Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
EU-kommisjonen gir 1 million euro til å bekjempe fugleinfluensa i Vietnam
EU-kommisjonen vil gi 1 million euro for å hjelpe Vietnam med å bekjempe fugleinfluensa. Midlene skal brukes til innkjøp av sårt tiltrengt utstyr. David Byrne, EU-kommissær for helse og forbrukerbeskyttelse, sa: "Vietnam er i forkant av en global innsats for å få denne epidemien under kontroll, som ikke bare truer regionen, men også verden. Det er vår plikt å hjelpe Vietnam med å bekjempe denne epidemien. ."
EU-bidraget kommer som svar på appeller om internasjonal bistand fra WHO, FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og Den internasjonale dyrehelseorganisasjonen (OIE). Midler er tilgjengelig umiddelbart og vil bli brukt til å kjøpe verneutstyr for veterinærer og bønder som trenger å håndtere infisert fjørfe, samt laboratorie- og sykehusutstyr. Den pågående avlivingsarbeidet i infiserte vietnamesiske fjørfepopulasjoner alene involverer over 15 000 mennesker, hvorav mange ennå ikke har tilstrekkelig verneutstyr. Siden epidemien startet har 14 mennesker dødd av fugleinfluensainfeksjon i Vietnam.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Ifølge Federal Statistical Office var indeksen for grossistpriser i januar 2004 0,4% over nivået i januar 2003. I desember og november 2003 var den årlige endringstakten henholdsvis + 1,3% og + 1,5%. Den totale indeksen eksklusive petroleumsprodukter økte med 2004% i januar 1,1 sammenlignet med samme periode året før.
Den merkbart lavere økningen i den årlige inflasjonen er hovedsakelig forårsaket av en statistisk basiseffekt: De sterke prisøkningene i januar 2003 (den gang hadde grossistprisene steget med 1,2%, også på grunn av økte skattesatser for miljøskatt og tobakk) er ikke lenger inkludert i beregningen av årssatsen for første gang.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Butikkprisene følger det knappe tilbudet i markedet
De tyske slakteselskapene måtte bruke mer penger på kjøp av ungokser de siste ukene: fordi det lokale markedet fortsatt manglet slakteklare dyr, men etterspørselen fortsatte som normalt. Prisøkningen på oppstrømsmarkedsnivåene ble fulgt av utsalgspriser for kutt av høy kvalitet.
Et kilo brasert storfekjøtt, som forbrukerne kunne få for et gjennomsnitt på 8,37 euro i desember, kostet i gjennomsnitt 8,66 euro i januar; prisen for filet steg fra 24,20 euro per kilo i desember til et gjennomsnitt på 24,46 euro i januar. Etterspørselen etter kjøttdeig på butikknivå holdt seg stabilt på rundt 5,80 euro per kilo i gjennomsnitt over hele Tyskland, kokt kjøtt falt litt fra 4,93 euro til 4,85 euro per kilo.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Merkbart større rekkevidde
På begynnelsen av det nye året var det et betydelig mindre tilbud tilgjengelig på slaktegrisemarkedet, mens etterspørselen fra slakterier var rask. De tilgjengelige dyrene kunne derfor selges jevnt til faste priser. I tillegg viste kjøttforedlingsindustrien også økende interesse for bearbeidede varer. I midten av januar nådde svinetilgangen et høyt nivå igjen veldig raskt, slik at dyrene som ble tilbudt bare kunne markedsføres til uendrede priser. Først på slutten av måneden måtte slakteriene revidere prisene oppover igjen på grunn av tilbudet, til tross for fortsatt utilfredsstillende kjøttbutikker.
På et månedlig gjennomsnitt mottok slakterier for slaktegris av kjøttklasse E 1,16 euro per kilo slaktevekt, seks øre mer enn i desember, men det var seks øre mindre enn et år tidligere. I gjennomsnitt for alle handelsklassene E til P betalte slaktingene 1,11 euro per kilo, også seks øre mer enn forrige måned og seks øre mindre enn i begynnelsen av 2003.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Den egyptiske regjeringen opphevet importforbudet mot storfe- og kalvekjøtt fra Nederland som ble innført i slutten av 2002 på grunn av BSE, under visse betingelser. Umiddelbart etter inngåelsen av eksportkontrakter skal egyptiske veterinærer gjennomføre helsesjekker av de eksporterende nederlandske selskapene. Helseattest som gir tillatelse til eksport kan kun utstedes dersom kontrollresultatet er uten innsigelse.
