Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
FEINSCHMECKER-undersøkelsen bekrefter trenden mot lavprisselskaper
Hvor kjøper du brød og rundstykker? På vegne av gourmetmagasinet DER FEINSCHMECKER (novembernummer) undersøkte Hamburg GEWIS Institute 1018 tyskere mellom 16 og 65 år om deres handlevaner. Bakerlauget kan ikke være fornøyd med resultatene fra undersøkelsen: Bare rundt én av fire tyskere kjøper bakevarene sine fra det tradisjonelle bakeriet i nabolaget.
På den annen side er utsalgsstedene til store bakere som Kamps de mest populære, etterfulgt av supermarkedsbakerbutikker og lavprisbutikker: 42 prosent av de spurte lagerfører seg i filialen til et bakerfirma, 39 prosent får brød og rundstykker fra en bakeributikk i supermarkedet, 32 prosent kjøper dem fra rabatter som Aldi, Lidl og Penny, og 8 prosent få frokostingrediensene på bensinstasjonen. Flere svar var mulig i undersøkelsen).
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Innenlandsk forsyning lavere enn 2003
Gåsstek serveres tradisjonelt her i landet, spesielt i årets to siste måneder. Tilbudet fra inn- og utland er derfor konsentrert om denne tiden. Totalt vandrer over seks millioner gjess til stekeovnen i Tyskland hvert år. Denne sesongen forventes produksjonen av tamgås å bli lavere enn i 2003, men den bidrar likevel bare i liten grad til markedstilbudet; De siste årene har rundt 4.000 tonn kommet fra innenlandsk produksjon. Selvforsyningsnivået for gåsekjøtt i Tyskland er i underkant av 13 prosent.
Produksjonen av tamgås ligger denne gangen an til å bli godt ti prosent lavere enn i fjor. Uansett har de tidligere utglidningstallene, som er avgjørende for det tyske tilbudet på slutten av året, gått ned i så stor grad. Det kan imidlertid ikke sies om alle de 1,04 millioner gåsungene som klekkes ut her i landet innen august også vil bli fetet i Tyskland.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Noe etterspørsel øker allerede
I løpet av de neste ukene vil etterspørselen på de tyske landbruksmarkedene stimuleres i enkelte områder av juleferien som nærmer seg. De første forberedende innkjøpene kan allerede forventes, spesielt for biff og kalv. Det er også sesongmessige økninger i salget for fjørfe, egg og ulike meieriprodukter. Forretninger med poteter og korn er derimot stille. Prisene for ungokser og kalver, fjærfe, ost og skummetmelkpulver forventes å holde seg stabilt til fast i november. Prisene på slaktekyr og griser vil trolig være svake. Etterspørselen etter egg holder seg på et lavt nivå, det samme gjør etterspørselen etter poteter og korn. Faste priser for ungokser og kalver
Utvalget av ungokser er fortsatt ikke for omfattende og blir godt tatt imot av slakteriene, spesielt siden de første innkjøpene som forberedelse til jul er ventet i november. Reformen av landbrukspolitikken er imidlertid fortsatt en usikkerhetsfaktor. Det kan tenkes at slakterne får slaktet flere ungokser i år for å få glede av slaktebonusen en siste gang. For å utjevne tilbudet og dermed unngå prisfall ved utgangen av året, vil det komme en overgangsregulering på området for særpremien for ungokse: Storfe som er berettiget til premie kan trolig fortsatt slaktes med slakt. premie i de to første månedene av neste år. ZMP forventer et prisnivå på rundt 3 euro per kilo slaktevekt for ungokser i kjøtthandelsklassen R2,70 i november. Det vil være rundt 40 cent mer enn for ett år siden.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
De Grønne: Opposisjonen er uansvarlig når de har å gjøre med dyremel
Ulrike Höfken, talskvinne for landbruks- og forbrukerpolitikk, og Friedrich Ostendorff, leder av komiteen for forbrukerbeskyttelse, ernæring og landbruk, forklarer rådene i forbrukerkomiteen for Foodwatch-påstandene om hvor store mengder kjøtt- og beinmel befinner seg:
Påstandene fra organisasjonen «Foodwatch» er grunnløse og basert på en feilvurdering av statistikken. Denne vurderingen ble delt av alle fraksjoner i ansvarlig teknisk utvalg etter at påstandene ble drøftet i detalj. Foodwatch hadde hevdet at det var uklarhet om hvor store mengder dyremel befant seg og antok at dette dyremelet kunne vært ulovlig brukt som dyrefôr. Høringen av ekspertene fra det føderale forbrukerdepartementet viste at det er bevist hvor alt dyremel befinner seg, og at det ikke er noen hull. Det undersøkes imidlertid fortsatt om statene kan ha kontrollunderskudd.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Østtyske selskaper i en kostnadsklemme
De siste årene har mange purkebønder i Tyskland måttet gi opp smågrisproduksjon: I mai 2004 var det bare 35.300 2003 purkebønder på landsbasis, som var tolv prosent færre enn i 45 og nesten 1996 prosent færre enn i 1996. Det totale antallet var imidlertid av avlspurker i Tyskland er i har bare blitt litt mindre de siste årene. De resterende selskapene holder derfor flere avlspurker. I 40 hadde et gjennomsnittlig avlsbruk kun rundt 2004 purker på stallen, men i 71 var det allerede rundt 61 dyr. Det er store forskjeller mellom Vest- og Øst-Tyskland: I det tidligere føderale territoriet er det i snitt 261 avlspurker i stallen, i de nye forbundsstatene er det i snitt XNUMX dyr per gård.
