I anledning høringen i komiteen for forbrukerbeskyttelse, ernæring og landbruk om ernæringsmessige og helserelaterte påstander og vitamintilskudd i mat, forklarte Ulrike Höfken, forbruker- og landbrukspolitisk talskvinne for Forbundsdagens fraksjon av Alliansen 90/DE GRØNNE:

I prinsippet ønsker vi de foreslåtte reguleringene som er presentert av EU-kommisjonen velkommen av hensyn til forbruker- og helsepolitikk. Med oppmykningen av det tidligere forbudet mot sykdomsrelatert matreklame, har næringsmiddelindustrien nå mulighet til å legge positivt vekt på informasjon om å redusere risikoen for sykdom. Vitenskapelig bevis og standardisering av helsepåstander fremmer rettferdig konkurranse og forbedrer den frie varebevegelsen.

1.   0 kommentar
2.   1091 ganger vist

På dagens høring i forbrukerkomiteen om EUs reklame- og forsterkningsforordning ble ernæringseksperten i FDPs parlamentariske gruppe, Dr. Christel Happach-Kassan at en ny forskrift er nødvendig, men absolutt ikke så forretningsfiendtlig som forutsatt i utkastet.

Harmonisering av ernærings- og helsepåstander på matvarer og berikelse av vitaminer og mineraler i mat er nødvendig. Ulike reguleringer i medlemslandene hindrer fri bevegelse av varer og krever derfor mer enhetlige regler i EU. EU-kommisjonen har imidlertid gått langt utover dette målet med begge regelverket.

1.   0 kommentar
2.   994 ganger vist

Representanten for CDU/CSUs parlamentariske gruppe for forbrukerbeskyttelse, Ursula Heinen MdB, og de ansvarlige ordførerne, Julia Klöckner MdB og Uda Heller MdB, redegjør for høringen i forbrukervernkomiteen om EU-kommisjonens forslag til forskrifter om reklame og vitamintilskudd. i matvarer:

Uttalelsene fra ekspertene har vist: Målene som EU-kommisjonen sikter mot - standardisering og større vitenskapelig grunnlag for matreklame samt bedre matvaner, spesielt blant unge mennesker - er definitivt og uten tvil verdt å støtte. Den foreslåtte reguleringen går imidlertid langt utover dette målet.

1.   0 kommentar
2.   1139 ganger vist

Gabriele Hiller-Ohm, ansvarlig ordfører for SPDs parlamentariske gruppe i Forbundsdagen, forklarer høringen om EU-kommisjonens forslag til forordning om ernærings- og helsepåstander om mat i komiteen for forbrukerbeskyttelse, ernæring og landbruk:

Forslaget til forordning fra EU-kommisjonen, som er basert på en anmodning fra Europaparlamentet, legger opp til standardisering av ernærings- og helsepåstander for mat på europeisk nivå. Dette er ment å sikre europeisk pålitelighet av informasjonen, bedre forbrukerinformasjon og rettferdig konkurranse.

1.   0 kommentar
2.   1073 ganger vist

Fra nå av vil EU-kommisjonen publisere en rapport om farerapporter hver uke

I fremtiden ønsker EU-kommisjonen å publisere et ukentlig sammendrag av advarslene den mottar fra medlemslandene om farlige forbrukerprodukter som ikke er matvare. Den første utgaven er allerede tilgjengelig på Kommisjonens nettsted for forbrukerbeskyttelse [her].

I gjennomsnitt mottar kommisjonen 2 til 4 produktvarsler i uken via det EU-omfattende hurtiginformasjonssystemet for farlige produkter (kjent under forkortelsen RAPEX). I mange tilfeller er følgende farer involvert: kvelning, blokkering av luftveiene, elektrisk støt eller antennelse. De berørte produktene er for det meste leker. Det nest farligste produktet er elektrisk utstyr. Med omarbeidingen av direktivet om generell produktsikkerhet, som har trådt i kraft siden 15. januar, som forplikter produsenter og distributører til å varsle myndighetene om farlige produkter på eget initiativ (se IP/04/53), har RAPEX-hurtigvarslingssystemet nå blitt enda mer viktig. Det er et eget hurtigvarslingssystem (RASFF) for mat og fôr på EU-nivå. Truslene rapportert ved bruk av dette systemet publiseres også i en ukentlig oversikt (se IP/03/750).

