39. Kulmbacher-uke

Allerede i 1968 oppnådde slaktekyllinger en levendevekt på 2 kg innen 2 måneder med et fôromsetningsforhold på 1:2 (SCHOLTYSSEK, 1968, 1969). Allerede den gang advarte Scholtyssek om ikke å forkorte oppfeingsperioden ytterligere fordi de eldre dyrene hadde bedre ømhet og bedre slakteverdi. FLOCK (1977) og FLOCK og LEITHE (1986) nevner en genetisk forkorting av oppfeingsperioden med 2,5 % per år, dvs. med rundt 1 dag per år.

De viktigste seleksjonsegenskapene hos slaktekylling er: vekstevne, fôromsetning, overlevelsesgrad, balanse, konformasjon og slaktkvalitet. En genetiker forstår slaktekvaliteten som slakteutbytte, andelen verdifulle kutt samt hudfarge og fasthet. Siden dette er en industriproduksjon, har oppfeingsperioden blitt kontinuerlig forkortet, samtidig som den samme levendevekten er opprettholdt og fôromsetningen er forbedret. Både oppdrettere og fjørfeslakterier drar nytte av disse fordelene. Slaktekyllingene slaktes i dag når de er under 5 uker gamle med en levendevekt på ca 1,8 kg, et fôromsetningsforhold på 1:1,6 - 1,7 og en tapsprosent på 3 - 5 % (kortoppfeding). Alternativt holdes slaktekyllinger også som langfekte, hvor saktevoksende raser brukes.

1.   0 kommentar
2.   902 ganger vist

39. Kulmbacher-uke

Ekspertundersøkelsen om risikoaspekter ved kjøttproduksjon ble gjennomført i 2002/2003. 40 eksperter (fra praksis, administrasjon, etterforskningskontorer, vitenskap) deltok i undersøkelsen. Prosedyren ble gjennomført i to faser: Etter å ha besvart et skriftlig spørreskjema (fagområder: fôr 23 spørsmål, landbruk 21 spørsmål og slakting/skjæring 23 spørsmål), ble halvparten av ekspertene (n = 19) intervjuet muntlig i utvidet form. Kun utvalgte resultater er rapportert i denne studien. – Det ble angitt et spesifisert risikobegrep for etterforskningen. Risikoer bør defineres som: reelle eksisterende risikoer, risikoer som faktisk ikke representerer en fare for kjøttproduktet, men som blir sett på som en risiko av forbrukeren og påvirker deres forbruksatferd frem til og med unngåelse av produktet (unngåelsesatferd).

Et punkt anses som kritisk og vil bli tatt med i studien hvis:

1.   0 kommentar
2.   796 ganger vist

39. Kulmbacher-uke

Den 16. juli 2003 la kommisjonen i Brussel frem et forslag til forordning om ernærings- og helsepåstander om næringsmidler (2003/0165 [COD]). Dette brøt ny mark. Til dags dato har helsepåstander på mat blitt brukt svært forsiktig i Europa, i motsetning til Japan eller USA. Ernæringsmerking på frivillig basis har vært mulig siden direktiv 90/496/EØF av 24.9.1990. september 2. Der ble det definert XNUMX alternativer for merking i standardiserte former: type og mengde energi, protein, karbohydrater, fetttype og energimengde, protein, karbohydrater (sukker), fett (mettede fettsyrer), natrium eller Salt og fiberinnhold

Vitamin- og mineralinnhold er mulig hvis de har betydelige proporsjoner. Kolesterol og enumettede og flerumettede fettsyrer kan også listes opp. De mer omfattende forslagene ble trolig nødvendiggjort av de funksjonelle matvarene som reklamerer for helsepåstander og som kommer på markedet.

1.   0 kommentar
2.   1032 ganger vist

Den 29. april arrangerte GSF - Forskningssenter for miljø og helse, med støtte fra det bayerske statsdepartementet for miljø, helse og forbrukerbeskyttelse, konferansen "Ernæring og helse - spiser vi oss selv syke?" i Würzburg. Til tross for stort sett tomme kasser, reiste over 80 representanter fra kommunale og kommunale helsemyndigheter og departementer, klinikker og ernæringsrådgivning samt fra helse- og forbrukervernpolitikken til Würzburg for konferansen. Arrangementet ble arrangert av FLUGS - spesialistinformasjonstjenesten for biovitenskap, miljø og helse ved GSF forskningssenter. Forelesninger og diskusjonsrunder presenterte de siste forskningsresultatene om et bredt spekter av sammenhenger mellom ernæring og helse. I første del av konferansen presenterte representanter fra universiteter, spesialistklinikker og forskningsinstitusjoner aktuelle funn innen områdene barnehelse og ernæring samt overvekt og dens konsekvenser. Den andre delen av arrangementet fokuserte på den til tider dramatiske økningen i matinfeksjoner i Tyskland, kvaliteten på økologisk og konvensjonelt dyrket mat samt ferdige produkter og deres helsemessige betydning.

