nyhetskanal

Flere programmer for å fremme landbruksprodukter i det indre marked

Markedsføring av kvalitetslandbruksprodukter – EU bevilger 10,7 millioner euro

EU-kommisjonen har godkjent 26 programmer fra 21,5 medlemsland for å gi informasjon og fremme kvalitetslandbruksprodukter i EU. Programmene er utstyrt med totalt €XNUMX millioner, hvorav halvparten kommer fra EU.

Tolv medlemsland leverte til sammen 30 programforslag som del av en rådsforordning om informasjons- og salgsfremmende tiltak for landbruksprodukter i det indre marked. Kommisjonen har valgt ut 26 programmer fra disse XNUMX medlemslandene (Belgia, Danmark, Tyskland, Frankrike, Finland, Italia, Østerrike, Nederland, Portugal, Spania og Storbritannia) som kvalifiserte. Elleve av programmene gjelder informasjon om de nye merkekravene for egg. De andre programmene gjelder frukt og grønnsaker, blomster, vin, olivenolje, meieriprodukter og kjøtt, samt økologiske produkter og beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser (PUD og PGI).

Les mer

Inkludering av fjørfegrenen i Proviande

En titt på kjøttindustrien i Sveits

Proviande kan se tilbake på et balansert og lykkelig år. Med inkluderingen av fjørfenæringen i bransjeorganisasjonen Proviande kunne et tradisjonelt hull tettes på dagens generalforsamling i Wildhaus. Dette resulterer i nye oppgaver for både kommunikasjons- og markedspolitiske spørsmål. Vennlig markedssituasjon

En vennlig stemning blant forbrukerne for kjøtt og kjøttprodukter, husdyr tilpasset salgsmulighetene og import i tråd med etterspørselen dannet gunstige forutsetninger for en balansert markedssituasjon for slaktegris og slaktefe. For slaktefeprodusenter innebar dette høyere priser i størrelsesorden 3-25 % avhengig av kategori. Slaktefeprodusentene oppnådde dermed høyere inntekter sammenlignet med tidligere år. Merk at dette er i en tid hvor de landbrukspolitiske rammene gir lavere produsentpriser.

Les mer

Nytt fra Raps: Magisk vill hvitløkskrydderolje

Naturens fine smak i en grillmarinade - ideell til kjøtt-, fisk- og pastaretter

Han er lillebroren til hvitløk og er for tiden veldig trendy: vill hvitløk. Flere og flere kokker oppdager «vill hvitløk» på grunn av dens krydrede smak og mangfoldige bruksområder. Raps har nå fanget smaken av vill hvitløk i en unik kryddersaus: Magisk villhvitløkskrydderolje.

Les mer

Ordinær generalforsamling i FRoSTA AG 15. juni 2004 i Bremerhaven

Finansiell makt til FRoSTA AG styrket til tross for tap - Ingen utbytte for 2003 - Resultat igjen i første kvartal 1

På dagens ordinære generalforsamling noterte aksjonærene i FRoSTA AG, med en tilstedeværelse på 86,54 %, tapet på €2003 millioner rapportert i årsregnskapet for 7,7 og ba om en forklaring. Flertallet av aksjonærene aksepterte at det ikke ville bli utbetalt utbytte.

Den viktigste årsaken til tapet var at som et resultat av planen om å reposisjonere FRoSTA-merket, kollapset merkevaresalget fra €71 millioner til €41 millioner. Spesielt som et resultat ble bruttoresultatet forverret med €7 millioner. På den annen side økte annonseutgiftene kraftig med €6 millioner sammenlignet med året før. Som et resultat hadde driftsresultatet forverret seg med €13 millioner.

Les mer

Kvalitet i arbeid for mer produktivitet og konkurransekraft

Effekter av videreutdanning, familievennlige tiltak, helse og sikkerhet på arbeidsplassen

Hvis du er fornøyd med jobben din, jobber du bedre. De siste årene har imidlertid kvaliteten på arbeidet falt i bakgrunnen i samfunnsdebatten – det sies gjentatte ganger at «en dårlig jobb er bedre enn ingen jobb». Men gode arbeidsforhold lønner seg: videreutdanning som springbrett i karrieren, bedriftsbarnehagen som muliggjør rask tilbakeføring i jobb etter svangerskapspermisjon, eller en progressiv arbeidsorganisering som ikke begrenser den enkelte, men gir dem større handlefrihet, er kvalitetskriterier i dag som ikke bare fordeler folk personlig, men beviselig forbedrer produktiviteten og konkurranseevnen til bedrifter. Arbeidsmarkedsekspert Prof. Dr. Gerhard Bosch, visepresident ved Institutt for arbeid og teknologi (IAT/Gelsenkirchen), i aktuelle studier om "Kvalitet i arbeid".      

«Kvaliteten» på jobben bestemmes blant annet av videreutdanning, arbeidssikkerhet, helsefremmende arbeid osv. Utdanning og opplæring kan forbedre mange aspekter ved arbeidet: redusere stress gjennom høyere kvalifikasjoner, forbedre samarbeidet med kolleger, fremme helse og redusere arbeidsulykker. I tillegg til de «myke» faktorene, er det selvsagt «harde fakta» som karriereutvikling eller lønnsøkning etter videreutdanning – og for bedriften økt produktivitet. Til tross for de personlige fordelene – 70 til 90 prosent av deltakerne i videre opplæringstiltak ser det slik – klarer mange andre seg uten fordi de ikke kan vurdere nødvendigheten. Dette inkluderer spesielt eldre, men også deltidsansatte og lavt kvalifiserte. – Viljen og mulighetene til å ta del i livslang læring er ujevnt fordelt, sier Bosch, som også er medlem av ekspertkommisjonen for fremme av livslang læring. Her er det en fare for at hele grupper av arbeidstakere blir ekskludert fra læring og blir risikogrupper på arbeidsmarkedet på sikt.