1.   0 kommentar
2.   1021 ganger vist

Mangel på ungokser

De siste ukene av januar hadde slakterier i Tyskland kun et begrenset antall ungokser. Slakteselskapene oppjusterte derfor utbetalingsprisene hele tiden for å få nødvendig antall stykker. Derimot var det overraskende mange slaktekyr i første halvdel av januar, noe som resulterte i et til tider kraftig prisfall. Men på grunn av det lave prisnivået ble bøndenes salgsvilje stadig mindre etter hvert som måneden gikk, og mot slutten av måneden betalte slakteriene minst de samme prisene.

For unge okser i kjøtthandelsklassen R3 fikk produsentene i gjennomsnitt 2,39 euro per kilo slaktevekt i januar; Det var 18 øre mer enn i desember, men fortsatt 31 øre mindre enn for ett år siden. For klasse R3 kviger steg gjennomsnittsprisen med fire cent til 2,26 euro per kilo, og gikk glipp av forrige års nivå med tre cent. Inntektene for slaktekyr i O3-kategorien har også økt; Fra desember til januar steg de med syv cent til 1,52 euro per kilo – til tross for en og annen betydelig nedadgående trend; Dette betydde at bøndene fortsatt fikk 17 øre mindre enn i januar 2003.

1.   0 kommentar
2.   1013 ganger vist

Skip med forsyninger fra utlandet er allerede på vei

Løkhøsten i EU i 2003 var ikke på langt nær så stor som året før: Etter svake avlinger på grunn av den varme sommeren ble de 15 medlemslandene beregnet å kun ha produsert 3,6 millioner tonn, mot rekordhøye 4,1 millioner tonn i 2002. Prisene er derfor på et høyere nivå, også på det tyske markedet. Lokale forbrukere må også betale mer for grønnsakene. På butikknivå kostet et kilo husholdningsløk i gjennomsnitt 0,78 euro i januar, ti øre eller nesten 15 prosent mer enn samme måned i fjor.

Forsyningssituasjonen i EU vil derfor trolig tiltrekke seg flere varer fra land på den sørlige halvkule, som jevnlig bidrar til å bygge bro over løkgapet mellom den gamle og nye europeiske innhøstingen tidlig på våren. De første varene fra Sør-Afrika er snart tilgjengelige, og løkskipene fra New Zealand og Sør-Amerika er på vei. De kommer tidlig i mars. Samlet forventes eksportvolumet fra oversjøiske land til EU å stige til rundt 230.000 XNUMX tonn, rundt ti prosent høyere enn året før.

1.   0 kommentar
2.   993 ganger vist

Prosessorer representerer hovedgruppen av selskaper

Flere og flere økologiske produkter i Tyskland bærer det offisielle økologiske seglet. I følge Öko-Prüfzeichen GmbH hadde 2003 1.006 selskaper innen utgangen av 19.729 merket 712 14.007 produkter med det organiske seglet. Et år tidligere var det kun 40 bedrifter med XNUMX produkter, noe som tilsvarer en økning på over XNUMX prosent i løpet av ett år.

Gruppen av prosessorer utgjør fortsatt flertallet av de involverte selskapene, rundt en tredjedel. Brød og bakervarer utgjør fortsatt størstedelen av de økologiske produktene, nemlig rundt tolv prosent. Pølse- og kjøttvaregruppen følger etter med en andel på elleve prosent. Med i underkant av en femtedel kommer de fleste selskapene fra Bayern, etterfulgt av Nordrhein-Westfalen og Baden-Württemberg med 15 prosent hver og Niedersachsen med 13 prosent.

