nyhetskanal

Biotilgjengelighet av essensielle sporstoffer fra kjøtt

Sammendrag fra Kjøttinformasjonstjenesten fra Tyskland - Utgave 04-2004

I ernæringsforskning beskriver begrepet "biotilgjengelighet" i hvilken grad og hastighet et næringsstoff blir tilgjengelig for sine normale fysiologiske funksjoner i organismen etter inntak. Dette avhenger av frigjøringen fra dietten, strukturen (noen næringsstoffer finnes i flere arter med forskjellige kjemiske strukturer), og dens absorpsjon og distribusjon. Kjøtt og kjøttprodukter er ikke bare rike på visse vitaminer og sporstoffer, biotilgjengeligheten av næringsstoffene fra kjøtt er ofte høyere enn fra matvarer av vegetabilsk opprinnelse. Dette gjelder for eksempel sporstoffene jern, selen og sink.

Jern er et essensielt, det vil si livsviktig, sporstoff for menneskekroppen. Utilstrekkelig jerntilførsel med lave jernlagre finnes først og fremst hos barn, ungdom og kvinner i fertil alder. Avhengig av den kjemiske strukturen til jernforbindelsene i mat, skilles det mellom ikke-hemjern fra plantemat og hemjern fra animalsk mat. Siden jern fra hemjern kan tas opp omtrent to til tre ganger bedre enn fra ikke-hemjern, har organismen betydelig mer jern tilgjengelig ved inntak av kjøtt og fisk enn ved inntak av mat av ikke-animalsk opprinnelse. Samtidig fremmer visse stoffer i kjøtt opptaket av ikke-hemjern fra plantemat. På den annen side hemmer ulike planteforbindelser som fytater fra korn og belgfrukter og polyfenoler fra frukt, grønnsaker, kakao og vin jernopptaket. Med en dyktig sammensetning av kostholdet, med en passende andel kjøtt og kjøttprodukter, kan en jernmangel unngås eller kompenseres.

Les mer

HOKUS FOKUS

Fakta, fakta, fakta eller hva?

Under overskriften «Det dristige løftet» dedikerte Focus (nr. 25/2004) sin forsidehistorie til de blomstrende lavkarbodiettene. På grunn av den enorme populariteten til disse karbohydratreduserte diettene, var en objektiv forklaring og vitenskapelig udogmatisk vurdering for tyske forbrukere mer enn ventet. Tross alt har dette temaet vært diskutert i USA og England i flere år. I så henseende var engasjementet til Focus prisverdig. Min sennep på dette:

Resultatet er imidlertid fullt av feil og irriterende «gamle hatter». Den mest ubetydelige feilen kan være at Robert Atkins ble Richard Atkins. Det er også feil at han fant opp fett-protein-dietten. Lenge før Atkins, for eksempel, advarte legen Wolfgang Lutz fra Østerrike mot å spise for mye karbohydrater og anbefalte mer fett (inkludert mettede fettsyrer) og protein. Boken hans «Leben ohne Brot», en av de smarteste ernæringsbøkene jeg noen gang har lest, ble imidlertid ignorert eller diskreditert av de etablerte ernæringsekspertene i flere tiår – uten å kunne gi noen solid bevis mot Lutz' erfaringer.

Les mer

Omsetningen i gjestfrihet i april 2004 var 0,4 % lavere enn april 2003

Den negative trenden har fortsatt siden introduksjonen av euroen

I april 2004 var omsetningen i gjestfrihetsbransjen i Tyskland nominelt 0,3 % høyere og reelt 0,4 % lavere enn i april 2003. Mens overnattingsleverandørene økte, fortsatte restaurantene nedstigningen. Etter kalender- og sesongjustering av data sammenlignet med mars 2004, nominelt 0,4 % mer og reelt 0,3 % mindre
avviklet.

I 2004. tertial 1,0 omsatte bedriftene i hotell- og serveringsbransjen 1,6 % mindre nominelt og XNUMX % reelt enn i samme periode året før, og har derfor tapt mye omsetning siden introduksjonen av euroen.

Les mer

Utvidelse av Neptun Feinkost er finansiert

minister dr Backhaus overleverte godkjenningsmeldingen til Neptun Feinkost GmbH & Co. KG i Waren - investering sikrer og moderniserer beliggenhet - reserver fortsatt i det industri-interne samarbeidet

Da grunnsteinen ble lagt for nødvendig utvidelse av produksjonslokalene ved Neptun Feinkost GmbH & Co. KG for nesten nøyaktig to måneder siden, ble matministeren, Dr. Till Backhaus anerkjente engasjementet til den nye investoren og det tradisjonelle selskapet fra Hamburg. – Dette vil sikre Waren-tomta, som har blitt utvidet de siste årene med betydelig økonomisk støtte fra staten og vil sysselsette mer enn 100 personer i fremtiden, understreket han.

