Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
2004 synkende dyrebestand
Griseproduksjon er svært viktig i Polen. Polen bringer nesten 60 prosent av grisene fra alle tiltredelseslandene inn i det utvidede EU. Etter Tyskland og Spania er vår østlige nabo allerede på tredjeplass innenfor EU-25. I fjor ble det produsert, eksportert og konsumert mer svinekjøtt i Polen enn på lenge.
Svinekjøttproduksjonen i Polen økte med 2003 prosent i første halvår 14 sammenlignet med året før. Ved utgangen av året vil det være produsert 1,78 millioner tonn svinekjøtt, syv prosent mer enn i 2002. Denne massive økningen i tilbudet førte til produsentpriser som truet eksistensen av svinekjøtt, selv om svinekjøttforbruket økte betydelig i 2003.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Godesberger Ernæringsforum 2004
Det er mer med protein enn du tror. Proteiner inneholder mer tidligere ukjent kraft så vel som mer fremtidig potensial. Dette vil bli demonstrert av tolv kjente foredragsholdere på det 29. Godesberg Nutrition Forum 30. og 2004. april 4. Under tittelen «Protein – et ukjent geni? «Power – Potentials – Perspectives» de presenterer aktuelle studieresultater i «Redoute» i Bonn-Bad Godesberg og diskuterer dem på bakgrunn av etablerte ernæringsanbefalinger.
Den vitenskapelige lederen er professor Hans Konrad Biesalski fra Universitetet i Stuttgart-Hohenheim. Til slutt undersøker ekspertene spørsmålet om det misforståtte blir et anerkjent geni.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Godesberger Ernæringsforum 2004
Det er mer med protein enn du tror. Proteiner inneholder mer tidligere ukjent kraft så vel som mer fremtidig potensial. Dette vil bli demonstrert av tolv kjente foredragsholdere på det 29. Godesberg Nutrition Forum 30. og 2004. april 4. Under tittelen «Protein – et ukjent geni? «Power – Potentials – Perspectives» de presenterer aktuelle studieresultater i «Redoute» i Bonn-Bad Godesberg og diskuterer dem på bakgrunn av etablerte ernæringsanbefalinger.
Den vitenskapelige lederen er professor Hans Konrad Biesalski fra Universitetet i Stuttgart-Hohenheim. Til slutt undersøker ekspertene spørsmålet om det misforståtte blir et anerkjent geni.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
CMA-undersøkelse fremhever muligheter
"Til tross for den økonomiske svakheten, kan markedet for servering utenfor hjemmet i Tyskland utvides," sier Werner Vellrath fra CMA Centrale Marketing-Gesellschaft der deutsche Agrarwirtschaft mbH, og oppsummerer resultatene fra en representativ undersøkelse. Følgelig er det kun 38,6 millioner av 13,8 millioner ansatte som bruker bedriftsrestauranter, kantiner eller salgsautomater. Dette representerer 75 prosent av de totalt 18,3 millioner som har tilgang til disse fasilitetene. Bare i underkant av halvparten av alle sysselsatte. Med et gjennomsnittlig forbruk på 2,28 euro per besøk, gir dette et årlig salgsvolum på 5,12 milliarder euro. Selv en økning i besøksfrekvensen på ti prosent ville gitt bransjen en økning i omsetningen på en halv milliard euro. Ifølge studien ligger reservene på flere områder. Kantiner eller storkjøkken kan utnytte uutnyttet potensial ved å øke attraktiviteten til tilbudet. Dette vil ikke bare øke insentivet for mange ansatte som i dag ikke benytter seg av serveringsfasilitetene på jobben (25 % av de med tilgang til serveringstilbud). Dette vil også oppmuntre sporadiske gjester (rundt en tredjedel) til å besøke oftere. I tillegg ligger det ytterligere potensiale i at så langt bare rundt halvparten av alle ansatte har tilgang til bedriftens serveringsfasiliteter.
Variasjon og variasjon er mer etterspurt enn noen gang, spesielt innen felles catering, som appellerer til et stort antall stamgjester. Middagsgjester på firmarestauranter bruker i gjennomsnitt 2,77 euro per besøk. Som studien viser, for kampanjer og spesialmenytilbud, øker deres betalingsvillighet til 3,30 euro for spesialretter og 3,39 euro for menykombinasjoner. Kampanjer har ikke bare en positiv effekt på kundelojalitet, men også på salg.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
På sitt møte 5. april 2004 vedtok EU-parlamentets miljøkomité å ikke videre drøfte kommisjonens forslag til forskrifter om ernærings- og helsepåstander om matvarer og om beriking av matvarer. Det betyr at den såkalte førstebehandlingen i denne valgperioden ikke lenger kan gjennomføres og lovprosessen som helhet vil bli avbrutt. Diskusjonene vil trolig ikke bli videreført før tidligst i september 2004 av det da nyvalgte parlamentet.
