Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Sesongmessig stille etterspørsel
Tilgangen på slaktekalver var ikke spesielt stor i juli. Dette ble motvirket av en sesongmessig stille, men likevel jevn etterspørsel fra slakteriene. Utbetalingsprisene til slakteselskapene hadde en tendens til å ligge fastere i midten av måneden, men falt igjen mot slutten av måneden.
På kjøpsnivået til postordreslakteriene og kjøttvarefabrikkene var det vektede føderale gjennomsnittet for slaktekalver som ble fakturert med fast sats 4,28 euro per kilo slaktevekt i juli, ifølge en foreløpig oversikt, som var én cent mindre enn i forrige måned. Juli 2003-nivået ble dermed overskredet med 30 cent.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Fra 1. oktober 2004 vil Swedish Meats, Sveriges bestselgende slakteri- og kjøttvarekonsern, håndtere størstedelen av sine utenlandsleveranser via sin danske konkurrent Danish Crown, som i dag er verdens ledende kjøtteksportør. Begge selskapene ble enige om dette i begynnelsen av juli som del av en samarbeidsavtale.
Følgelig vil det svenske konsernet fra begynnelsen av oktober kun eksportere bearbeidede «Scan»-merkede kjøttprodukter på egen hånd. Størstedelen av dette går til de britiske øyer, hvor konsernet driver datterselskapet Scan Foods UK med relativt god suksess.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
DAT-SCHAUB overtar tysk produsent av naturtarm
DAT-SCHAUB har kommet til enighet med den tidligere eneeieren av DIF/Küpers Group - en tysk produsent av naturtarm - om kjøp av alle aksjer i selskapet fra 1. august 2004.
Til nå har DAT-SCHAUB kun hatt begrensede aktiviteter på det svært viktige tyske markedet. Derfor ønsket DAT-SCHAUB å styrke sin posisjon i dette markedet ved å kjøpe DIF/Küpers-gruppen av selskaper med hovedkontor i Wietmarschen i Nordrhein-Westfalen.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Voorlichtingsbureau Vlees inviterte til 5. Berlinrunde
1. mai 2004 ble den hittil mest omfattende utvidelsen av EU fullført. Samfunnet vokste med ti nye medlemmer, hvorav åtte er i Øst-Europa. Disse landene er preget av jordbruk og bringer i tillegg til rundt 70 millioner mennesker også rundt 10 millioner storfe og nesten 29 millioner griser til EU. Hvordan vurderer kjøttindustrien og handelen i de gamle EU-landene denne situasjonen? Hvor er mulighetene og hva er truslene? Informasjonskontoret til den nederlandske kjøttindustrien så på disse spørsmålene og fremhevet de ulike aspektene ved utvidelsen østover av EU som en del av den 5. Berlin-runden.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Miller støtter opprinnelsesbeskyttelse
Swabian Maultaschen skal plasseres under beskyttelse i hele Europa som en "beskyttet geografisk indikasjon" (PGI). Det bayerske landbruksdepartementet støtter også søknaden fra "Schwäbische Maultaschen"-beskyttelsesgruppen fra Ditzingen i Baden-Württemberg om oppføring i det europeiske registeret. En grenseoverskridende opprinnelsesbeskyttelse vil ikke bare beskytte schwabiske kulturgoder fra imitatorer fra hele verden, men også sikre konkurransefortrinn til innenlandske produksjonsbedrifter, fastslår landbruksminister Josef Miller. I følge den schwabiske ministeren er Maultaschen en integrert del av schwabisk matkultur. Landbruksdepartementet har i mellomtiden levert sin godkjenning av spesifikasjonen til det tyske patent- og varemerkekontoret i München.