Egypt har lenge vært det viktigste tredjelandseksportmarkedet for nederlandsk storfekjøtt. På 90-tallet tjente Nederland mer enn 20 millioner euro i året der. I tillegg til Nederland er det foreløpig kun Irland blant EU-landene som har lov til å eksportere storfekjøtt til Egypt.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Svinekjøtt er favoritten i Øst-Tyskland
Preferansene for visse typer kjøtt er ganske forskjellige i Tyskland: En over gjennomsnittet mengde svinekjøtt spises i de østtyske delstatene, mens det tidligere føderale territoriet ligger foran når det gjelder storfekjøtt. Ifølge markedsforskerne fra ZMP er dette ikke bare knyttet til tradisjonelle forbruksvaner, men også til de ulike prisene på denne typen kjøtt.
Landsgjennomsnittet av svinekjøttforbruket i 2002 var 53,7 kilo per innbygger. Ifølge ZMP-estimater sto de nye forbundsstatene og Berlin for 62,8 kilo av dette; 51,3 kilo på det gamle føderale territoriet. Folk i Sachsen-Anhalt, Thüringen og Mecklenburg-Vorpommern er frontfigurene når det gjelder svinekjøttforbruk, og konsumerer i gjennomsnitt mellom 65 og 66 kilo svinekjøtt per innbygger og år. Forbrukere i Hessen, Nordrhein-Westfalen og Baden-Württemberg trekker opp baksiden med et årlig forbruk per innbygger på 49 til 50 kilo.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Etterspørselen fikk impulser
Tilgangen på tamslaktelam var forholdsvis trang den første måneden av det nye året. Siden etterspørselen etter lam fikk merkbare impulser i midten av januar på bakgrunn av den muslimske offerfesten, steg grossistmarkedsprisene betydelig; Spesielt for klubber og forparter kan tilleggsavgifter påtvinges. Også leverandører av slaktedyr tjente på dette, da de hele tiden kunne presse gjennom litt høyere priser på lammene sine.
For lam som ble fakturert til fast pris, mottok produsentene i gjennomsnitt 3,69 EUR per kilo slaktevekt i januar, 14 cent mer enn i desember. Imidlertid ble de tilsvarende inntektene fra foregående år fortsatt tapt med 34 cent. De meldepliktige slakteriene sto for rundt 1.200 8,4 lam og sau per uke, dels på flatebasis, dels etter handelsklasser. Dette gjorde at tilbudet som var tilgjengelig var 2003 prosent mindre enn i desember; Det var imidlertid nesten nøyaktig tilbudet fra januar XNUMX.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Utgifter utenfor hjemmet falt i 2003
I 2003 brukte tyskerne mindre penger på å spise og drikke i gjestfrihetsbransjen. Gjennomsnittsbeløpet for mat og drikke på restauranter, kafeer, kantiner og andre spisesteder utenfor hjemmet falt til 351 euro per innbygger, som ifølge Federal Statistical Office i gjennomsnitt var 19 euro mindre enn året før. I 1993 derimot, hadde hver innbygger i gjennomsnitt brukt 434 euro på mat og drikke hjemmefra, 84 euro mer enn i 2003. I denne perioden økte salget av mat og drikke i storhusholdningen med 6,4 milliarder euro eller 18 prosent til rundt 29 milliarder euro tilbake.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
For stor produksjon?
I Nederland har rundt 20 prosent av det produserte økologiske kjøttet måttet selges til priser for konvensjonelle varer de siste månedene på grunn av manglende etterspørsel. Derfor har den nederlandske økologiske slakterkjeden De Groene Weg/Dumeco foreslått at økologiske grisebønder reduserer produksjonsvolumet. Grunnlaget for beregning av «kvoten» er gjennomsnittlig ukentlig slakting av 1.120 økologiske griser det siste året.
