Å spare salt er ikke nødvendigvis sunt
Generelle anbefalinger for å spare salt i kosten er ikke medisinsk begrunnet. Tvert imot setter høyt saltforbruk vanligvis ikke helsen i fare, mens for lite saltforbruk kan være problematisk. I motsetning til konvensjonell visdom har den menneskelige organismen tilsynelatende evnen til å lagre overflødig salt i kroppen uten å måtte lagre væske i vevet. Disse nye, banebrytende funnene, som til syvende og sist skyldes romforskning, sier Dr. Martina Heer fra German Aerospace Center (DLR), Cologne-Porz, fredag på kongressen til German Society for Cardiology, Cardiovascular Research i Mannheim.
Ifølge henne har menneskekroppen et slags saltlager, noe som forklarer hvorfor blodtrykket til flertallet av mennesker ikke stiger selv med økt saltforbruk. Dette er kun tilfellet med hypertensive pasienter som er saltfølsomme på grunn av en genetisk endring, dvs. som åpenbart mangler dette endogene saltlageret.
Saltsensitive reagerer ifølge professor Dr. Karl-Ludwig Resch fra Bad Elster men kun hver femte høytrykkspasient. "Men det er bare hos disse pasientene at en drastisk saltrestriksjon i kosten gir mening," forklarte legen i Mannheim. Ifølge ham reagerer det desidert største antallet mennesker «saltresistent», noe som spesifikt betyr at blodtrykket deres forblir konstant selv når økte mengder salt konsumeres. I tillegg må man ifølge Resch ha i bakhodet at ganske mange til og med øker blodtrykket når de spiser en diett med lite salt.
Ved å bruke eldre menneskers eksempel, gjorde legen det klart at det ikke nødvendigvis er sunt å spare på salt. De spiser ofte en diett med lite salt, noe som kan føre til betydelige helseproblemer. Ifølge studier kan for lite saltinntak ha en ugunstig effekt på stoffskiftet og øke risikoen for hjerte- og karkomplikasjoner. Legen la vekt på at eldre også risikerer betydelige forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen dersom de spiser en saltfattig diett.
Ifølge henne har menneskekroppen et slags saltlager, noe som forklarer hvorfor blodtrykket til flertallet av mennesker ikke stiger selv med økt saltforbruk. Dette er kun tilfellet med hypertensive pasienter som er saltfølsomme på grunn av en genetisk endring, dvs. som åpenbart mangler dette endogene saltlageret.
Saltsensitive reagerer ifølge professor Dr. Karl-Ludwig Resch fra Bad Elster men kun hver femte høytrykkspasient. "Men det er bare hos disse pasientene at en drastisk saltrestriksjon i kosten gir mening," forklarte legen i Mannheim. Ifølge ham reagerer det desidert største antallet mennesker «saltresistent», noe som spesifikt betyr at blodtrykket deres forblir konstant selv når økte mengder salt konsumeres. I tillegg må man ifølge Resch ha i bakhodet at ganske mange til og med øker blodtrykket når de spiser en diett med lite salt.
Ved å bruke eldre menneskers eksempel, gjorde legen det klart at det ikke nødvendigvis er sunt å spare på salt. De spiser ofte en diett med lite salt, noe som kan føre til betydelige helseproblemer. Ifølge studier kan for lite saltinntak ha en ugunstig effekt på stoffskiftet og øke risikoen for hjerte- og karkomplikasjoner. Legen la vekt på at eldre også risikerer betydelige forstyrrelser i væske- og elektrolyttbalansen dersom de spiser en saltfattig diett.