Til tross for den pågående strukturelle tilpasningen, har kostnadsdekkende smågrisproduksjon knapt vært mulig i de nye føderale statene de siste årene: Ifølge undersøkelser fra ZMP, som fokuserer på mellomstore gårder, ga smågrisene en gjennomsnittlig inntekt på 2002 euro per dyr i østlige Tyskland i produksjonsåret 03/48 . Disse inntektene ble oppveid av kostnader på rundt 35 euro per smågris for fôr, energi og veterinærkostnader alene. I tillegg kom de såkalte faste kostnadene til lønn, vedlikehold og avskrivninger på rundt 21 euro per dyr. Det betyr at de totale utgiftene utgjorde rundt 56 euro, slik at de østtyske gårdene fikk et underskudd på over syv euro per smågris i 2002/03.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
CMA utvider sponsingen av det tyske landslaget
Etter 1.264 landskamper tok Stefan Kretzschmar, Volker Zerbe, Christian Schwarzer, Klaus-Dieter Petersen og Marc Dragunski farvel med det tyske håndballlandslaget 19. oktober 2004. Tilskuerne koste seg med like mange pølser etter siste landskamp av de fem utøverne i utsolgte Ostseehalle i Kiel. 31:32-nederlaget mot svenskene ble nesten glemt på grunn av bratwurst-fornøyelsen. CMA Centrale Marketing-Gesellschaft der deutsche Agrarwirtschaft mbH, hovedsponsor for det tyske landslaget i håndball, donerte pølsene produsert i henhold til QS-systemet.
QS gratulerer vellykkede håndballspillere. Kveldens håndballhelter, fra venstre: Stefan Kretzschmar, Christian Schwarzer, Marc Dragunski, Volker Zerbe og Klaus-Dieter Petersen. CMA, som hovedsponsor for det tyske landslaget i håndball, ga de eksepsjonelle spillerne 1.264 QS-pølser for totalt 1.264 landskamper.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Men mer biff importert
Tysk utenrikshandel med storfe og kjøtt fra disse dyrene utviklet seg inkonsekvent i første halvdel av 2004: Ifølge Federal Statistical Office viste særlig lokal levende eksport av storfe sterke vekstrater. De økte med 40 prosent til vel 116.600 19 dyr. Spesielt økte eksporten av storfe til land utenfor EU betydelig; Den viktigste kunden var Libanon. Eksporten av kalv økte også merkbart i første halvår i år, med nesten 309.000 prosent til nesten 173.800 dyr. Med 56 53.700 dyr dro 17 prosent til Nederland alene. Tyskland leverte XNUMX kalver eller XNUMX prosent til Italia.
