Landbruksminister Josef Miller frykter alvorlige ulemper for det bayerske jordbruket og kjøttindustrien samt Kulmbach-regionen på grunn av den planlagte omstillingen av Federal Research Institute for Nutrition and Food. Han har derfor bedt den føderale jordbruksministeren Renate Künast om å revurdere den planlagte nedbemanningen ved Kulmbach-avdelingen - det tidligere føderale instituttet for kjøttforskning (BAFF).

I lys av den store betydningen dyrehold og landbruk har i Bayern, har det tidligere føderale instituttet alltid vært en viktig samarbeidspartner for kjøtt- og landbruksnæringen, sier Miller. Med integreringen av BAFF i Federal Research Institute for Nutrition and Food 1. januar mistet Free State allerede det eneste uavhengige føderale forskningsinstituttet innen landbruket. I følge Miller vil et redusert vitenskapelig engasjement også svekke effektiviteten til de mange næringsmiddelindustriene og matteknologibedriftene i regionen. I tillegg vil den planlagte nedbemanningen legge ytterligere belastning på arbeidsmarkedet i strukturelt svake Øvre Franken.

1.   0 kommentar
2.   833 ganger vist

Oppsummering

Gjennomsnittsforbrukerens nitrittinntak fra nitrittspekede kjøttprodukter sammenlignes med nitrittforurensning fra andre kilder; disse er reduksjonen av diettnitrat, hovedsakelig fra plantemat, og den endogene syntesen av nitrogenoksid, NO. Nitritt fra kjøttprodukter utgjør kun en brøkdel av den totale nitrittforurensningen Når det gjelder spørsmålet om sammenheng mellom inntak av nitrittspekede kjøttprodukter og kreft i mage eller hjerne, ses epidemiologiske studier i denne forbindelse kritisk. Ingen indikasjon på en sammenheng mellom de to parameterne kan utledes fra de vurderte studiene.

1.   0 kommentar
2.   995 ganger vist

Kilde: J. Muscle Foods 14 (2003), 195-205.

Det mekanisk oppnådde gjenværende kjøttet fra kalkunskrotter eller ben (kalkunseparert kjøtt) har høyere nivåer av bindevev, fett, kalsium og hempigmenter sammenlignet med fysiologisk muskelvev, noe som begrenser egnetheten til dette materialet for bearbeiding. Forfatternes mål var derfor å skaffe et proteinprodukt av høyere kvalitet for bearbeiding ved hjelp av en rense- og prosesseringsprosess tilsvarende den som ble brukt i produksjonen av surimi fra fiskeråstoff av lav kvalitet (Y. LIANG, H. O. HULTIN: Functional protein isolates from mekanisk utbenet kalkun ved alkalisk solubilisering med isoelektrisk utfelling). Forsøk på å overføre surimi-teknologien direkte til fjærfeseparert kjøtt mislyktes. De resulterende produktene var grå, dannet kun svake gelstrukturer og hadde en annen lukt.

1.   0 kommentar
2.   909 ganger vist

Kilde: www.csiro.au/

Testen ble utviklet av et konsortium bestående av 'Cattle and Beef Quality Cooperative Research Center, CSIRO Livestock Industries' og 'Meat and Livestock Australia'. Denne testen skal brukes til selektivt å forbedre kvaliteten på storfe flokkene i Australia så vel som i Amerika og Sør-Afrika.

1.   0 kommentar
2.   928 ganger vist

Kilde: Animal Science Journal (2002) 73, 191-197.

Fettsyremønsteret har fått stor interesse de siste årene blant annet på grunn av andelen umettede fettsyrer. anses å ha en positiv effekt på hjerte- og karsykdommer. Vomfordøyelsen bryter imidlertid ned størstedelen av de langkjedede fettsyrene i fôret til kortkjedede, flyktige fettsyrer. Kroppens egne lengre kjedede fettsyrer syntetiseres deretter fra disse. I drøvtyggerfett har derfor de mettede fettsyrene som kommer fra egen syntese en relativt høy andel, men de langkjedede umettede fettsyrene har en spesielt lav andel.

1.   0 kommentar
2.   916 ganger vist

Kilde: Meat Science 63 (2003), 491-500.

For storfekjøtt er det intramuskulære fettinnholdet et så dominerende kvalitetskriterium at det ofte overskygger raseforskjeller i kjøttkvalitet. Dette problemet ble tatt opp av A. CHAMBAZ, M. R. L. SCHEEDER, M. KREUZER og P.-A. DUFEY fra Swiss Federal Institute for Livestock Research, Posieux, Sveits, og sammenlignet fire, ellers svært motsatte raser med samme intramuskulære fettinnhold (Kjøttkvaliteten til Angus, Simmental, Charolais og Limousin stuter sammenlignet med samme intramuskulære fettinnhold - sammenligning av kjøttkvaliteten til Angus, Simmental, Charolais og Limousin okser med samme intramuskulære fettinnhold).

1.   0 kommentar
2.   876 ganger vist

Kilde: 1st Int. J. Food Microbiol. 83 (2003), 171-184 2. Fleischwirtschaft 1/2004, 33-36.

