) en av hovedårsakene til klimaendringene. Ett kilo N2O er rundt 300 ganger mer drivhusaktivt enn samme mengde CO2. Rundt 60 prosent av sporgassutslippene er forårsaket av mennesker i landbruket, for eksempel ved mikrobiell nedbrytning av nitrogenekskrement fra beitende sau eller storfe i jorda. Så langt har forskere antatt at det å holde store mengder husdyr i steppe- og prærieområder også bidrar til den stadig økende konsentrasjonen av lystgass i atmosfæren - tilsvarende beregninger ble inkludert i rapportene fra Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC), kjent som det mellomstatlige panelet for klimaendringer.

1.   0 kommentar
2.   2370 ganger vist

Utviklet et konsept for registrering av forbruksmengder

Hvor mye antibiotika brukes i husdyrhold? Og hvilke aktive ingredienser brukes og i hvilke mengder? For å kunne gi svar på disse spørsmålene bestilte Federal Institute for Risk Assessment «VetCAb»-studien – en mulighetsstudie som skal vise hvordan bruk av antibiotika i dyrehold kan registreres. På lang sikt skal dataene bidra til å inneholde resistens mot antibiotika, da resistensutvikling favoriseres av feil og overdreven bruk av legemidler.

Forskere fra Institutt for biometri, epidemiologi og informasjonsbehandling ved Universitetet for Veterinærmedisin Hannover (TiHo) og Institutt for farmakologi, farmasi og toksikologi ved Fakultet for veterinærmedisin ved Universitetet i Leipzig har i fellesskap utviklet et konsept som tillater dataene om bruk av antibiotika som skal samles inn med så lite utgifter som kan føres. I mer enn ett år registrerte de registrene til 24 veterinærpraksiser i fem distrikter i Niedersachsen og 66 gårder i Nordrhein-Westfalen i en sentral database og sjekket til slutt konseptet for datainnsamling. Det var viktig for dem å finne ut hvilken informasjon som faktisk egner seg for å vurdere forbruksmengder og om et slikt konsept lar seg gjennomføre.

1.   0 kommentar
2.   2197 ganger vist

SCA, verdens tredje største leverandør av hygieneprodukter, har utgitt sin hygienerapport 2010. Resultatene av den globale undersøkelsen utført av SCA for andre gang viser at svineinfluensa har påvist beviselig endret hygieneadferd over hele verden. Også i Tyskland har temaene hygiene og helse blitt mer fremtredende.

Med den nåværende hygienerapporten 2010 bekrefter SCA at hygieneadferd har endret seg over hele verden. Siden 2009 har SCA intervjuet personer i ni land hvert år om deres holdninger og atferd når det gjelder hygiene og helse. Resultatene er oppsummert i SCA Hygiene Report. "Hygiene påvirker oss alle -. Tiden og uansett hvor vi bor som den tredje største leverandør av hygieneprodukter over hele verden, føler vi et spesielt ansvar," Rolf Andersson, Senior Advisor forklarte Hygiene på SCA. "Hygienerapporten tar sikte på å øke bevisstheten om hygiene og personlig pleie globalt blant beslutningstakere, eksperter og publikum, som bidrar til en mer informert offentlig debatt og forbedrede hygienestandarder."

1.   0 kommentar
2.   2364 ganger vist

Forskere ved Institutt for hygiene og bioteknologi (IHB) ved Hohenstein-instituttet i Bönnigheim har utviklet verdens første evalueringssystem for effektiviteten av tekstiler og dagligdagse objekter på virus. Med hjelp av de nye testmetodene for å teste antiviral effektivitet, kan produkter som er utstyrt på denne måten nå utvikles og optimaliseres for markedet.

IHB, som er godkjent av DAP og ZLG, har spesialisert seg på å teste den antibakterielle aktiviteten til tekstiler i henhold til forskjellige internasjonale standarder i over 14 år. Hygieneavdelingen tilbyr nå sine antimikrobielle effektivitetstester, ikke bare for fleksible strukturer (tekstiler og fibre), men også for væsker eller faste stoffer, dvs. et bredt utvalg av produkter, for eksempel for lakk, plaster, maling og til og med plast- og metalloverflater.

1.   0 kommentar
2.   2268 ganger vist

Bruken av startkulturer for produksjon av fermenterte kjøttprodukter er fullt etablert i kjøttindustrien. Det bidrar betydelig til standardiseringen av produksjonsprosessen, særlig med hensyn til produktets mikrobiologiske sikkerhet og sensoriske kvalitet.

På grunn av den økende metningen av markedet for starterkulturer og den konstante utviklingen av nye kjøttprodukter, gjennomføres intensiv forskning over hele verden på nye avlinger. Nye såkalte funksjonelle startkulturer gir ekstra funksjonalitet i forhold til klassiske kulturer. Dette tjener til å optimalisere gjæringsprosessen og å produsere sensoriske, sikrere og sunnere produkter.

1.   0 kommentar
2.   2578 ganger vist

EU-undersøkelsen viser at patogener bortføres fra dyret til slaktkroppen under slakting

Resultatene av et landsdekkende, koordinert med BfR studien viser at Campylobacter og Salmonella blir ofte detektert i kyllinger ved slakting. Patogener kommer til tarminnholdet og på fjærene av dyrene til slakteriet, og kan dras til skrottene under slakting. Derfra kommer de inn i matkjeden og til forbrukeren. Etter at rapporten offentliggjøres i dag av BfR undersøkt på 62 432 prosent av kadaveret Campylobacter og salmonella er påvist 17,6 prosent i Tyskland. I 48,6 prosent av slaktingsgruppene kunne Campylobacter detekteres i tarminnholdet i dyrene. Studien er en del av en studie utført av 2008 i alle medlemslandene i EU (EU). Resultatene av EU-studien ble publisert i dag av European Food Safety Authority (EFSA). Campylobacter og Salmonella er de vanligste patogener av bakterielle gastrointestinale sykdommer hos mennesker. "For matbårne campylobacter-infeksjoner er kyllingekjøtt den viktigste kilden, sier BfR President Professor Dr. med. Dr. Andreas Hensel, "og infeksjon med Salmonella er ofte på grunn av kylling." Når du tilbereder kylling bør derfor tas hensyn til spesielt forsiktig kjøkkenhygiene: Fjørfe kjøtt bør spises kun ved oppvarming. Så du inaktiverte ikke bare Campylobacter og Salmonella, men også andre mulige patogener. Kjøttet skal også lagres og tilberedes separat fra andre matvarer, slik at patogener ikke kan bli smittet.

Campylobacter slagtekropp var betydelig lavere i kalde vinterhalvåret enn i sommer. Også varierte mengden Campylobacter på forurenset kadaver betydelig mellom bare noen få bakterier og 100 000 bakterier per gram kyllingekjøtt. Hvis Campylobacter ble påvist i tarminnholdet i dyr fra en slaktingsbatch, var sannsynligheten for at slaktene i denne batchen også var forurenset med Campylobacter spesielt høy med 93-prosent positive resultater. For kadaver fra slakting grupper uten Campylobacter deteksjon i tarminnholdet, var deteksjonsraten 33-prosent. Campylobacter viste seg å være omtrent 80 prosent av Campylobacter jejuni, mens Campylobacter coli utgjorde omtrent 20 prosent. Dette tilsvarer fordelingen som også observeres i infeksjoner av mennesker.

1.   0 kommentar
2.   2336 ganger vist