Den dokumenterte importen av kalver økte med over 30 prosent i rapporteringsperioden sammenlignet med året før til 112.900 81.250 dyr. Hovedleverandøren er fortsatt Polen; Med 7.600 XNUMX hoder kom nesten tre fjerdedeler av alle kalver som ble importert til Forbundsrepublikken derfra. Tysk import av storfe er av liten betydning; de utgjorde i underkant av XNUMX dyr.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Kveg og kjøtt
I den tredje hele uken i oktober var situasjonen på slaktefemarkedet stabil. Produsentprisene for ungokser steg i noen tilfeller noe fordi kun et begrenset antall dyr var tilgjengelig. Ifølge en foreløpig oversikt oppnådde produsentene av ungokser i kjøtthandelsklassen R3 et ukentlig gjennomsnitt på 2,71 euro per kilo slaktevekt, én cent mer enn forrige uke. Produsentprisene for slaktekyr forble uendret; Klasse O3 kyr brakte et nasjonalt gjennomsnitt på 1,98 euro per kilo slaktevekt. Storfekjøttprisene var også rundt samme nivå som forrige uke. Hovedsakelig ble frontkjøtt og bearbeidede varer markedsført. Eksporten ble vanskeligere og storfekjøttprisene falt i noen tilfeller. – I den kommende uken vil produsentprisene for unge okser sannsynligvis holde seg stabile til faste; Prisene på slaktekyr forventes å holde seg på dagens nivå. – Det var knapt noen endring i produsentprisene for slaktekalver. Prisene på kalvekjøtt utviklet seg derimot annerledes: På engrosmarkedet i Berlin falt prisene for det meste, i Hamburg holdt de seg på forrige ukes nivå. – Med tilstrekkelig tilgang på produktive kalver kunne prisene bare så vidt holde seg eller hadde en tendens til å være svakere i noen tilfeller.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
"Konkurranse krever ny struktur"
Zimbo ønsker å tilpasse seg endrede markedsforhold med bransjespesifikke selskaper. Dette er selskapets svar på at spesielt østeuropeiske kjøtt- og pølseprodusenter med det utvidede EU siden mai 2004 har presset seg inn på markedet med en betydelig billigere kostnadsstruktur.
For å tilpasse seg den økte konkurransen og for å fortsette den europeiske vekststrategien, omstiller RZ-Zimmermann GmbH & Co. Holding KG seg fra 1.1.2005. januar XNUMX. Dette er ifølge selskapet ment for å optimalisere et stort antall prosesser og iverksette nødvendige personaltilpasningstiltak.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Det trengs initiativ fra lærere, foreldre og elever
Særlig eldre elever har ikke lenger lyst til å ta lunsj hjemmefra og vil heller kjøpe noe å spise på farten. Noen bruker pengene de tar med seg på søtsaker, leker, søtsaker eller lignende på vei til skolen. Når sulten melder seg i løpet av skolemorgenen, har de ingenting eller ingen sunn, mettende matbit med seg for å fylle opp energilagrene slik at de holder seg spreke og produktive til slutten av timen. En skolekiosk, snackbar eller kafeteria på skolen kan bedre matsituasjonen for elevene. Forutsetningen er at utvalget av mattilbud er basert på et balansert, sunt kosthold og tilbyr et alternativ til kiosken på hjørnet. Med litt engasjement fra elever, lærere og foreldre kan en av følgende modeller implementeres: Vaktmestermodellen: På mange skoler er det vanlig at vaktmesteren driver en liten kiosk. Men det er ofte veldig lite som er sunt og smaker godt. Foreldre, elevrepresentanter og skoleledelsen bør sammen med vaktmester sette sammen et sunt vareutvalg. Fordel: I en slik gruppe kan alle bidra med sine interesser og ideer. Den profesjonelle leverandørmodellen: Her selger enkelte bedrifter et omfattende sortiment i salgscontainere i skolegården med egne ansatte. Denne løsningen kan være praktisk fordi operatøren organiserer alt, selger det og kjenner regelverket til mattilsynet. Tilbudet oppfyller imidlertid ofte ikke kravene til sunne pausemåltider. Foreldremodellen: På noen få skoler har engasjerte foreldre tatt hånd om skolematen i samråd med skoleledelsen og eventuelt etter opprettelse av en forening. Som med alle frivillige verv, dukker spørsmålet opp her: Vil det være nok frivillige på sikt? Lærer-elev-modellen: Her er det først og fremst lærere og elever som har ansvaret. En slik kiosk innebærer selvsagt mye arbeid for alle involverte, men det er også en reise verdt. For eksempel kan huskunnskapskurs eller klasser rotere hele matfrokoster. Fordelen er at studentene er med og har medvirkning på hva som tilbys.
For alle modeller er det fornuftig at studentene deltar aktivt i organiseringen og gjennomføringen. Mange praktiske eksempler på skolene gjør det klart: Alle som ønsker å forbedre frokostsituasjonen på skolen sin kan gjøre det. Generelle utsagn om at «skolesituasjonen ikke tillater oss å tilby en sunn frokost hver dag» er rett og slett fordommer. Start med små skritt, for eksempel som en del av en prosjektuke eller en skolefestival. Du kan da fokusere på å utvide prosjektet og finne allierte blant elever, lærere og foreldre. Og når alt går på skinner, forhindrer regelmessige aktiviteter tegn på tretthet.