Departementer, myndigheter og rådgivende institusjoner er med god grunn opptatt av temaet ernæring og helse: «Også i Tyskland har sykelig overvekt eller fedme nå epidemiske proporsjoner på tvers av alle aldersgrupper og øker alarmerende, spesielt blant barn og unge. " sier prof. Hans Hauner, direktør for Else Kröner-Fresenius senter for ernæringsmedisin ved det tekniske universitetet i München. Konsekvensene av denne utviklingen er forutsigbare: Det tyske helsesystemet forventer en drastisk økning i kostholdsrelaterte sykdommer, som allerede inntar topplasseringene blant utbredte sykdommer: diabetes type 2, sykdommer i hjerte- og karsystemet eller muskel- og skjelettsystemet. Med tanke på de beskjedne terapeutiske suksessene så langt og negative erfaringer fra forebyggende studier, etterlyste Hauner på konferansen en bred sosial innsats fra alle aktører, inkludert de fra helsepolitikken, skoleverket og næringsmiddelindustrien, for i det minste å stoppe den negative trenden i denne utviklingen.

1.   0 kommentar
2.   779 ganger vist

Konserverende effekt oppdaget for kjøttprodukter

Knuste rosiner kan brukes som konserveringsmiddel i kjøttproduksjonen og kan muligens erstatte det tidligere brukte herdesaltet natriumnitritt, har amerikanske forskere ved Oregon State University funnet ut. Forskning viste at knuste rosiner undertrykte veksten av patogene bakterier som Escheria coli, Staphylococcus aureus og Listeria monocytogenes i biffpreparater. Multiplikasjonen av mikroorganismene hemmes av det høye sukkerinnholdet og fruktsyrene i de tørkede fruktene.

Amerikanske forskere kom på ideen om å bruke rosiner som en konserverende ingrediens i biffpreparater fordi mange mennesker liker tekstur og smak. Et annet teknologisk plusspunkt for tørket frukt: Deres høye innhold av antioksidante ingredienser reduserer dannelsen av uønskede smaker som ellers oppstår på grunn av oksidasjonsprosesser og når de harskner.

1.   0 kommentar
2.   817 ganger vist

Filmen viser kjøttets reise fra produksjon over slakting, skjæring og foredling til kjøkkenet. Hvordan holdes og fetes griser, storfe, fjørfe, inkludert dåhjort, hvordan produseres økologisk kjøtt, hva inkluderer merkevareprogrammer, hva skjer i et såkalt kjøttsenter og hvordan fungerer et mattilsynskontor. Dette er bare noen få spørsmål som filmen utforsker åpent og omfattende. Filmen er rettet mot den interesserte forbrukeren. I tillegg egner den seg godt til undervisning ved allmenn- og fagskoler.

hjelpevideo «Kjøtt og kjøttprodukter»
ca 30 minutter, best.nr. 61-8529, ISBN 3-8308-0405-9, pris: €18,00 pluss porto og emballasje mot faktura

1.   0 kommentar
2.   771 ganger vist

Kjøteksporten økte igjen

Frankrikes eksportører solgte betydelig mer kjøtt til utlandet i 2003 enn året før. Eksporten av husdyr og kjøtt (unntatt innmat, fjørfe, kaniner og vilt) utgjorde i underkant av 1,21 millioner tonn i slaktevekt, som var 6,9 prosent mer enn i 2002.

Eksporten fra storfesektoren har økt betydelig; Her var det en økning på 13,8 prosent til 566.100 tonn. Økningen skyldes først og fremst økningen på 33 prosent i kjøtteksporten. Det var kun en økning på én prosent i levende storfe til slakte, og eksporten av kalver gikk til og med litt ned. Rundt 95 prosent av storfekjøtteksporten gikk til andre EU-medlemsland, og brorparten gikk til Italia og Hellas.

1.   0 kommentar
2.   704 ganger vist

Forbrukerprisene høyest i Storbritannia

Prisgapet i EU vil øke betydelig med tiltredelsen av ytterligere ti europeiske land 1. mai. Ifølge Federal Statistical Office var forbrukerprisene i mars 2004 i Storbritannia, for tiden det dyreste medlemslandet, rundt en tredjedel høyere enn i Luxembourg, hvor forbrukerne kunne handle billigst innenfor det tidligere EU. Prisnivået i de ti tiltredelseslandene var gjennomgående lavere, i noen tilfeller til og med betydelig. Men det er store forskjeller der: Forbrukere på Kypros måtte for eksempel bruke omtrent en tredjedel mer på levekostnadene enn forbrukere i Polen.