I artikkelen hennes i Int. J. Food Microbiol. en arbeidsgruppe fra Danmark (BUDDE og medarbeidere) beskriver en ny mikroorganismekultur, Leuconostoc carnosum 4010, som er egnet for biokonservering av vakuumpakkede kjøttprodukter. Dette er bakteriocinproduserende melkesyrebakterier (MSB) som forekommer naturlig på vakuumpakkede kjøttprodukter. I en storskala screening ble rundt 72.000 48 isolater fra 46 forskjellige vakuumpakkede kjøttprodukter testet for antibakteriell aktivitet. Bakteriocinprodusenter ble isolert fra 4010 % av prøvene. Leuconostoc carnosum var den dominerende bakteriocinproduserende MSB, og isolatet Leuconostoc carnosum 4010 ble valgt for videre eksperimenter på grunn av dens uttalte anti-listerielle aktivitet samt dens sensorisk akseptable oppførsel i kjøttprodukter. Isolatet produserer to bakteriociner, leucocin A-4010 og leucocin B-13. Den første er identisk med en leucocin A-UAL 187 fra Leuconostoc gelidum UAL 187, som har vært kjent i 10 år, den andre er identisk med leucocin 107C fra en stamme av Leuconostoc mesenteroides fra byggmalt. Tilsetning av 3 bakterier/g av den beskyttende kulturen til en oppskåret kokt pølse reduserte antallet levende celler av Listeria monocytogenes fra opprinnelig 5 CFU/g til en verdi under deteksjonsgrensen (104 CFU/g) innen 10 uker ved 4010 °C og forhindret dermed bakteriene i å formere seg Listeria under kjølelagring av disse pålegget. Etter forfatternes mening viser resultatene som presenteres at Leuconostoc carnosum XNUMX egner seg som beskyttelseskultur for kjølelagret, ferdigpakket pålegg.

1.   0 kommentar
2.   1146 ganger vist

Kilde: Mat Microbiology 21 (2004), 43 50.

I Europa brukes ofte starterkulturer som inneholder melkesyrebakterier og Staphylococcus xylosus eller Staphylococcus carnosus til råpølsemodning. Disse mikroorganismene garanterer kontrollert gjæring og påvirker også smaksegenskapene til disse matvarene. Staphylococcus xylosus og Staphylococcus carnosus kataboliserer de forgrenede aminosyrene leucin, isoleucin og valin til metyl-forgrenede aldehyder, alkoholer og syrer. Disse metabolske produktene bidrar til den typiske smaksutviklingen i rå pølser.

1.   0 kommentar
2.   855 ganger vist

Kilde: Biovitenskap. og teknologi 37 (2004), 9-15.

"Aktiv" emballasje er en relativt ny og interessant utvikling innen emballasjeteknologi. Det utvikles emballasje hvis emballasjemateriale har en ekstra effekt på den innpakkede maten, f.eks. B. fjerning av gjenværende oksygen ved hjelp av såkalte "O2-scavengers". Denne applikasjonen kan forhindre for tidlig ødeleggelse av mat på grunn av oksidasjon av fett, pigmenter og vitaminer. Ved bruk av O2-rensemidler brukes ofte kjemiske reaksjoner der oksygen fjernes fra miljøet (f.eks. oksidasjon av jern eller askorbat).

1.   0 kommentar
2.   857 ganger vist

1.   0 kommentar
2.   1131 ganger vist

Oversettelsesfeil fører til misforståelser

På nettstedet ditt publiserte du artikkelen «QS-system mer attraktivt enn IKB?» under mattrygghetsdelen 23. mars 03. publisert. Dessverre er det noen passasjer i denne artikkelen som ikke er sanne. Siden artikkelen din er basert på rapporter i den nederlandske fagpressen, kan språklige misforståelser ha ført til dette.
 
Så det er ikke riktig at noen nederlandske supermarkeder ikke lenger ønsker å selge IKB-kjøtt. Dette var ikke hva representanten for den nederlandske matvareforeningen sa. Det som er mer sant er at Herman van der Geest sa at disse supermarkedene ikke lenger ønsker å vise IKB-logoen, men at IKB fortsatt er målestokken for kjøttinnkjøp. Selv har han absolutt ingen tilknytning til QS og har absolutt ikke sagt at nederlandske supermarkeder ønsker å gå over til QS-systemet. Begrepet QS-system ble kun introdusert av Jos Jongerius (generalsekretær for bedriftsgruppen PVE for husdyr, kjøtt og egg), men kun i den sammenheng at PVE vil forklare forskjellene mellom IKB og QS for den nederlandske handelen. I det videre forløpet av denne PVV-diskusjonen fra 11. februar 2004 ble Van der Geests kommentar om plasseringen av IKB-logoen i nederlandske supermarkeder motsagt av Albert Heijn-representanten for sitt område. 
 
Jeg vil sette stor pris på det og ville være takknemlig om du kunne korrigere dette slik at feilinntrykket som har oppstått kan rettes opp.
 
Vennlig hilsen
Thomas M. Wittenburg
 
Informasjonskontor for den nederlandske kjøttindustrien
c/o NED.WORK
Thomas M. Wittenburg
Achenbachstrasse 26
40237 Düsseldorf
Tlf 0211 - 68 78 30 13
Faks 0211 - 68 78 30 68
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler For å vise Javascript må være aktivert!

[Thomas Pröller: Jeg stolte på ZMPs forskning for rapporten. Jeg håper at feiltolkningen som ble vist faktisk var en oversettelsesfeil.]

1.   0 kommentar
2.   779 ganger vist