Årsaken til at høringen ble stanset var det store antallet endringsforespørsler. Bare i miljøutvalget ble det fremmet 466 søknader om endringer i kommisjonens forslag, i rettsutvalget var det ytterligere 95, og industriutvalgets uttalelse er fortsatt under behandling.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Studier på kylling döner kebab viser at kjøttet ikke alltid er magert
Kyllingkjøtt i döner kebab er ofte fetere enn forbrukerne antar. Dette er hva studier utført av Braunschweig Food Institute i Niedersachsen State Office for Consumer Protection and Food Safety (LAVES) har vist. Totalt 32 prøver av kylling döner kebabspyd ble undersøkt ved Braunschweig Food Institute. Tolv prøver kommer fra snackbarer i Niedersachsen. 20 prøver ble tatt fra de fire produksjonsbedriftene i Niedersachsen. "Vi fant at 45 prosent av kyllingdoner-kebabprøvene fra produsenter i Niedersachsen har høyere fettinnhold og 60 prosent mer hud enn kommersielt tilgjengelige kyllinglår," forklarer Dr. Cornelia Dildei, som er ansvarlig for disse nøkkelstudiene ved Braunschweig Food Institute, fortsetter: "I 90 prosent av prøvene fra snackbarene ble mengden skinn økt. Disse kyllingdoner kebabspydene er ikke magre kjøttprodukter."
Dette skyldes blant annet at det fortsatt er litt skinn fra baksiden av kyllinglåret. Kylling döner kebab er laget av marinert beinfrie kyllinglår uten skinn. Som en del av undersøkelsene ble skinn- og fettinnholdet bestemt i disse prøvene og til sammenligning i kommersielt tilgjengelige kyllinglår.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Aksje på historisk lavpunkt
I Nederland viste den siste husdyrtellingen i desember 2003 en grisepopulasjon på rundt 10,8 millioner dyr. Bestanden falt med 3,5 prosent eller nesten 390.000 XNUMX dyr sammenlignet med undersøkelsen tolv måneder tidligere. For første gang i desember var det færre enn elleve millioner griser i stallen til naboen. Nedgangen har akselerert noe sammenlignet med året før.
Antallet smågriser på opptil 20 kilo gikk ned over gjennomsnittet sammenlignet med året før. Antallet deres falt med nesten åtte prosent til rundt 3,9 millioner. Nedgangen i bestanden av avlsgris var litt større, og krympet til 1,06 millioner dyr. Andelen avlspurker falt med 7,7 prosent til 1,05 millioner dyr. Med minus fire prosent var nedgangen i antall drektige purker inneholdt deri betydelig lavere enn for ikke-fødselsgylter, hvorav nesten 14 prosent færre ble talt. Dette betyr at en utvidelse av den nederlandske grisebestanden er usannsynlig i overskuelig fremtid. Derimot økte bestandene av unggriser opp til 50 kilo med 0,7 prosent til 1,87 millioner dyr, og slaktegriser som veier mer enn 50 kilo økte med 0,6 prosent til 3,93 millioner dyr sammenlignet med 2002-resultatet.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Kveg og kjøtt
På grossistmarkedene for kjøtt gikk virksomheten med biffhalvdeler raskt med stort sett uendrede priser. I tilfelle kutt flyttet etterspørselen til fine deler som roastbiff og filet, som høyere krav kunne håndheves for. På kjøttkjøttmarkedet var det fortsatt et stort antall unge okser til salgs i rapporteringsuka, prisene ble revidert nedover igjen. Faste priser kunne oppnås i nord og vest for fortsatt mangel på slaktekyr. I sør ble det imidlertid ikke gitt ytterligere tilleggsavgifter på grunn av den rolige etterspørselen etter kjøtt. Gjennomsnittsprisen for kyr O3 steg med ett øre til 1,79 euro per kilo slaktevekt, mens gjennomsnittet for unge okser R3 falt med tre øre til 2,49 euro per kilo. Postordervirksomheten innen biff gikk greit. I Danmark og Frankrike kan ku kjøtt i beste fall markedsføres til uendrede priser, i noen tilfeller måtte prisinnrømmelser gjøres. Eksporten av storfekjøtt til Russland går jevnt og trutt med relativt store handelsvolumer. - I den kommende uken skal ikke prisene på unge okser lenger være så tydelig under press. Hvis tilbudet om slakteku ikke har endret seg mye, kan det forventes i det minste uendrede priser. - Det var en betydelig økning i salget i kalvehandelen. Det var god etterspørsel etter tilgjengelige slaktekalver. Ifølge foreløpige data fakturerte dyr med en fast sats det føderale gjennomsnittet 4,65 euro per kilo, fem øre mer enn før. - Situasjonen på gårdskalvemarkedet er stabil.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Christoph Silber-Bonz etterfølger Martin Fuchs
Christoph Silber-Bonz er ny administrerende direktør i Hessen Butchers' Association, den statlige laugsforeningen for rundt 1.800 hessiske slakteribedrifter. Den 35 år gamle statsviteren etterfølger Martin Fuchs, som 1. mai 2004 flyttet til det tyske slakterforbundet som daglig leder.
