Rikelig tilbud

Slaktingen av gamle høner har den siste tiden blitt mer omfattende igjen. Selv om slakterier er avsluttet på landsbasis, oppleves ikke tilgangen på levende produkter å være mangelvare. Mulighetene for ytterligere prisøkninger på slaktehønemarkedet vurderes forsiktig. Salget av suppehøner er fortsatt svakt. Det er fortsatt vanskelig for dette produktet å hevde seg mot konkurrerende produkter som også tilbys til lave priser.

I august steg gjennomsnittsprisene for gamle høner i Tyskland noe. Voksne dyr som veier 1,7 til 1,9 kilo koster fire cent per kilo levende vekt, som var bare én cent per kilo mer enn forrige måned. Prisene holdt seg stille de tre første ukene av august og steg bare litt mot slutten av måneden. Denne utviklingen ble tilskrevet den økte etterspørselen fra slakterier etter avsluttet bedriftsferie. Siden mai i år har månedsprisene vært på samme nivå som året før.

1.   0 kommentar
2.   329 ganger vist

Kveg og kjøtt

Etter den sterke prisøkningen på ungokser de siste ukene, økte viljen til okseoppdrettere til å selge dem i midten av måneden. Selv om prisene på ungokser holdt seg stabile til faste, var det ikke lenger mulig å oppnå betydelige økninger. Kvinner til slakt var fortsatt mangelvare, og prisene på kyr og kviger fortsatte å stige for det meste. Ifølge en foreløpig oversikt økte det veide føderale gjennomsnittet for unge okser i kjøtthandelsklassen R3 med tre øre til 2,74 euro per kilo slaktevekt; Klasse O3-kyrne fikk 2,11 euro per kilo, to cent mer enn forrige uke. Innenlandsk handel med storfekjøtt ble beskrevet som fortsatt jevn, men ikke like oppegående som i de foregående ukene. Likevel kunne leggvarer, forkjøtt og fine deler markedsføres til stabile priser. Det relativt høye prisnivået på slaktefe ble mer og mer merkbart i postordrebransjen og på eksportmarkedene. Spesielt italienske, spanske og franske kjøpere var ofte uvillige til å akseptere høyere krav til storfekjøtt. – I den kommende uken forventes utbetalingsprisene for ungokser å holde seg på det nådde nivået. Prisene på slaktekyr kan stige litt igjen. – På markedet for slaktekalve holdt prisene for dyr som ble fakturert med fast sats akkurat på forrige ukes nivå på 4,53 euro per kilo slaktevekt. På engroskjøttmarkedene var handelen med kalvekjøtt preget av stabile til faste innkjøpspriser. På leveringsstadiet ble bakkjøtt foretrukket. – Prisene på svarte og hvite kalver klarte stort sett å stabilisere seg med litt økt etterspørsel. Mot forventning falt prisene på Simmental-kalver i Bayern ofte noe.

1.   0 kommentar
2.   329 ganger vist

Intervju med ministeren i nye BRIGITTE

Barn skal lære å lage mat og nyte mat på skolene og kunne bevege seg mer. Dette er et av målene Renate Künast forfølger i kampen mot overvekt og fedme. I et intervju i magasinet BRIGITTE (utgave 20/04, publiseringsdato 15. september 2004) sier hun: «Det er galskap at barn i barneskolealder kan installere dataprogrammer, men ikke aner hvordan de skal hakke grønnsaker og få dem til å gjøre noe. ." Forbrukerministeren røper også hva hun spiser når hun har det travelt og hvordan hennes egen vekt er.

- Jeg har tre ministerkilo og kjemper med dem hele tiden. Ellers hadde det blitt seks nå, sier Renate Künast i BRIGITTE-intervjuet. Og han vet: "Sunn mat er først og fremst et spørsmål om kunnskap, ikke om penger. Poteter med kvarg og salat er en sunn, sunn rett og billigere enn noen ferdigmat."