Etter ideene til slakterkjeden skal antallet slaktede griser reduseres til 850 griser per uke i fremtiden. I tillegg ønsker selskapet å redusere den garanterte produsentprisen fra 2,37 euro per kilo slaktevekt av økologisk svinekjøtt til 2,20 euro per kilo. Under de nye betingelsene, ifølge beregninger fra den økologiske kjeden, måtte 23 økologiske grisebønder gå tilbake til konvensjonell produksjon av økonomiske årsaker. I følge Institute for Agricultural Economics LEI var de gjennomsnittlige produksjonskostnadene i 2003 2,56 euro per kilo slaktevekt.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Etter forslag fra statsministeren i Niedersachsen, Christian Wulff, tildelte forbundspresidenten herr Paul-Heinz Wesjohann korset av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden. Niedersachsens minister for landdistrikter, mat, landbruk og forbrukerbeskyttelse, Hans-Heinrich Ehlen, overrakte denne prestisjetunge prisen til æresmottakeren ved en seremoni i Visbek-Rechterfeld. Paul-Heinz Wesjohann har ytt fremragende tjenester til allmennheten gjennom sitt mangfoldige og langsiktige engasjement både i selskapet og i en rekke æresstillinger. Minister Ehlen viste i sin tale til Wesjohanns fremtidsrettede ledelse av Paul-Heinz Wesjohann Group (PHW Group). Det er takket være ham at selskapet har brukt et integrert system med fullstendig opprinnelsesbevis i fjørfeindustrien siden 1995.
Også med tanke på tidlig forlatelse av dyremel eller antibiotika, bekreftet minister Ehlen at gründeren spilte en viktig rolle i forbrukerbeskyttelse og mattrygghet. Parallelt med den vellykkede utvidelsen av PHW Group til i mellomtiden 30 assosierte mellomstore selskaper med totalt rundt 3800 ansatte, har Paul-Heinz Wesjohann også vært involvert i profesjonelle organisasjoner i flere tiår. Blant dem siden 1973 medlemskap i styret for Federal Association of Poultry Slaughterhouses.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Høring i utvalget for forbrukervern, mat og landbruk
På en offentlig høring i komiteen for forbrukerbeskyttelse, ernæring og landbruk mandag ettermiddag, kritiserte representanter for den tyske mat- og godteriindustrien og reklameindustrien skarpt utkastet til forskrifter som ble lagt fram av EU-kommisjonen om ernærings- og helsepåstander på mat (Council Doc. nr. 11646/03) og om tilsetning av vitaminer og mineraler og visse andre stoffer til matvarer (rådsdok. nr. 14842/03). Førstnevnte har som mål å etablere generelle prinsipper for bruk av ernærings- og helsepåstander på matvaremerker i EU og å beskytte forbrukere mot villedende reklame. For eksempel bør ikke-verifiserbar informasjon om generell trivsel være forbudt i fremtiden. For å hindre villedende ernæringsinformasjon er det også definert presise vilkår for bruk av begreper som «redusert fett», «lavt sukker» osv. Helserelaterte påstander basert på ubestridte vitenskapelige funn skal inkluderes på en «positivliste» og reklamemeldinger med spesifikke helseløfter skal uttrykkelig godkjennes av EU-kommisjonen. Den andre forordningen legger blant annet opp til enhetlige EU-forskrifter om frivillig tilsetning av vitaminer og mineraler til matvarer.
For representantene for Central Association of the German Advertising Industry (ZAW), Federal Association of the German Confectionery Industry (BDSI) og Federal Association of the German Food Industry, bryter den planlagte forordningen om ernærings- og helserelaterte påstander med fellesskapsretten fordi den inneholder et uforholdsmessig inngrep i annonseselskapenes rettigheter og dessuten utillatelig begrenser forbrukernes rettigheter til informasjon. I tillegg tilsier forskriftsutkastet kun at harmoniseringen av det indre marked prioriteres. I sannhet er det snakk om massiv regulering på områdene helse og forbrukerbeskyttelse, som EU ikke har reguleringskompetanse for. ZAW klaget også over at helserelaterte uttalelser som tidligere var tillatt uten restriksjoner, måtte underkastes en ekstremt byråkratisk godkjenningsprosess i fremtiden. Den tilhørende innsatsen overvelder spesielt små og mellomstore bedrifter. På denne måten ville etablerte markeder sementeres og det ville være «uforholdsmessig» vanskelig for nye aktører å komme inn på markedet. Etter BDSIs oppfatning representerer det foreslåtte regelverket et paradigmeskifte fra påfølgende statlig kontroll av ernærings- og helserelatert informasjon til en kombinasjon av omfattende forbud og plikt til å få helserelatert informasjon først godkjent i en kompleks prosedyre. Dersom forskriftsutkastet blir realitet, kan det forventes et betydelig tap av arbeidsplasser i godteribransjen. Representanten for Federal Association of the German Food Industry tok til orde for å avlyse den planlagte innføringen av såkalte næringsverdiprofiler, som matvarer må vise på en positiv måte for å få lov til å bære ernæringsmessige og helserelaterte påstander i fremtiden , fordi deres fordeler ikke var tilstrekkelig verifisert fra et ernæringsmessig synspunkt være.