Les mer

Lavere etterspørsel etter kjøtt enn i 2003

Tyrkia taper betydelig - ost fortsetter å vokse i popularitet

I følge undersøkelser fra GfK, foreningen for forbrukerforskning i Nürnberg, var den private etterspørselen etter kjøtt (ferskt og dypfryst) i første kvartal i år 2,1 prosent lavere enn året før. Dette skyldtes først og fremst svinekjøtt, som var 4,8 prosent mindre etterspørsel enn året før. Rent biff økte derimot med 0,8 prosent. Etterspørselen etter blandet storfe- og svinekjøtt bidro avgjørende til forbedringen av kjøttbalansen. Dette segmentet, dominert av blandet hack, vokste hele 15,4 prosent. Hvis man regner halvparten av det blandede segmentet for storfekjøtt og halvparten for svinekjøtt, forbedres kvartalsbalansen for storfekjøtt til pluss 4,4 prosent og for svinekjøtt til minus 3,4 prosent. I mellomtiden gir mars-tallene, ned bare 0,5 prosent, håp om at forbrukerne gradvis vil gi opp motviljen.

Fjærfekjøtt startet 4,3 med et minus på 2004 prosent. Mens kyllinger er omtrent på samme nivå som i fjor, har etterspørselen etter kalkuner falt betydelig med 10,7 prosent.

Les mer

Nyt kjøtt på "godt tysk"

TmV1ZSBDTUEtQnJvc2Now7xyZSBtaXQgc2NobWFja2hhZnRlbiBXdXJzdCAmIFNjaGlua2VuLVJlemVwdGVu

Salami, Mettwurst eller Teewurst. Tyskland har det største utvalget av pølsetyper, som er kjent over hele verden for sin umiskjennelige smak og høye kvalitet. Den nye brosjyren "Pølse- og skinkeoppskrifter" fra CMA Centrale Marketing-Gesellschaft der Deutschen Agrarwirtschaft mbH vekker appetitten på en rekke typiske nasjonale retter og regionale spesialiteter som gir forretter, salater og buffeer et spesielt preg. I tillegg finner forbrukerne ut hva for eksempel råpølser, kokte pølser eller aspic er laget av og hvilke særtrekk som skiller dem. «Vårpølsesalat», «Salat med kokt skinke» eller «Mettwurst potetsuppe».

Den 24 sider lange brosjyren viser mange smakfulle retter og oppfordrer deg til å lage mat og nyte dem. Det er variasjonen som teller: Pølse- og skinkevarianter er tilgjengelige i et bredt utvalg av smaker. Hver av dem forsyner kroppen vår med viktige næringsstoffer, vitaminer, mineraler og sporstoffer. Fettinnholdet i lokale pølser har falt med i snitt 25 prosent de siste årene.

Les mer

Miller etterlyser overgangsordninger for slaktepremier

For å avverge et massivt fall i storfekjøttprisene og store inntektstap for storfeprodusenter ved slutten av året, har landbruksminister Josef Miller tatt til orde for en overgangsordning for slaktepremien og spesialpremien for hannfe.

Ifølge eksperter vil EUs slutt på premieordningen ved utgangen av 2004 føre til en økning i slakting og et overtilbud på kjøttmarkedet i desember. I et brev til forbundslandbruksminister Renate Künast ba han derfor forbundsregjeringen om å appellere til EU-kommisjonen om forlengelse av fristen til slutten av februar. Bønder kan også motta premie for storfe som når slaktemodenhet da. Ifølge Miller vil dette være et insentiv til ikke å slakte dyrene for tidlig. Dette ville i det minste noe utjevne det fryktede overtilbudet på slutten av året.

Les mer

Biffmerking - indikasjon "Bison" ingen frivillig merking

Federal Ministry for Consumer Protection, Food and Agriculture (BMVEL) har bekreftet overfor VDF (Association of the Meat Industry) at merket "Bison" kan brukes til salg av bisonkjøtt, uten at dette anses som en frivillig erklæring i sammenheng med merking av biff. Angivelsen "bison" er til og med obligatorisk, siden i henhold til andre lovbestemmelser skal dyrearten som kjøttet kommer fra, angis. Bisonkjøtt tilhører, i likhet med annet storfekjøtt, KN-kode 0201 og 0202 når det gjelder tolltariffer og må derfor overholde reglene for merking av storfekjøtt i forordning 1760/2000. Zoologisk sett er bisonen (og den europeiske visenten) en egen dyreart. Derfor er indikasjonen "Bison" ikke sammenlignbar med en indikasjon på rasen (f.eks. Limousin, Angus), som representerer en frivillig indikasjon i betydningen av biffmerking og for hvilken et frivillig system i henhold til artikkel 16 i forordning 1760/2000 skal søkes om.