Prissammenligningene av Federal Statistical Office ble samlet inn i hovedstedene i det utvidede EU. Ifølge dette var livet i Luxembourg 1,8 prosent billigere enn i Berlin, 1,4 prosent billigere i Madrid og 1,2 prosent billigere i Lisboa. I hovedstedene i alle andre tidligere medlemsland var imidlertid levestandarden dyrere enn i Berlin: i Wien med 5,8 prosent, i Paris med 15,0 prosent og i London med 28,0 prosent. De billigste stedene å handle i mars i år var Warszawa og Praha, som var henholdsvis 28,1 prosent og 27,3 prosent billigere enn i den tyske hovedstaden.

1.   0 kommentar
2.   700 ganger vist

I Nederland falt salget av poteter, frukt og grønnsaker fra økologisk landbruk med to millioner euro til 2003 millioner euro i 112 sammenlignet med året før. Dette er det foreløpige resultatet av statistiske undersøkelser fra den nederlandske organiske paraplyorganisasjonen Platform Biologica. Salgsmarkedsandelen for denne produktgruppen falt med 0,2 prosentpoeng til 3,7 prosent. I følge den nederlandske arbeidsgruppen for utvikling av det økologiske markedet er viktige årsaker til denne utviklingen lavere disponibel inntekt for nederlandske forbrukere og prispåslagene for økologiske produkter sammenlignet med konvensjonelle varer.

Imidlertid økte det totale organiske salget i Nederland med 2003 prosent til 6,5 millioner euro i 392. Supermarkedene økte salget med rundt 2,2 prosent til rundt 184 millioner euro. Det betyr at deres markedsandel falt med ett prosentpoeng til rundt 47 prosent etter tidligere økninger i fjor. Naturkostbutikker, helsekostbutikker og økologiske slakterbutikker økte salget med rundt 2,8 prosent til 149 millioner euro. Likevel ble det også her et tap av markedsandel på ett prosentpoeng til rundt 38 prosent. Derimot økte salget i cateringbransjen så mye, opp 16,7 prosent til rundt 58 millioner euro, at deres markedsandel økte med to prosentpoeng til rundt 15 prosent.

1.   0 kommentar
2.   806 ganger vist

FNL: Forslag til nye EU dyretransporttider strikket med varm pinne

Sustainable Agriculture Promotion Association (FNL) i Bonn beskrev feilen i EU-forhandlingene om standardisering av dyretransportforskrifter i landene i EU som egentlig ikke overraskende.

I følge ordene til FNLs administrerende direktør Dr. Ifølge Jürgen Fröhling mislyktes EU-kommisjonens forslag om å forkorte transporttidene blant annet fordi den ble «strikket med en varm pinne». Transporttidene i utkastet var definert på tvers av alle dyrearter og kontrollbetingelsene var formulert altfor kompliserte. "Det gir rett og slett ingen mening å foreskrive de samme transportforholdene for kyllinger som for eksempel hester," sa Fröhling. Dette er heller ikke i ånden til en dyreartsvennlig tilnærming. FNL beklager i utgangspunktet at en ny regulering av dyretransport i utgangspunktet er blitt langt unna med forhandlingsbruddet. Organisasjonen legger til grunn at spørsmålet ikke skal diskuteres igjen før om minst to år. Dette betyr at en mulighet til å regulere et viktig dyrevelferdsproblem enhetlig over hele Europa og forbedre dyrevelferden ikke ble utnyttet. I denne sammenheng påpekte FNL at dyretransport i Tyskland har vært begrenset til åtte timer siden 1999. "Slakte- og avlsdyr må ikke lide av stress som kan unngås," sa Fröhling. Derfor, i tillegg til å begrense og harmonisere transporttider innenfor Europa, tar FNL blant annet til orde for regelmessige dyreartsspesifikke pause-, fôrings- og vanningsintervaller samt et spesielt kompetansebevis for transportsjåføren.

1.   0 kommentar
2.   897 ganger vist

I et intervju med Vieh und Fleisch Handelszeitung (VfZ), administrerende direktør for Bestmeat Group, Dr. Uwe Tillmann, i utgaven av 27. april 2004 også om merkevareprogrammer. VfZ ønsket å vite om de merkede kjøttprogrammene ville fortsette i de enkelte selskapene.

Dr. Tillmann sa klart og tydelig at dette bare ville være tilfelle hvis det var verdt det. Det ville ikke gi noen mening å kjøre forseggjorte merkede kjøttprogrammer uten å legge igjen noe på bunnlinjen. Det kan ikke være slik at merkevareprogrammer kun drives for å generere følgende: enorm innsats fra bondens side, betydelige kostnader til programspesifikk sertifisering og høyere kostnader ved slakteriet. Til syvende og sist inkluderte denne gruppen også kjøperne som ikke ville være i stand til å håndheve de høyere prisene for kjøttet produsert på denne måten når det ble videresolgt og til slutt ville presse ned prisen på slakteriet.

1.   0 kommentar
2.   681 ganger vist