Siden 1992 kan opprinnelsesbetegnelser for mat og landbruksprodukter beskyttes mot misbruk i hele EU i henhold til forordning (EEC) 2081/92. I Bayern er 15 produkter allerede registrert som beskyttede opprinnelsesbetegnelser (PUB) eller beskyttede geografiske betegnelser (PGI). – Dette setter oss øverst på listen i Tyskland, sa ministeren. I tillegg til "Swabian Maultaschen", er for tiden tolv andre typiske regionale spesialiteter i registreringsprosessen, for eksempel "Münchner Weißwurst", "Schrobenhausener Spargel" eller "Aischgrüner Karpfen".
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Inkonsekvent prisutvikling
Tilgangen på slaktefe var relativt lav i juli; Spesielt de lokale slakteriene hadde begrenset tilgang på kyr til slakt. Med tanke på den hastende kornhøstingen og annet feltarbeid var slakternes donasjonsvilje lav. Til tross for den svært rolige storfekjøtthandelen på grunn av høytidene, måtte slakteriene gradvis betale høyere priser for å få tak i nok dyr. Dette gjaldt spesielt for ungokser, mens utbetalingsprisene for slaktefe hos hunner endret seg lite i løpet av måneden. Det var først mot slutten av juli at det kunne håndheves litt høyere krav til slaktekyr.
På innkjøpsstadiet fra postordreslakterier og kjøttvarefabrikker mottok bøndene to cent mer enn forrige måned for unge okser i kjøtthandelsklasse R3 i juli til 2,52 euro per kilo slaktevekt. Den sammenlignbare forrige års verdi ble overskredet med 23 cent. Det veide føderale gjennomsnittet for klasse R3 kviger var 2,45 euro per kilo, som i forrige måned, men det var 14 cent mer enn for ett år siden. I motsetning falt gjennomsnittsprisen for klasse O3-kyr med tre øre i juli til 2,02 euro per kilo slaktevekt. Det var imidlertid 23 cent høyere enn for ett år siden.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Innkjøpsmengder av kyllingkjøtt har økt
Lokale forbrukere kjøpte mer kyllingkjøtt de første seks månedene i år enn for ett år siden, og de sparte på kalkunkjøtt. Som et resultat økte det totale kjøp av fjørfe kun med rundt én prosent til 163.000 XNUMX tonn, ifølge data fra GfK-husholdningspanelet på oppdrag fra ZMP og CMA. Kylling utgjorde nesten tre fjerdedeler av varene som ble markedsført.
Private husholdninger kjøpte til sammen nesten 2004 tonn kylling i første halvår 117.000, rundt tre prosent mer enn for ett år siden. Ferske kyllingdeler registrerte spesielt store økninger, og økte med nesten fire prosent til 46.000 tonn. Forbrukerne var heller tilbakeholdne med å kjøpe hele ferske kyllinger: Med nesten 11.000 2004 tonn kjøpte de omtrent seks prosent mindre i første halvår av XNUMX enn året før.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Tysk teindustri fornøyd med regnskapsåret
Te er fortsatt den mest konsumerte drikken i verden etter vann. Luksusproduktet er også veldig populært blant tyske forbrukere. Som den tyske teforeningen melder, var det totale forbruket av grønn og svart te i fjor 18.697 tonn, mot 18.512 tonn, like over forrige års nivå. Dette tyske temarkedet holder seg derfor stabilt på et høyt nivå med én prosent vekst i det ganske vanskelige markedsmiljøet for "varme drikker".
Hovedårsaken til denne suksessen er produktets allsidighet: Takket være variasjonen tilbyr te forbrukerne individuelle nytelsesopplevelser for enhver smak og anledning. I tillegg blir sunne tilleggsfordeler med mat stadig viktigere. Mange vil ikke lenger bare kose seg, men vil også bevisst gjøre noe for kropp og sjel. "Spesielt te tilbyr de optimale forholdene her. Tallrike studier viser at svart og grønn te har positive effekter på helsen. Forbrukerundersøkelser bekrefter at helseaspekter også spiller en viktig rolle ved kjøp av disse teene. Og: når den nytes rett har te ingen kalorier ," forklarer Jochen Spethmann, styreleder i den tyske teforeningen, berømmet teens gode markedsposisjon.