Hvis «bison» var en frivillig indikasjon, ville dette ha betydd at import fra for eksempel Canada ikke kunne blitt gitt denne informasjonen for øyeblikket. Bruk av frivillig informasjon for storfekjøtt fra tredjeland forutsetter at tredjelandet har fått godkjenning fra EF-kommisjonen for bruk av den aktuelle informasjonen. Så langt har dette ikke skjedd for noe tredjeland for indikasjonen bison.

Les mer

Forhåndsvisning av slaktfemarkedet i juli

Priser over forrige års nivå

Prisene på det tyske slaktefemarkedet vil utvikle seg inkonsekvent de kommende ukene: Svakheter er forutsigbare for ungokser, mens kyr og griser i utgangspunktet vurderes som stabile til faste; mot slutten av måneden kan imidlertid heller ikke her utelukkes små reduksjoner. Priskurven for slaktekalver forventes å peke klart nedover. Uten unntak vil imidlertid produsenter for slaktefe oppnå høyere priser i juli enn for ett år siden. Unge okser med tendens til svakhet

Etterspørselen etter storfekjøtt vil fokusere på grillvarer og stekeprodukter, mens skjær til produksjon av kjøttdeig fortsatt bør være etterspurt. Resten av sortimentet vil imidlertid være vanskelig å få ut på markedet. I tillegg bør påvirkningen fra sommerferien med kjernetid i august være merkbar allerede i juli, siden lagring i skjære- og foredlingsbedrifter vil være innenfor svært snevre rammer i påvente av fallende etterspørsel i ferieperioden. Behovet til slakteriene er derfor tilsvarende lite.

Les mer

Smågrismarkedet drar nytte av griseprisen

Forrige års nivå er overskredet

På grunn av den eksepsjonelle hetebølgen sommeren 2003 var tilgangen på smågris i hele EU de første månedene av 2004 litt lavere enn året før. Ettersom slaktegrisprisene steg, ble også smågrisene priset høyere fra uke til uke. Fra begynnelsen av året til slutten av mars steg gjennomsnittsprisen for en smågris på 25 kilo i Tyskland med 13,50 euro og nådde 50 euro. Den svake prisen på slaktegrismarkedet og den sesongmessige økningen i tilbudet førte imidlertid til at smågrissalget gikk ned igjen, noe som ikke er uvanlig i andre og tredje kvartal av året. De siste ti årene har smågrisprisene falt med i snitt 17 euro mellom mars og september.

Det har imidlertid blitt observert en kraftig prisøkning på EUs slaktegrismarked i flere uker nå. Dette er ikke helt uventet, da bransjeeksperter en stund hadde påpekt at sommervarmen 2003 ville føre til redusert tilgang på slaktegris i andre kvartal 2004. Faktisk er tilgangen på slaktegris for tiden begrenset over hele Europa. Samtidig har etterspørselen vist den etterlengtede stimulansen i noen uker nå, ettersom det varmere været har markert starten på grillsesongen. Med et lite tilbud og mer livlig etterspørsel var veien klar for at prisene kunne stige.

Les mer

Mer kylling for timelønn

De siste årene har det vært fallende priser

Med timelønn har tyske forbrukere igjen råd til mer kyllingkjøtt. I 2003 kunne for eksempel en industriarbeider kjøpe 8,7 kilo frosset kyllingkjøtt for én times bruttolønn, som var rundt 860 gram mer enn i 2002 og til og med rundt 1,4 kilo mer enn i 2001. Hovedårsaken til denne utviklingen er fall i konsumprisene og ikke lønnsøkninger for arbeiderne. Det motsatte var tilfellet fra begynnelsen av 1970-tallet til midten av 1990-tallet. På den tiden var lønningene stigende, men butikkprisene var på et ganske stabilt nivå.

I 2003 var fjørfeprisene i den tyske detaljhandelen generelt preget av en tydelig nedadgående trend, som begynte i andre halvdel av 90-tallet. Den eneste uteliggeren var 2001, som ble dominert av BSE-krisen på storfekjøttmarkedet og førte til en boom i etterspørselen etter fjørfe. I snitt i 2003 måtte lokale forbrukere bare betale 1,77 euro for et kilo frosset kyllingkjøtt, som var 15 cent mindre enn i 2002 og 25 cent mindre enn i 1996. Ferske stekte kyllinger var heller ikke så dyre i fjor, i gjennomsnitt , var kiloprisen 3,35 euro, mot 3,56 euro i 2002 og 3,46 euro i 1996. Kyllingkoteletter kostet i snitt 7,91 euro per kilo på butikknivå, mot 8,51 euro i året 2002 og 8,89 euro i 1996. kjøp av kalkunkjøtt ble også billigere for tyske statsborgere i 2003, i gjennomsnitt til 7,76 euro, sammenlignet med 7,87 euro i 2002 og 8,56 euro i 1996.

Les mer