Den Odenwälder-fødte Silber-Bonz studerte statsvitenskap og historie i Bonn og jobbet deretter hos Nestlé Foodservice GmbH og deretter ved arbeidsgiverforeningene i Nord-Hessen i Kassel. Han har vært kommunikasjonssjef for det tyske slakterforbundet siden desember 2000 og er derfor allerede godt kjent med slakterfaget og problemstillingene denne bransjen står overfor.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Federal Research Center for Viral Animal Diseases i Riems har bekreftet et annet tilfelle av BSE i Bayern. Det er en Simmental hunnfe fra Øvre Bayern født 02.11.1996. november XNUMX. Dyret ble undersøkt under slakting. Under den endelige avklaringen fra Federal Research Institute for Viral Diseases of Animals ble TSE-typisk prionprotein tydelig påvist.
Dette er den 5. BSE-saken i 2004 i Bayern. I 2003 var det 21 BSE-tilfeller, 27 i 2002, 59 i 2001 og fem i 2000. Dette betyr at det i alt er 117 BSE-tilfeller i Free State.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Forordning (EF) nr. 1829/2003 av 22. september 2003 om genetisk modifiserte næringsmidler og fôrvarer og forordning nr. 1830/2003 av 22. september 2003 om sporbarhet og merking av genmodifiserte organismer og om sporbarhet av genmodifiserte organismer mat og fôr produsert ved bruk av modifiserte organismer og endring av direktiv 2001/18/EC ble publisert i Den europeiske unions offisielle tidsskrift 18. oktober 2003 (EUT L 268, side 1 ff. og 24 ff.). Begge forskriftene trådte i kraft 7. november 2003. Etter at overgangsperioden på seks måneder er utløpt, vil forordning (EF) nr. 1829/2003 med de nye merkingskravene gjelde fra 18. april 2004. Forordning (EF) nr. 1830/2003, som vil være relevant i matsektoren først og fremst med hensyn til sporbarhetskrav, vil gjelde fra den nittiende dagen etter publisering av de spesifikke identifikasjonsmarkørene. Med publisering av forordning (EF) nr. 65/2004 fra EF-kommisjonen av 14. januar 2004 om et system for utvikling og tildeling av spesifikke identifikasjonsmarkører for genmodifiserte organismer (EUT nr. 10 av 16. januar 2004, s. 5 ff.), gjelder forordning (EF) nr. 1830/2003 fra 15. april 2004. Begge forskriftene er direkte gjeldende fellesskapsrett og krever ikke lenger nasjonal implementering av medlemslandene i Den europeiske union. Gyldighetsstart og overgangsperiode
I henhold til artikkel 46 nr. 2 i forordning (EF) nr. 1829/2003, gjelder ikke de (nye) merkingskravene fastsatt i denne forordningen for produkter hvis produksjonsprosess ble igangsatt før datoen for anvendelse av denne forordning, forutsatt at disse produktene er produsert i samsvar med reglene fastsatt før anvendelsesdatoen gjeldende lovgivning for denne forordning.» Dette betyr at matvarer produsert fra 18. april 2004 må overholde de nye merkingskravene, mens produkter som er produsert tidligere eller matvarer med produksjonsprosess påbegynt minst før denne datoen, må være i samsvar med merkeforskriftene som var gjeldende på den (tidligere) datoen og dersom denne er tilfelle, kan selges på ubestemt tid. Etter Forbrukerverndepartementets oppfatning kan eksisterende varelagre for hvilke det ikke foreligger opplysninger om merkeplikt eller ingen avklaring om opprinnelse på grunn av lovbestemt sporbarhetsforskrift som ennå ikke har vært gjeldende, oppbevares frem til 15. april 2004 (start av anvendelse av forordning (EF) nr. 1830/2003).kan anskaffes, er fortsatt brukt opp, dvs. H. behandles.