Les mer

Tilbakekomsten av bakteriene

Sykdommer som allerede er erobret kan blusse opp igjen på grunn av den globale handelen med mat

Materiell matrisiko, som dioksin- eller akrylamidforurensning, har høy prioritet i offentlig oppfatning. Men det er ofte de mikrobielle risikoene som er av større bekymring for helsen. Ifølge Verdens helseorganisasjon dør rundt 2 millioner mennesker hvert år på verdensbasis av ødelagt mat. Selv i det høyteknologiske Tyskland rapporteres det om rundt 200.000 60.000 sykdommer hvert år, mer enn XNUMX XNUMX av disse er forårsaket av salmonella.

Eksperter antar at det faktiske antallet sykdommer er høyere med en faktor på 10 til 20. Den europeiske union setter kostnadene til helsevesenet som utelukkende forårsakes av salmonellasykdommer til tre milliarder euro årlig. "Matinfeksjoner", sa presidenten for BfR, professor Andreas Hensel, på den 5. verdenskongressen for matinfeksjoner og rus, "er et globalt problem. Vi kan bare forhindre dem på lang sikt hvis vi anvender internasjonalt enhetlige høye standarder for den hygieniske kvaliteten på maten vår som nye patogener får i betydning eller regionalt utryddede sykdommer gjenoppliver».

Les mer

Australske forskere advarer mot «lette» produkter og gir råd til flere grønnsaker

Tilsett gjerne litt olje i salaten og spis færre produkter med lavt fettinnhold. Dette er konklusjonen i en studie fra Deakin University i Melbourne, som nettopp er publisert i tidsskriftet «Public Health Nutrition». Denne studien viser at mange matvarer med lavt fettinnhold har høy energitetthet. Til sammenligning hadde ikke rundt 50 grønnsaksretter som inneholdt relativt mye olje spesielt høy energitetthet.

Matens energitetthet er energiinnholdet i maten etter vekt (kJ/g). Energitettheten til det australske kostholdet (ekskludert drikkevarer) er i gjennomsnitt 5,1 kJ/g. Til sammenligning hadde de undersøkte matene med lavt fettinnhold en gjennomsnittlig energitetthet på 7,7 kJ/g. Den nåværende forskningstilstanden tyder på at folk er mer sannsynlig å overspise og gå opp i vekt totalt sett jo høyere energitettheten til maten deres.

Les mer

Slaktefemarkedet i mai

Tett forsyning, begrenset uttak

Markedsføringen av storfekjøtt var stort sett utilfredsstillende i mai, bortsett fra en jevn virksomhet kort før pinse. Salgsmulighetene var svært begrensede, både innenlands og utenlands, og prisene på ungokser var under betydelig press i slutten av april/begynnelsen av mai. Bønders vilje til å selge sank tilsvarende. På grunn av denne forsyningsmangelen hadde utbetalingsprisene en tendens til å stabilisere seg igjen fra midten av mai. Som ventet gikk tilgangen på slaktekyr ned da beitestart i mai. Spesielt fra andre halvdel av måneden måtte slakteriene investere betydelig mer penger for å få tak i de nødvendige kvanta.

På kjøpsnivået til postordreslakterier og kjøttvarefabrikker falt det vektede føderale gjennomsnittet for unge okser i kjøtthandelsklasse R3 med fem cent fra april til mai til 2,44 EUR per kilo slaktevekt. Den bommet på forrige års linje med to cent. For klasse R3 kviger tjente bøndene i gjennomsnitt 2,37 euro per kilo, tre øre mer enn i april og syv øre mer enn for tolv måneder siden. Det føderale budsjettet for kyr i O3-klassen økte med ni cent til 1,91 EUR per kilo slaktevekt og overskred dermed forrige års nivå med elleve cent.

Les mer

Kalveslaktemarkedet i mai

Takket være asparges: Priser på høyt nivå

Med starten av aspargessesongen var kalvekjøtt vanligvis lett å markedsføre. Spesielt edle deler kunne selges raskt. Prisene på slaktekalv kom under press i overgangsuken april/mai, men hadde deretter en tendens til å være stort sett stabile.

I det vektede føderale gjennomsnittet betalte slakteriene 4,51 euro per kilo slaktevekt for slaktekalver, som var 19 cent mindre enn forrige måned, men 66 cent mer enn for ett år siden.

Les mer

Knor – Et griseliv på TV

 22. juni vil WDR vise en uvanlig film av Machteld Detmers i sin serie "Adventure Earth" (WDR-TV, 20.15:21.00 til XNUMX:XNUMX). Denne gangen handler det om et dyr, men ikke et så kraftig som løver og tigre eller så imponerende som blåhval.Og filmens hovedperson er heller ikke en koseleke. Fokus er på slaktegrisen «Knor». Den nederlandske filmskaperen Machteld Detmers kalte den Knor, som betyr noe sånt som grynt på tysk.

Filmen viser i detalj livet til dette ene dyret fra dets fødsel, og observerer hvordan det tilbringer de første dagene i avlsgården, hvordan oppdretteren behandler det og hva veterinæren gjør. Og han følger også med Knor 10 uker senere når livet hans endrer seg dramatisk fordi han nå blir fraktet til en oppdrettsgård med mange andre griser. I løpet av de påfølgende 15 ukene handler det om det egentlige målet for hans liv: I likhet med de rundt 1600 grisene som også bor i dette oppfeingsanlegget, må Knor veie 110 kilo til slutt.

Les mer