1.   0 kommentar
2.   367 ganger vist

Begrenset tilbud, faste priser

Slakteokser var vanligvis bare knapt tilgjengelig i august, og prisene fortsatte å stige. Produsentene tjente også mer i månedssnitt for slaktekyr og kviger.

Slakteklare unge okser har kun vært tilgjengelig i begrenset antall de siste ukene. Slakteselskapene måtte kontinuerlig justere utbetalingsprisene oppover i løpet av august for å få tak i de mengdene de trengte. For R3-okser oppnådde produsenter over hele landet et månedlig gjennomsnitt på 2,60 euro per kilo slaktevekt, åtte øre mer enn i juli og 33 øre mer enn for ett år siden.

1.   0 kommentar
2.   339 ganger vist

Trendvending i midten av måneden

Tilgangen på slaktekalver i august var tilstrekkelig til å møte den overveiende rolige etterspørselen på grunn av høytidene. Prisene hadde en tendens til å svekke seg litt i første halvdel av måneden, men steg deretter igjen. For slaktekalver med fast pris fikk produsentene i gjennomsnitt 4,32 euro per kilo slaktevekt, fire øre mer enn i juli og til og med 34 øre mer enn for ett år siden.

De rapporteringspliktige selskapene fakturerte rundt 4.600 kalver per uke til fast pris eller i henhold til kommersielle klasser, godt fem prosent mer enn i juli og nesten fire prosent mer enn tolv måneder tidligere.

1.   0 kommentar
2.   349 ganger vist

I den amerikanske delstaten Missouri ble det nylig satt i drift en pilotfabrikk der kalkunslakteriavfall blir behandlet til råolje. Fabrikken produserer i dag mellom 16 og 32 tonn råolje per dag, med planlagt en daglig produksjon på 78 tonn råolje og tolv tonn gass. Ifølge rapporter fra det amerikanske nyhetsbyrået Associated Press AP planlegger operatøren å bygge flere fabrikker i USA og Europa.

Prosessen som brukes for å utvinne råoljen ligner på en prosess som i dag eksisterer og som er under utvikling i Nederland. En pilotfabrikk skal bygges i Amsterdam i 2006 med en prosesseringskapasitet på seks tonn biomasse i timen. Råoljen som oppnås fra dette sies å være konkurransedyktig med fossilt brensel.

1.   0 kommentar
2.   333 ganger vist

Minister Dr. Backhaus overleverte godkjenningsmeldingen - igangsetting er planlagt medio 2005

LFW bygger en ny hall for råpølseproduksjon ved hovedkvarteret i Ludwigslust, med fokus på produksjon og modning. Investeringssummen forventes å beløpe seg til rundt 9,5 millioner euro. Med fem tilleggsjobber vil antall ansatte ved LFW øke til 172 personer. Byggingen er planlagt å starte i år og idriftsettelse er planlagt til mai/juni 2005.

Hovedkunden for LFW er pizzaproduksjonen ved Wittenburg-anlegget til Dr. Oetker AG i tankene. Målet med det nye ekspansjonsbygget i Ludwigslust er å bedre møte de høye kvalitetsstandardene som samsvarer med forventningene til en global merkevareprodusent.

1.   0 kommentar
2.   364 ganger vist

vzbv ønsker obligatorisk næringsmerking

Lobbygruppene i næringsmiddelindustrien har lenge vært motstandere av ernæringsmerking på emballasje. Det forbløffende resultatet av en undersøkelse fra forbrukerrådgivningssentre viser nå at det bransjeforeningene kjemper heftig mot nå ofte praktiseres av bedrifter. Nesten halvparten av de 1400 undersøkte matpakkene inneholdt informasjon om næringsverdi. I to tredjedeler av disse tilfellene ga produsentene til og med denne informasjonen frivillig. "Vår studie viser: Konsekvent ernæringsmerking er gjennomførbart og praktisk," sa prof. Dr. Edda Müller, styremedlem i Federal Association of Consumer Organizations (vzbv). "Motstanden fra lobbyister har lenge ligget bak den forbrukervennlige praksisen til mange selskaper."