1.   0 kommentar
2.   1024 ganger vist

Mange tyskere foretrekker fortsatt å få ferske egg direkte fra produsenten eller på det ukentlige markedet. Over en femtedel av eggene som kjøpes av tyske husholdninger kommer fra disse produsentrelaterte salgskanalene. Tendensen mot lavprisforetak kan imidlertid ikke overses: I 2003 ble 43 prosent av alle egg på landsgjennomsnittet kjøpt hos Aldi, Lidl, Penny og Co. Denne informasjonen er basert på husholdningspanelet til Society for Consumer Research. Registreringen av kjøp fra 12.000 2003 tyske husstander ble byttet til håndholdte skannere fra begynnelsen av 30 og er derfor ikke sammenlignbar med tidligere informasjon. Det er likevel tydelig at lavprisforetakene har økt sin markedsandel merkbart de siste årene, også for egg. Uansett hvor du kjøper dem, er egg fortsatt like billig i dag som for 40, 50 eller XNUMX år siden!

1.   0 kommentar
2.   1050 ganger vist

Ingen ytterligere økning i butikkprisene er å frykte

Oppgangen i konsumprisene på lam, som hadde steget kontinuerlig tidligere år, vil neppe fortsette på det tyske markedet i år. Det er imidlertid ikke å forvente nevneverdige prisreduksjoner i årsgjennomsnittet, for selv i det fjerde året etter utbruddet av munn- og klovsyke vil sauekjøttproduksjonen i EU holde seg mindre enn i 2000. Volumet er foreløpig estimert med 2004 millioner tonn i 1,04, på den tiden var fortsatt 1,14 millioner tonn tilgjengelig over hele EU.

Munn- og klovsyke førte til at produksjonen i EU gikk ned med en tidel i 2001 sammenlignet med 2000. Storbritannia, EUs viktigste produksjonsland, ble særlig hardt rammet. Siden Tysklands selvforsyningsgrad på saue- og geitekjøtt bare er rundt 50 prosent og import spiller en viktig rolle for å møte etterspørselen, gikk ikke den generelle mangelen på tilbud uten innvirkning på det tyske markedet og prisutviklingen. Samtidig har sauebestanden vår gått ned de siste to årene.

1.   0 kommentar
2.   1201 ganger vist

Importforbud på grunn av fugleinfluensa har fortsatt ingen innvirkning

Foreløpig er det ikke identifisert noen effekter av kyllinginfluensaen i Sørøst-Asia på det tyske fjørfemarkedet. Tilbudet som er tilgjengelig for øyeblikket er tilstrekkelig til å møte sesongens typisk stille etterspørsel. Det gjenstår imidlertid å se om rapporteringen vil føre til forbrukerusikkerhet. Importforbudet mot Thailand vil neppe føre til mangel på forsyninger, i hvert fall på kort sikt. Foredlingsselskapene som kjøper inn store mengder varer fra Thailand ser fortsatt ut til å ha gode lagre. I tillegg signaliserer andre leverandører på verdensmarkedet, spesielt Brasil, allerede økt vilje til å levere. EU utvider importforbudet fra Asia

På grunn av den pågående fugleinfluensaen i Asia har EU utvidet forbudet mot import av fjørfeprodukter fra Asia med seks måneder. Importforbudet rammer import av ferskt kyllingkjøtt og kyllingprodukter fra Thailand samt kjæledyrfugler fra Kambodsja, Indonesia, Japan, Laos, Pakistan, Kina, Sør-Korea, Thailand og Vietnam. Embargoen er gyldig til 15. august 2004. EU forbeholder seg imidlertid retten til å undersøke situasjonen i Asia grundig for å endre tiltakene om nødvendig.

1.   0 kommentar
2.   1141 ganger vist