I følge undersøkelser fra Ifo Institute drakk hver tysk statsborger i gjennomsnitt 2003 liter te i 26. Markedsfordelingen av svart og grønn te har stabilisert seg de siste to årene: svart te er den ubestridte nummer én med en andel på 81,0 prosent, grønn te vinner ett prosentpoeng og har nå en markedsandel på 19 prosent. Hurtigversjonen av løs te er fortsatt populær: forbrukere kjøper rundt 40,0 prosent av grønn og svart te i teposer. Det økologiske tesegmentet er stabilt med en salgsandel på 2,1 prosent.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Fôr er billigere enn i juni, men betydelig dyrere enn i fjor
Ifølge Federal Statistical Office var indeksen for engrossalgspriser 2004 % høyere i juli 3,9 enn året før. Dette var den sterkeste økningen fra år til år siden desember 2000 (+4,3 %). I juni 2004 og mai 2004 var de årlige endringsratene henholdsvis +3,5 % og +3,6 %. Sammenlignet med juni 2004 steg engrosprisindeksen med 0,2 %.
I juli 2004 steg engrosprisene for malm, jern, stål, ikke-jernholdige metaller og halvfabrikata (+ 27,4 %), tobakksvarer (+ 14,3 %), korn, frø og dyrefôr spesielt kraftig sammenlignet med året før. (+ 9,2 %) og med fast brensel og petroleumsprodukter (+ 9,1 %). Derimot falt engrosprisene for farmasøytiske produkter og medisinsk utstyr med 6,7 % og kontormaskiner med 4,7 % sammenlignet med året før.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Kjøtt og meieriprodukter billigere
Som Federal Statistical Office rapporterer, steg konsumprisindeksen for Tyskland med 2004 % i juli 2003 sammenlignet med juli 1,8. Sammenlignet med juni 2004 økte indeksen med 0,3 %. Anslaget for juli 2004 basert på resultatene fra seks føderale stater ble dermed bekreftet. I mai og juni 2004 var den årlige endringstakten henholdsvis +2,0 % og +1,7 %.
Prisutviklingen på mineraloljeprodukter i juli hadde en merkbar innvirkning på inflasjonen: uten fyringsolje og brensel ville den årlige endringstakten vært +1,5 %. Lett fyringsolje steg i pris med 2003 % sammenlignet med juli 17,2, og drivstoffprisene steg med 8,2 %. Råolje hadde også en prisøkende effekt på kort sikt: brensel og lett fyringsolje kostet 1,8 % og 4,7 % mer enn forrige måned. Uten å ta hensyn til petroleumsprodukter ville konsumprisindeksen økt med 2004 % fra juni til juli 0,2.
Skrevet av Thomas Pröller, kjøtt-n-mer på , publisert i arkiver
Prisene stiger
Tilgangen på slaktegris var nokså begrenset i juli sammenlignet med etterspørselen fra slakteriene. De tilbudte mengdene kunne derfor plasseres hos slakteriene uten store problemer. Prisene som ble betalt for slaktedyr stabiliserte seg frem til midten av måneden, og i andre halvdel av måneden lå de stabilt på det nådde nivået. Handelen med svinekjøtt forble uten varig stimulans de første ukene av juli på grunn av været, interessen økte bare litt mot slutten av måneden.
Prisene for slaktegriser i kjøtthandelsklasse E steg med ytterligere syv cent i månedlig gjennomsnitt til 1,54 euro per kilo slaktevekt; Dette betydde at tilbyderne fikk 25 øre mer enn for ett år siden. I gjennomsnitt for alle handelsklasser E til P kostet griser 1,50 euro per kilo, som var åtte øre mer enn i juni og 26 øre mer enn for ett år siden.