Vzbv ba om at næringsmerking for all emballert mat skal lovfestes i hele Europa. – Av hensyn til selskaper som allerede frivillig gjør mer enn nødvendig, trenger vi bindende regler for alle, sier Edda Müller. Ernæringsinformasjon har så langt bare vært lovpålagt i noen få tilfeller, for eksempel for diettprodukter eller spedbarns- og småbarnsmat.

1.   0 kommentar
2.   352 ganger vist

Fare identifisert - fare avverget?

I anledning den tyske matkjemikernes dag 13. september i Bonn, påpeker Food Chemistry Society, den største spesialistgruppen i Society of German Chemists (GDCh), det eksemplariske samarbeidet fra alle kretser involvert i å minimere akrylamidnivået i matvarer som en del av forebyggende forbrukerhelsevern. Spesielt fremheves og anerkjennes de vellykkede aktivitetene og tiltakene til matvareprodusenter, ettersom de generelt oppfyller sitt ansvar for kvaliteten og sikkerheten til produktene sine i full utstrekning. I nær fremtid forventes toksikologisk og matkjemiforskning å gi viktige resultater angående helserisikoen for forbrukere fra akrylamid i mat. Den nåværende kunnskapstilstanden indikerer et betydelig lavere risikopotensial enn opprinnelig fryktet.

Det har gått to og et halvt år siden akrylamid ble oppdaget i oppvarmet plantebasert mat og forårsaket varige overskrifter og usikkerhet. Avhengig av oppvarmingsforholdene dannes akrylamid av forløperforbindelser (spesielt fra den naturlig forekommende ingrediensen asparagin), spesielt i stekt, stekt og bakt mat som inneholder poteter eller korn – både i husholdningen, i storhusholdningen eller i næringsmiddelindustrien. Det er fortsatt vitenskapelig uklart om akrylamid, når det konsumeres gjennom mat, kan forårsake kreft hos mennesker. Av hensyn til forebyggende forbrukerhelse er det likevel iverksatt tiltak for å minimere dette stoffet i maten så mye som mulig.

1.   0 kommentar
2.   340 ganger vist

Når det gjelder forbrukerbeskyttelse, vil vi snart trenge hjelp fra andre føderale stater

Det vil ikke lenger være noen opplæring i matkjemi i Hessen i fremtiden; Universitetet i Frankfurt am Main stenger det nåværende studiet for å spare kostnader. Den hessiske vitenskapsministeren Udo Corts kunngjorde dette til Food Chemical Society (LChG), en spesialistgruppe i Society of German Chemists, for noen dager siden. "Hesse gjør seg selv en bjørnetjeneste når det gjelder forbrukerbeskyttelse," sa Dr. Axel Preuß, styreleder for LChG, "fordi matkjemikere er uunnværlige for effektiv beskyttelse av innbyggerne."

I mer enn 80 år har utmerket opplæring i matkjemi blitt gitt ved Goethe-universitetet i Frankfurt am Main, sist på et anerkjent høyt nivå under professor Dr. Armin Mosandl. Nå har universitetets senat besluttet å avvikle kurset for å spare midler. Matkjemien hadde imidlertid først flyttet til et nytt instituttbygg for noen år siden og var bedre rustet på det nye stedet med ekstra store investeringer. Dette viser seg nå å være en dårlig investering. I tillegg ser over 80 nåværende studenter der nå inn i en usikker fremtid.

1.   0 kommentar
2.   365 ganger vist

Faren er ikke avverget - maisesongen begynner igjen - Utilstrekkelig jakt

Utviklingen av villsvinbestandene i Mecklenburg-Vorpommern er fantastisk: I 1972 ble bare 14.700 50.000 skutt, men siden den gang har rekkevidden steget bratt til godt over XNUMX XNUMX i dag, og det er ingen ende på denne utviklingen i sikte.

Store skader på landbruket er vanlig, og mange urolige hageeiere vet også hvordan det er når villsvin har «gravd opp» bedene.

1.   0 kommentar
2.   344 ganger vist